Hvorfor så mye avsky for mor og svigermor?

[AnonymBruker]

Synes det er innlegg på innlegg på KG om vanskelige og krevende mødre og svigermødre (far/svigerfar unnslipper som regel). Er det bare på KG at folk har så negativt syn på mor eller svigermor? Dere som stadig klager over håpløs mor/svigermor, hva er greia? Mor og svigermor har kanskje satt seg selv til side i årevis, oppdratt trassige småunger, fått skakkjørte tenåringer på rett kjøl og stått på pinne for hele familien i år etter år. Og det er slik dere takker dem? 

Mye utakknemlighet og bortskjemthet tolker jeg det som. Voksne barn som henger ut foreldre eller svigerforeldre og fremstiller dem som usympatiske og selvopptatte. Voksne barn som klager over ikke å bli «sett», over ikke å få sin barndoms jul, over gamle foreldre som kun ser barnebarna. Virker å være en trend i tida at 30-åringer ikke blir voksne, men oppfører seg som tenåringer som føler de ikke får nok oppmerksomhet. Rare greier. Var ikke slik i tidligere tider. Kan noen forklare?

Anonymkode: 4a7db...6d2

[AnonymBruker]

I tidligere forhold hadde jeg fantastiske svigerforeldre. Omsorgsfulle, stilte med praktisk bistand begge veier, de var fine samtalepartnere og ypperlig reisefølge. Det var relasjoner med gjensidig glede.

Har også stilt samme spørsmål som deg. Men det var før jeg møtte foreldrene til min fantastiske nåværende partner. Nå kan jeg relatere til de som skriver om svigermor fra helvete.

Svigermor står bak omsorgssvikt, klarer ikke ta vare på seg selv eller de rundt seg, har null selvinnsikt, evner ikke å se konsekvenser av egne handlinger... Lista er lang. 

Anonymkode: ccf3f...105

[AnonymBruker]

Klager sjeldent høyt på min svigermor, men hun er ei skikkelig skitkjærring som min mann dessverre (og heldigvis) selv har bestemt seg for å kutte ut av livet vårt.

 

Oppførselen og væremåten hennes er langt utover det både jeg og mannen anser som tolererbart, selv etter flere samtaler og beskjeder, så det er definitivt en sti hun har valgt å gå helt selv.

 

Det er forferdelig trist, jeg føler vi oppriktig mangler en del av nettverket både for min manns del og for barna våre sin del. Poenget er: det er nok ikke alltid umodne og sutrete 30-åringer som er problemet, det finnes også svigermødre og mødre som rett og slett ikke er spesielt ålreite å forholde seg til og som har fått sjanse etter sjanse etter sjanse.

Anonymkode: 9fa0d...1be

[AnonymBruker]

Jeg er av de heldige som har en flott oppvekst med to kjærlige foreldre. Min nåværende svigermor har jeg et helt greit forhold til. Så nært som det er mulig, siden hun aldri prater om nære ting. Min ekssvigermor har jeg er godt forhold til. Men jeg forstår jo at ikke alle er like heldige som det jeg er. 
 

Anonymkode: c12a0...320

[AnonymBruker]

Kunne bidratt til å dra en svigerfar ned i søla, men jeg er bedre enn ham og velger å la være. 
 

svigermoren min er gullegod. Bare vi ble ferdige med maktkampen vår  

Anonymkode: a37bf...a03

[AnonymBruker]

Nå har jeg hyggelig mor og bestemor da, så jeg er ikke en av de som klager. Men, min mor og bestemor er jo de to som styrer på, kommer med råd, skal hjelpe til og tidvis blande seg. Far og bestefar er liksom bare der, gjør ikke noe særlig nummer ut av ting. De hjelper til om det er noe, mens mor og bestemor tilbyr seg å hjelpe om de ser noe de tenker de kan hjelpe med. 

Så jeg tenker grunnen til at mange klager på mødre og svigermødre er fordi det er de som stikker seg frem, far og svigerfar er nå bare der. 

Anonymkode: 053c3...3fc

[AnonymBruker]

Min svigermor er fantastisk. Min mor orker jeg derimot bare i mindre doser. Jeg er glad i henne, men hun oppfører seg ofte ikke ok. Slik er det bare dessverre, og som voksen kan jeg velge å holde avstand. Det kunne jeg ikke som barn. 

Anonymkode: 0837b...9b2

[AnonymBruker]

Noen av oss har svigermødre som er psykisk syke. Min svigermor har f.eks trakassert meg en rekke ganger, snakket ned utseendet mitt og vekten min, pluss mye mer. Dette er virkelig ikke ting en svigerdatter eller noen i det hele tatt for den saks skyld, skal finne seg i. Dra huet ditt ut av ræva, ts. 

Anonymkode: 952bd...836

[Thywjyr]

Moren min trakkaserte og mobbet meg igjennom hele oppveksten. Jeg ble brølt til, kalt stygge ting, fikk høre at jeg var stygg hver dag, at jeg var feit hver dag, ble brølt opp på morgenene og fikk skylda for alt som gikk galt hjemme. Moren min kjørte stadig avgående og truet med å ta livet av seg. Og hun gjorde det hun kunne for å ødelegge med venner. Jeg fikk feks ikke lov å dusje - og luktet stygt gjennom hele puberteten. Noe som jeg og fikk kjeft for, men ikke mulighet til å dusje. 

Ja mora mi «sto på pinne» for oss. Hun jobber 100%, vasket huset flere ganger i uka, og lagde den maten vi fikk. Og hun var flink å hjelpe til og ordne med praktiske ting.

Jeg ble syk da jeg flyttet ut. Jeg var psykisk sett helt nedbrutt og bodde mer og mindre på psykiatrisk sykehus i flere år - før jeg klarte å stable meg på bena og leve et mer normalt liv.

Utad er hun perfekt, godt utseende, fungerer i jobb, hjelper og støtter venninner. Det man ikke ser, - det ser man ikke.

Svigermor og svigerfar er greie mennesker som jeg går godt overens med.

Moren min, og faren min, å være sammen med de (de er skilt) er som å gå på eggeskall. 
 

Point beeing - det er en grunn til at voksne barn sliter med foreldrene sine.

[jaromei]

Det skal vel også sies at det er mye mer naturlig å skrive om ting som ikke går på skinner her på KG. Hadde det ikke vært rart om folk bare skrev kunngjøringer om "å, jeg bare elsker svigermoren min! Hadde ikke noe mer å fortelle, hihi" 😂

Nei, folk skriver vel som regel for å enten lufte tanker som plager en, eller for å be om råd. Så folk har nok hatt ganske like tanker om sine mødre og svigermødre før også. Det er bare at nå kan alle lese dem på Internett 🙂

[AnonymBruker]

Jeg har hatt verdens beste foreldre, riktignok en stefar men han er min pappa. Han gjør ingen forskjell på meg og mitt søsken. Foreldrene mine har vært veldig bevisste på å ikke gjøre forskjell på barn og barnebarn. Fikk jeg feks 500 kroner, så fikk også søskenet mitt det. Samme med barnebarna.

Nå er mamma død og pappa lever i hennes ånd og gjør alt han kan for å være pappa for oss begge to.

Min ekssvigermor hadde jeg ett godt forhold til i begynnelsen. Så begyntenjeg å legge merke til hvordan historier forandret seg for hver gang. Etterhvert fikk jeg høre fra andre som kjente henne godt at hun lyver mye. Hun kunne lyve om absolutt alt. Hun kunne lyve om andre og vi måtte ikke si hva hun hadde sagt til noen. Hun hadde lovet å ikke si det til noen. Vi andre rundt snakket om disse historiene og bare lo. Ingen trudde på henne ett eneste sekund.

Hun gjorde enorme forskjeller på barn og barnebarn. Det var så graverende at mine barn i en alder av 5-6 år spurte oss om hvorfor farmor gjorde som hun gjorde. Det endte med flere forsøk på å få henne til å forstå, men hun ville ikke forstå. Jeg orker ikke mer av henne og besøkte henne aldri mer. Hun besøkte vel oss toppen 20’ganger på alle de 27 årene jeg og eksen var sammen. Vi bodde 15 min unna.

Svigerfar var grei nok. Jobbet og kloret. Han orket ikke mer til slutt han heller og flyttet fra ekssvigermor. Han skulle gjort det flere år tidligere. Nye samboeren hans var ei vi alle likte.

Anonymkode: f1015...180

[jabx]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Mor og svigermor har kanskje satt seg selv til side i årevis

De valgte da selv å få barn.

[AnonymBruker]

Man må innimellom ta ansvar for eget liv, og kutte ut/ha mindre kontakt med mennesker som gjør livet negativt og vanskelig. 
Og det er jo flott at folk kan bruke KG som en utblåsning når ting har toppet seg, for på en så anonym plass har man jo strengt tatt ikke hengt ut noen. 

Anonymkode: 902e7...f55

[tussi680]

Når en er ung, blir synet på svigermor helt annerledes enn den dagen en selv blir en.

Det er mye fordommer mot svigermødre og de har heller aldri vært svigermødre før, så det er en balansegang mellom generasjonene. 

Nå likte ikke jeg min egen heller, men jeg forstår henne bedre nå som jeg selv er det, så prøver å ligge lavt i terrenget når det trengs. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde derimot verdens fineste mor og svigermor. Men har da hatt krevende svigermor også. Her er det alkoholisert far som har vært problemet.

Syntes innlegget ditt kommer med påstander som ikke er helt riktig. Å ikke tåle stygg oppførsel, er noe helt annet enn å være bortskjemt.  Jeg må ikke tåle noe som helst, men jeg kan forvente gog oppførsel fra alle andre. Noe jeg merker er mindre og mindre av

Anonymkode: 0d823...f9e

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (2 timer siden):

Når en er ung, blir synet på svigermor helt annerledes enn den dagen en selv blir en.

Det er mye fordommer mot svigermødre og de har heller aldri vært svigermødre før, så det er en balansegang mellom generasjonene. 

Nå likte ikke jeg min egen heller, men jeg forstår henne bedre nå som jeg selv er det, så prøver å ligge lavt i terrenget når det trengs. 

Hvilke ting er det du forstår nå, som du ikke skjønte før?

Anonymkode: 37c84...393

[Bacteria]

Skjønner jo at ikke alle er ok, finnes foreldre som mishandler barna sine fysisk og psykisk. 

Noen foreldre tar også dårlige valg som påvirker barna, min egen mor inkludert. Men det er noe som heter å forstå hvor valgene kom fra, og å tilgi. Snakker her ikke om direkte omsorgssvikt. 
 

Men føler at i slike tråder er det mange som henger seg på klage-/sytekoret som (etter min mening) har minimalt å klage på. 
Virker som om folk krever det umenneskelige av egne foreldre. Sånn som i den tråden en utslitt alenemor sa at hun ble sett av sin unge sønn og fikk en klem, hvoretter hun fikk slengt masse kommentarer på at det nok var slik at hun brukte barna for å oppfylle egne følelsesmessige behov. 
Videre var det mange som mente at voksne hjemmeboende barn hadde null ansvar for familiens ve og vel. Mor (og bare henne, hvor er far) hadde selv valgt å få barn, må vite. 
 

Jeg skjønner ikke slik argumentasjon i det hele tatt. Er man på jorda som en familie må man samarbeide for å overleve. Blod er tjukkere enn vann, jeg har familie jeg ikke liker men jeg stiller opp for dem fordi om. Uten en slik innstilling hadde ikke menneskeslekten overlevd, men … det å tenke slik er gått ut på dato tydeligvis.

 

Morsrollen er utakknemlig har jeg funnet ut. Dømt til å mislykkes, alltid noe å kritisere.

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (3 timer siden):

Skjønner jo at ikke alle er ok, finnes foreldre som mishandler barna sine fysisk og psykisk. 

Noen foreldre tar også dårlige valg som påvirker barna, min egen mor inkludert. Men det er noe som heter å forstå hvor valgene kom fra, og å tilgi. Snakker her ikke om direkte omsorgssvikt. 
 

Men føler at i slike tråder er det mange som henger seg på klage-/sytekoret som (etter min mening) har minimalt å klage på. 
Virker som om folk krever det umenneskelige av egne foreldre. Sånn som i den tråden en utslitt alenemor sa at hun ble sett av sin unge sønn og fikk en klem, hvoretter hun fikk slengt masse kommentarer på at det nok var slik at hun brukte barna for å oppfylle egne følelsesmessige behov. 
Videre var det mange som mente at voksne hjemmeboende barn hadde null ansvar for familiens ve og vel. Mor (og bare henne, hvor er far) hadde selv valgt å få barn, må vite. 
 

Jeg skjønner ikke slik argumentasjon i det hele tatt. Er man på jorda som en familie må man samarbeide for å overleve. Blod er tjukkere enn vann, jeg har familie jeg ikke liker men jeg stiller opp for dem fordi om. Uten en slik innstilling hadde ikke menneskeslekten overlevd, men … det å tenke slik er gått ut på dato tydeligvis.

 

Morsrollen er utakknemlig har jeg funnet ut. Dømt til å mislykkes, alltid noe å kritisere.

Ts her. Enig i veldig mye av det du skriver her. I HI tenkte jeg selvsagt ikke på mødre som har bedrevet omsorgssvikt eller utsatt barna for vold e.l. Slike mødre må så klart regne med sterk kritikk. Men det jeg observerer er at mange unge voksne ser ut til å tåle veldig lite fra sine foreldre, særlig fra mor, og svigermor får også mye kritikk. Ofte har ikke disse mødrene og svigermødrene gjort så veldig mye galt. Likevel får de mye kritikk og de gjør mye «feil». Og det blir feil nesten uansett hva de gjør, eller ikke gjør. Damned if you do. Damned if you don`t.

Jeg trodde det hørte litt med til å bli voksen å forstå at ens foreldre ikke er perfekte mennesker. Mødre kan ta feil valg, si noe ubetenksomt, blande seg for mye eller for lite, ha egne utfordringer, sykdommer eller bekymringer som preger dem. De fleste mødre gjør så godt de kan, og om de blander seg er det ofte godt ment.

I stedet for at de voksne barna er overbærende, eller kanskje innser at det er deres tur å gi en smule omsorg nå, så får mødrene gjennomgå, og det blir feil uansett hva de gjør. Ofte beskyldes de for forskjellsbehandling av barn og svigerbarn, der ikke alle «barna» får de samme godene. Ser også en trend nå der voksne barn regelrett kutter ut mor (som regel) fra livet sitt over filleting. Helt utrolig.

Blod er tykkere enn vann, og man bør tåle litt fra sin nærmeste, ingen er perfekte. Og mor som gjør alt galt kan bli god å ha en vakker dag. Hvem vet.

Anonymkode: 4a7db...6d2

[tussi680]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvilke ting er det du forstår nå, som du ikke skjønte før?

Anonymkode: 37c84...393

Fordi hun ville egentlig bare vårt beste, men nå også jeg, må forstå at de unge har et eget liv og ikke blande seg altfor mye inn i livet deres, om det er det den yngre generasjon vil. Jeg forstod altså ikke hvorfor hun sa det som ble sagt, trodde kun hun bare var bestemmende over spesielt meg. 

Endret 5. januar 2023 av tussi680

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvilke ting er det du forstår nå, som du ikke skjønte før?

Anonymkode: 37c84...393

Ser @tussi680 har svart på spørsmålet ditt. Jeg har også lyst til å svare. Min mor var sterkt overbeskyttende/kontrollerende. En venninne av henne beskrev henne godt til meg: En jernhånd i en silkehanske. I ettertid har jeg skjønt at hun slet med angst, i en tid der psykiske lidelser var tabu og behandlingen var mangelfull. Hun hadde traumer (krigsgenerasjonen).
Jeg skjønner nå hvor alt tullet hennes kom fra, hun hadde ikke skyld i det. 
Hun tok også et idiotisk livsvalg som fikk store konsekvenser for oppveksten min, uten at jeg ønsker å gå inn på detaljer. En gang spurte jeg mannen min om hvordan i h…. hun, som var en smart dame, kunne ta et så idiotisk valg. Han svarte klokt: Alle gjør feil. 
Og det er sant. Vi gjør alle feil. Selv foreldre. 
 

Men bevares, jeg ser at de som har blitt vanskjøttet, slått og skreket til har erfaring jeg heldigvis er blitt forskånet fra. Det kan holde hardt å forstå og tilgi da, selv om vi som voksne skjønner at et menneske som mishandler barn ikke har det godt.