Barna vil ikke ha noe med kjæresten min å gjøre etter en tragisk hendelse

[AnonymBruker]

Vi er godt voksne og kun jeg som har barn. En tenåring og en på 20. De bor begge hos meg 50/50. 
 

Vi møttes for snart to år siden. Innledet et forhold, men det ble svært dumpete fra start, da han viste seg å ikke være ferdig med tidligere forhold og gikk ved flere anledninger bak min rygg og var utro.
 

Parallellt med uvitenhet introduserte jeg han for barna. Vi var på noen turer og spiste middager sammen med barna mine. 
 

Da alt ble oppdaget underveis, tilga jeg han og vi fortsatte forholdet. Utroskapen gjentok seg og jeg var i perioder knust og gjorde det slutt, men hørte likevel på hans unnskyldninger og lovnader om bot og bedring og jeg tok han tilbake flere ganger. 
 

Han har ellers vært snill og hjelpsom med praktiske ting som har vært fint for meg å fått hjelp til. Han er raus og tar meg ut på middager, kino og helgeturer. Vi har det hyggelig sammen når jeg klarer å legge det vonde til siden og kun fokuserer på nuet. 
 

I sommer skjedde det en tragisk hendelse. Jeg og kjæresten satt på terrassen hos meg og koste oss med mat og vin. Vi begynte å krangle og jeg ble trigget og sint på han for det sviket som hadde skjedd ved flere anledninger. Han ble sint men prøvde roe meg ved å holde meg, noe jeg ville ikke bli holdt. Vi mistet nok litt hode og plutselig sto barna mine rundt oss og ba han gå. 
 

Han ville ikke gå, han prøvde desperat å få gehør hos meg, men jeg ble enda mer avvisende og tenkte at nå, ja nå endelig blir det slutt. 
 

Han var svært motvillig til å dra, og eldste barnet dyttet han til slutt, slik at han falt og slo seg i nedre del av trappen på tur opp etter flere advarsler om å gå.
 

På tross av dette tok jeg han atter engang tilbake, men barna vil verken se, prate eller være i hus sammen med han.
 

Han sier barna må godta at vi er kjærester og at de må komme seg over hendelsen. Jeg har pratet litt med dem, men synes det er vanskelig. Jeg føler på skam når jeg vet dem vet jeg er sammen med han. Jeg drar bare til han nå.  
 

Er det noen med lignende erfaringer? Hva skal jeg gjøre. Det er jo så vanskelig å gjøre det slutt, men føler jeg svikter barna om jeg tar han med hjem hit til meg når dem virkelig ikke vil. Kjæresten vil at vi skal ha et ordentlig forhold, der han kan komme til meg å føle seg velkommen hos oss. 
 

På forhånd takk for konstruktive innspill, råd og veiledning. 
 

  

Anonymkode: 088ca...a0b

[AnonymBruker]

Men for all del, dame. Velg barna dine fremfor en utro dritt?

Anonymkode: 7d464...299

[AnonymBruker]

Barna dine er smartere enn deg.

Anonymkode: 6b862...eb7

[AnonymBruker]

Hva tror du barna dine føler når mor tillater seg å være i ett forhold med en utro dritt? Hva lærer du barna dine når du gjør det?

Anonymkode: 2529d...2f3

[AnonymBruker]

Hør på ungene dine du. 

Anonymkode: 453cf...4df

[svartkatt]

Skjønner ikke hvorfor du fortsetter med han.. 

[AnonymBruker]

Herregud, ta deg sammen!

Anonymkode: 90109...e53

[AnonymBruker]

Barna dine kan selvfølgelig ikke godta at du er sammen med en emosjonelt og fysisk voldelig kar. 

Anonymkode: 0e012...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men for all del, dame. Velg barna dine fremfor en utro dritt?

Anonymkode: 7d464...299

Velkjent fenomen det der dessverre, vet om flere sånne damer. 

Min egen mor giftet seg med en mann fordi hun "hadde det så fint sammen med ham, og han hjelper henne med så mye", vel vitende om at han for mange år siden forsøkte å forgriper seg på to av barna hennes og at ingen av oss vil å ha noe med ham å gjøre. 

Likevel er det i hennes øyne vi som er urimelige, når vi ikke vil "tilgi og gå videre". 

Anonymkode: 69bd9...c93

[viren]

Kjæresten din er utro gjentatte ganger, og behandler deg dårlig foran ungene. Du skal selvsagt dumpe "mannen" - har du ingen selvrespekt? Ungene dine er mye, mye smartere enn deg, selvsagt skal han ikke inn i hjemmet deres. 

[AnonymBruker]

Selvsagt hører du på barna dine! Tenk hvordan det var for dem å oppleve noe sånt? Og at du i etterkant har så liten selvrespekt at du fortsetter med han?

Anonymkode: 80ee3...4d5

[AnonymBruker]

Velg barna dine fremfor denne dritten!

Anonymkode: 3fdb2...ec1

[AnonymBruker]

Du bør være svært takknemlig for at du har barn som taler din sak når du ikke ser helt klart selv. Kvitt deg med denne døgenikten, og lytt til barna dine.

Anonymkode: 2d6c7...37c

[Jdz]

Det er nesten så jeg ikke tror det jeg leser. Dere har vært sammen i to år, og han har rukket å være utro flere ganger, det har vært av og på, og han har brukt makt mot deg så barna dine må gripe inn?

Også skjønner du ikke at barna ikke vil ha noe med han å gjøre?

Dette kommer jo aldri til å bli noe bedre. Verken hans oppførsel eller ditt forhold til barna dine.

Få han ut av livet ditt før det er for sent!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi er godt voksne og kun jeg som har barn. En tenåring og en på 20. De bor begge hos meg 50/50. 
 

Vi møttes for snart to år siden. Innledet et forhold, men det ble svært dumpete fra start, da han viste seg å ikke være ferdig med tidligere forhold og gikk ved flere anledninger bak min rygg og var utro.
 

Parallellt med uvitenhet introduserte jeg han for barna. Vi var på noen turer og spiste middager sammen med barna mine. 
 

Da alt ble oppdaget underveis, tilga jeg han og vi fortsatte forholdet. Utroskapen gjentok seg og jeg var i perioder knust og gjorde det slutt, men hørte likevel på hans unnskyldninger og lovnader om bot og bedring og jeg tok han tilbake flere ganger. 
 

Han har ellers vært snill og hjelpsom med praktiske ting som har vært fint for meg å fått hjelp til. Han er raus og tar meg ut på middager, kino og helgeturer. Vi har det hyggelig sammen når jeg klarer å legge det vonde til siden og kun fokuserer på nuet. 
 

I sommer skjedde det en tragisk hendelse. Jeg og kjæresten satt på terrassen hos meg og koste oss med mat og vin. Vi begynte å krangle og jeg ble trigget og sint på han for det sviket som hadde skjedd ved flere anledninger. Han ble sint men prøvde roe meg ved å holde meg, noe jeg ville ikke bli holdt. Vi mistet nok litt hode og plutselig sto barna mine rundt oss og ba han gå. 
 

Han ville ikke gå, han prøvde desperat å få gehør hos meg, men jeg ble enda mer avvisende og tenkte at nå, ja nå endelig blir det slutt. 
 

Han var svært motvillig til å dra, og eldste barnet dyttet han til slutt, slik at han falt og slo seg i nedre del av trappen på tur opp etter flere advarsler om å gå.
 

På tross av dette tok jeg han atter engang tilbake, men barna vil verken se, prate eller være i hus sammen med han.
 

Han sier barna må godta at vi er kjærester og at de må komme seg over hendelsen. Jeg har pratet litt med dem, men synes det er vanskelig. Jeg føler på skam når jeg vet dem vet jeg er sammen med han. Jeg drar bare til han nå.  
 

Er det noen med lignende erfaringer? Hva skal jeg gjøre. Det er jo så vanskelig å gjøre det slutt, men føler jeg svikter barna om jeg tar han med hjem hit til meg når dem virkelig ikke vil. Kjæresten vil at vi skal ha et ordentlig forhold, der han kan komme til meg å føle seg velkommen hos oss. 
 

På forhånd takk for konstruktive innspill, råd og veiledning. 
 

  

Anonymkode: 088ca...a0b

Det som er tragisk er at du velger å traumatisere barna dine, fremfor å dumpe denne fyren. 

Anonymkode: b1a6f...a10

[Hannah80]

Har sluttet å la meg overraske over å se hvor langt enkelte kvinner kan gå, kun for å holde på en (elendig) mann. Gjør seg om til en dørmatte, kun for å slippe å være alene. 

[AnonymBruker]

Barna dine skal selvfølgelig ikkje ha noko med han å gjera. Det kan du ikkje krevja.

 

 

Anonymkode: 339ae...a49

[AnonymBruker]

Du kan få bedre enn han her. Hør på barna dine. Jeg skjønner godt de ikke liker han, han gir deg jo bare sorg. At han hjelper til med det praktiske er ingen unnskyldning for utroskap. Da ber du heller barna om mer hjelp hjemme.

Anonymkode: c53bd...243

[Maetzii]

...

Endret 5. januar 2023 av Maetzii

[AnonymBruker]

Du må nesten regne med at barna dine kutter all kontakt med deg når de blir gamle nok, dersom du fortsetter å være sammen med denne slasken. Er han verdt det? 

Anonymkode: 152cb...285