Dagen jeg har gruet meg til i 13 år

[AnonymBruker]

Hei! Har en 13 år gammel Golden Retriever som jeg  begynner å merke forskjellige ting med. Har gruet meg fælt til denne dagen, har hatt hun siden jeg var 14 år selv.
Hun elsker fortsatt å ut på tur selv om turene er kortere og trenger smertestillende slik at hun ikke har slitasjer i ledd. Har alltid vært veldig aktiv hund så det finnes endel energi igjen tross for at bakbeina henger litt etter. Prøver å nyte alderdommen med henne, men ønsker å være realistisk selv om det er helt jævli å skulle avgjøre hennes siste dag.
 

Hun har bæsjet inne mer den siste tiden. Har forhøret meg med veterinær tidligere at eldre hunder har dårligere fordøyelse slik at det går saktere før avføring kommer ut. Har derfor vært obs på dette, gått litt lengre turer og vært lengre ute. Nå varsler hun ikke om at hun vil ut som hun pleier, men bare setter seg ned på gulvet. Synes det er så vanskelig når hun har så mye lyst og glede ellers, men hun blir jo ikke yngre så vet dagen vil komme. Andre som ser henne mer sjeldent sier hun ser gammel ut, er også redd jeg blir blind når jeg ser henne hver dag. Har også fått hørt av veterinær at jeg må tenke på at hunden skal ha flere gode enn dårlig dager. Som jeg ser det nå har hun flere gode dager, ønsker å ut hver dag selv om det ikke går like fort lenger. Men jeg ser også at musklaturen forsvinner og at hun blir svakere.  
 

Det vanskeligste med alt er å velge en dato. Jeg ønsker at veterinær kommer hjem til oss og at det skjer fredfullt. Jeg får meg ikke til å finne en dato, ska vi vente ei uke, to uker eller en måned. Kommer til å være i sorg lenge før.. 

 

noen med tips til å gjøre dette mest på en skånsom måte? Trist blir det jo uansett..🥲

Anonymkode: 6ebd2...48d

[AnonymBruker]

Det er alltid veldig trist, føler med deg. Tenker du burde sette dato så snart som mulig nå som valget er tatt. Det er veldig stor sannsynlighet for at tilstanden til hunden forverres veldig raskt, og da blir det ikke veterinær hjem slik du hadde tenkt isåfall (men altså avliving akutt hos veterinær). 

Anonymkode: f3aaf...71f

[Troyamin]

Føler med deg❤️ 

Det som kan hjelpe litt, er å tenke på det praktiske rundt det å måtte avlive. Du har valgt å avlive hjemme. Lag et fint, lite hjørne med myke tepper. Kanskje sett på rolig musikk, sånn at en slipper den vonde stillheten som kan oppstå. Tenk gjennom hva du vil gjøre med hunden etter den er død. Felles kremering, singel kremering eller har du sett deg ut en fin plass kun kan, og har lov til, å begrave hunden? 

Det å sette dato er alltid grusomt. Men du må forsøke å tenke på hva som er hundens beste og ikke egen sorg. Det er vanskelig, men nødvendig. 

[AnonymBruker]

Det gode er at hunden kan få dø på en trygg og god måte. Vi mennesker får ofte mer pine på slutten... Tror det er best å få det overstått. 

Anonymkode: 30838...254