Et overgrep?

[Gjest HallvardSt]

Historien er som følger:

Jeg var med hjem til en kvinne etter tur på byen, og hun åpnet buksa mi da vi satt i sofaen. Jeg protesterte litt over at hun tok et slikt initiativ, men hun bare smilte, tok fram staken, smurte inn hånda si med olje hun hadde på en flaske, og runket meg.

Klart at jeg opplevde nytelse, og det gikk for meg, men etterpå følte jeg bare tomhet og skyldfølelse. Jeg vet jo at også andre som utsettes for overgrep, faktisk kan oppleve nytelse og opphisselse der og da.

Mener dere jeg ble utsatt for et overgrep?

[Gjest Gjest]

Hvis du sa i fra at du ikke ville at hun skulle gjøre det var det et overgrep. Jeg lurer litt på hva du mener med at du protesterte litt?

Ellers har jeg også følt meg tom og litt deppa etter ONS, og har angret meg. Jeg har vært frivillig med på det, så jeg anser absolutt ikke det som overgrep, selv om jeg har hatt negative følelser rundt det i ettertid.

[Gjest 2324]

Du protesterte litt?? Skjønner ikke helt den! Og jeg klarer heller ikke å skjønne at hun greide å runke deg, om du faktisk ikke ønsket at hun skulle gjøre det..

[Gjest barne- og familiemedister]

Du protesterte litt?? Skjønner ikke helt den! Og jeg klarer heller ikke å skjønne at hun greide å runke deg, om du faktisk ikke ønsket at hun skulle gjøre det..

←

Stiv av skrekk.

Ellers: I den grad det var uønsket, var dette et overgrep.

[Nelle]

Nei. Det er ikke et overgrep.

[Gjest Gjest]

Du protesterte litt?? Skjønner ikke helt den! Og jeg klarer heller ikke å skjønne at hun greide å runke deg, om du faktisk ikke ønsket at hun skulle gjøre det..

←

Nuh. Penis lever sitt eget liv, så jeg skjønner godt hvordan hun klarte å onanere han uten full vilje fra han.

[Gjest Gjest]

Nuh. Penis lever sitt eget liv, så jeg skjønner godt hvordan hun klarte å onanere han uten full vilje fra han.

←

Han kunne vel ha reist seg opp og gått da hun begynte å fikle med buksesmekken hans. Jeg hadde kommet meg ut så fort som fy hvis noen begynte å skulle kle av meg uten mitt samtykke, jeg hadde ikke protestert "litt"!

[Nelle]

Det er viktig å presisere at nå snakker jeg GENERELT, og ikke spesifikt om dette tilfellet;

Jeg tror mange er veldig raske til å tenke overgrep når noe sånt som dette skjer. Jeg tror, i mange tilfeller, at det ikke dreier seg om overgrep - men at følelsene som oppstår heller skyldes en skamfølelse i forhold til egen nytelse/seksualitet. Man tillater ikke seg selv å nyte/ta i mot det som er godt.

Med dette mener jeg ikke å si at man skal godta all mulig "klåing og fikling" fra andre - og jeg tror nok at dersom det virkelig er snakk om et overgrep, hvor man definitivt og imuddelbart føler at "dette er FEIL", så vil man vite det - følelsene vil gi sterke signaler der og da. Jeg tror, at ofte når man sitter i ettertid og lurer på om det var et overgrep eller ikke, så er det ens egen skamfølelse/skyldfølelse man forholder seg til, og ikke selve den seksuelle hendelsen.

Til tross for den "såkalte" åpenhet om sex i vårt samfunn, er det ikke til å stikke under en stol at svært mange mennesker har et meget anstrengt forhold til nettopp sex - kanskje nettopp som en følge av den (påtvungede) åpenhet vi hele tiden eksponeres for. Jeg kom for noen få år siden i diskusjon med en tidligere skolevenninne som har utdannet seg til psykolog. Hun driver nå praksis i Oslo, og jeg spurte henne, helt generelt, om hva det er folk sliter med om dagen. Hennes svar lød som følger: 90 % av alle mine pasienter sliter med sitt forhold til sex.

Etter min mening er dette meget skremmende, og veldig trist.

Av alle forhold jeg kjenner til som har gått i oppløsning (både samboerskap og ekteskap), er det så og si alltid sex som er hovedårsak til problemene. Svært mange mennesker sliter med sex. Man mister lysten, man føler skam over å nyte - kvinner vil ikke "være et objekt", menn mister potensen (prestasjonsangst?) osv. Selv har jeg også opplevd å miste lysten, det førte også til at forholdene jeg var i gikk i oppløsning.

Alt dette til tross for den "såkalte" åpenhenten rundt temaet (som etter min mening er slitsom og påtvunget).

Trist.

Les forøvrig en tråd om nesten samme tema - i denne tråden har jeg fortalt en historie som ligner den trådstarter her forteller, og det har aldri noensinne falt meg inn å synonymisere denne hendelsen med et overgrep. Jeg følte nok kanskje skam (over at jeg nøt) - men det var den gangen. Nå tenker jeg tilbake på denne episoden som en av de beste seksuelle opplevelsene jeg har hatt.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=161657&hl=

NB! Jeg vil på alle måter understreke at voldtekt og åpenbare (seksuelle) overgrep mot noens vilje er fullstendig uakseptabelt!

[Gjest barne- og familiemedister]

Artig parallell ift. hvis trådstarter var jente og en gutt hadde fingret henne uten samtykke.

Hadde alle svart på samme måte?

[Gjest Hippopotamus]

Dersom man sier klart i fra at man ikke ønsker seksuell kontakt, og dette ikke blir respektert, er det et overgrep.

[Gjest nøtte]

Seriøst..gutt eller jente...man kan fint reise seg opp, si NEI, og gå...blir en fysisk hindret i dette, DA vil jeg kalle det overgrep...

[Gjest Gjest]

Han kunne vel ha reist seg opp og gått da hun begynte å fikle med buksesmekken hans. Jeg hadde kommet meg ut så fort som fy hvis noen begynte å skulle kle av meg uten mitt samtykke, jeg hadde ikke protestert "litt"!

←

Det er utrolig lett å si.

[Nelle]

Det er utrolig lett å si.

←

Hvis det virkelig er snakk om et overgrep (uten fysisk maktbruk - for jeg forstod det som om det ikke var fysisk maktbruk med i bildet her), så KAN man virkelig reise seg opp å gå, ja. Dersom man ikke reiser seg opp og går - men gir etter for sine egne følelser, gir seg hen til opplevelsen og nyter, da er det IKKE et overgrep. Som menneske er man faktisk nødt til å ta ansvar for sine handlinger, også de man kanskje angrer på i ettertid, og man kan faktisk ikke beskylde andre for overgrep bare fordi man "ikke klarte" å reise seg for å gå (med mindre det er snakk om fysisk tvang og fysisk maktbruk).

[Gjest Hel]

Artig parallell ift. hvis trådstarter var jente og en gutt hadde fingret henne uten samtykke.

Hadde alle svart på samme måte?

←

Jeg hadde.

Jeg var i den situasjonen for et par år siden med en eks, men jeg ga opp etter flere protester og jeg hadde prøvd å dytte han vekk. Jeg synes ikke det var et overgrep.

[Gjest Gjest]

Hvis det virkelig er snakk om et overgrep (uten fysisk maktbruk - for jeg forstod det som om det ikke var fysisk maktbruk med i bildet her), så KAN man virkelig reise seg opp å gå, ja. Dersom man ikke reiser seg opp og går - men gir etter for sine egne følelser, gir seg hen til opplevelsen og nyter, da er det IKKE et overgrep.

←

Som sagt, dette er lett å si. Er ikke alle som tørr, vet helt hva en skal gjøre, er selvsikker nok ect. Men klart, har en ikke vært oppe i en vanskelig situasjon selv, klart, da kan det være vanskelig å forstå.

[Gjest Gjest]

Enten det er en mann som fingrer en kvinne, eller en kvinne som "fingrer" en mann: dersom den som det fingres med sier "nei, dette vil jeg ikke" og den andre fortsetter, så er det jo et overgrep.

Men hallo: hvis kvinnen - eller mann bare sitter/ligger der uten å si noe, protestere eller flytte på seg så kaller jeg det ikke overgrep!

[Gjest Melk]

Nei, det synes jeg ikke.

[Gjest Melk]

Artig parallell ift. hvis trådstarter var jente og en gutt hadde fingret henne uten samtykke.

Hadde alle svart på samme måte?

←

Ja.

Om en mann begynte å kneppe opp buksa mi, jeg sa nei en gang, men lot han få fortsette, han så på meg og begynte å fingre meg og jeg lå der til jeg kom.

Ingen trusler, ingen maktbruk. Intet overgrep i denne situasjonen heller i mine øyne.

[Eliza Doalot]

Nei, det er ikke et overgrep i mine øyne. Det hadde heller ikke vært det om det hadde vært motsatt vei.

Hvis man kaller det et overgrep, synes jeg man setter terskelen for hvilket ansvar hver enkelt har for seg selv og sin situasjon altfor lavt.

[Nelle]

Som sagt, dette er lett å si. Er ikke alle som tørr, vet helt hva en skal gjøre, er selvsikker nok ect. Men klart, har en ikke vært oppe i en vanskelig situasjon selv, klart, da kan det være vanskelig å forstå.

←

Jeg har selv vært i en svært vanskelig situasjon. Sammen med en mann som brukte fysisk makt. Det var rett før det gikk virkelig ille, og DET hadde definitivt vært et overgrep. Alle mine følelser strittet i mot fra første stund, og det var ikke antydning til at noe kjentes godt.

Forøvrig veldig enig med det siste innlegget her om å sette terskelen for eget ansvar for lavt. Man MÅ rett og slett lære seg å si nei.