Hvorfor vil du ha barn?

[AnonymBruker]

Jaa som tittelen sier, hvorfor vil du ha barn? 

Er selv gravid i uke 25 med første, 32 år gammel. Trodde egentlig jeg ikke ville ha barn noensinne. Er ikke glad i andres barn (hyler og skriker og må ha hjelp til alt, snakke med/leking med eldre barn gir meg jo ingenting da deg er uhyre kjedelig siden de er nettopp BARN?) 

Så jeg har tenkt litt på hvorfor folk vil ha barn. Spesielt de av dere som alltid har ønsket seg deg og det er det sterkeste ønsket i livet. Dette er på INGEN måte frekt ment, jeg er bare genuint nysgjerrig siden jeg aldri har vært sånn selv.

Og for min egen del har jeg fortsatt ikke noe bra svar på spørsmålet. Er fortsatt ambivalent til hele barngreia, det var bare noe med mannen jeg er med nå som jeg aldri har følt før som fikk meg til å ha lyst 😅

Anonymkode: a8a01...dcb

[AnonymBruker]

Litt det samme, var nysgjerrig på hvordan kombinasjonen mellom oss kom til å bli. Han var veldig tydelig på at han ønsket seg barn. Jeg har i mange år visst at det kunne komme til å bli vanskelig å bli gravid, så hadde på en måte innfunnet meg med at jeg ikke trengte å få barn. Men det ble nå det da, ved hjelp av medisiner.

Anonymkode: c36b5...676

[Gipetto]

Veldig godt spørsmål! Jeg tror, egoistisk sett, at jeg ønsket barn blant annet for å ha noe som var meningsfult. Jeg liker i utgangspunktet ikke andre sine barn, jeg synes de bare er irriterende.. 😅 selv har vi nå to jenter, født 2019 og 2021, og kunne virkelig ikke sett for meg et liv uten. Har vell egentlig aldri tenkt over særlig over HVORFOR jeg ville ha barn, det var bare en følelse som kom. 

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, ts. Jeg liker ikke barn. Har aldri likt barn. Har alltid grøsset ved tanken på å ha ansvar for småbarn. Tenkt "HerreGUD så glad jeg er det ikke er meg" når jeg ser folk kave omkring med trassende hylende snørrete unger. 

Men nå har jeg altså to selv. 

Jeg kommer fra en hel slekt av "barnehatere", som ikke liker barn, men som likevel har fått opptil flere av dem. 

For min del var jeg veldig usikker på om det var det rette for meg å få barn. På den ene siden var det dette at jeg LIKER jo ikke barn, og det virker så slitsomt og dritt. 

Men på den annen siden, så jeg for meg livet med litt større barn. De små gledene, som å bli elsket så intenst av noen, bare fordi jeg er mammaen deres. Å være så viktig for noen, å ha noen som er så viktig for meg. Jeg så for meg livet uten barn som ensformig og ensomt i lengden. Jeg kjente på hvor kjekt det hadde vært å oppleve ting med mine egne barn, få min egen familie, skape min egen lille klan med tilhørighet og kjærlighet. 

Jeg synes småbarnslivet er beintøft, jeg kjeder meg mye, er stresset, sliten, frustrert og lei. Men angrer absolutt ikke. For selv om det er slitsomt og tøft, så er gleden og kjærligheten i de små øyeblikkene verdt alt slitet. Hvor morsomt det er å se dem gå fra små blobber som bare stirrer tomt ut i luften, til å plutselig gå, prate, komme og gi deg en suss, utvikle personlighet og interesser. 

Anonymkode: b225e...136

[AnonymBruker]

Fantastisk herlig å høre at flere er som meg, har lenge følt meg litt rar og utenfor som kvinne som ikke absolutt elsker alt med barn og graviditet å gjøre, og fortsatt har valgt å bli gravid 😅

ts

Anonymkode: a8a01...dcb

[AnonymBruker]

Fordi jeg har alltid hatt et ønske om å ha den opplevelsen. Det er helt utrolig hva kvinnekroppen er i stand til. Fødselen er noe av det villeste jeg har opplevd og den ubetingede kjærligheten jeg føler for barnet mitt er uvurderlig. Jeg elsker å være mamma og liker meg selv som mamma. Det å ha ansvar for et annet menneske,sette et annet menneske foran meg selv-det har gjort meg mye mer tilfreds og balansert.

Anonymkode: 067f8...5d5

[AnonymBruker]

Ble kastet ut i mammarollen, uerfaren og ung, så fikk aldri tatt skikkelig stilling til det. Kanskje like greit? Trivdes i alle fall så godt med å være foreldre at vi valgte å få flere noen år senere. Som deg, er jeg ikke særlig begeistret for andres babyer eller barn. Jeg takler bråk og støy dårlig og tålmodigheten er ikke den samme overfor dem. Det er annerledes med mine egne. Jeg blir aldri lei av å ha dem rundt meg. Det er givende å være mammaen deres og utrolig gøy å følge dem opp gjennom hele oppveksten

Anonymkode: 30889...e74

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er helt enkelt å svare på selv om jeg er av dem som alltid har ønsket meg barn. 

I hvert fall vet jeg at jeg syntes det var spennende, med prøving, graviditet og veien videre med et barn jeg skal følge opp gjennom livet. Å se hvem det er som kommer, og å håndtere utfordringer. Og jeg syns det er koselig med barn, jeg liker andres barn. Jeg pleide å passe yngre barn i nabolaget da jeg var barn selv, har jobbet i barnehage og og har utdanning innen helse- og omsorg. Kanskje har deler av barneønsket noe med personlighet og interesser å gjøre. Det er definitivt noe egoistisk i det også. At jeg trives i en omsorgsrolle.

Men det er komplekst, det å ha familie rundt seg er også en del av det for meg. Tilhørighet i en flokk. Etter at jeg fikk barn har jeg plutselig blitt glad i å videreføre tradisjoner, som jula nå. Jeg pleide å jobbe i jula tidligere, og den var ikke så viktig for meg. 

Anonymkode: f563f...346

[AnonymBruker]

Jeg syns det er et interessant formulert spørsmål, for det antyder at man har en (rasjonell) grunn til å ville ha barn. For meg var det absolutt mer en biologisk drift enn et rasjonelt ønske. Så det beste svaret jeg kan gi er "fordi jeg fikk lyst / følte en trang til det, selv om jeg aldri har vært spesielt interessert i barn". 

Anonymkode: 6ee67...a6f

[AnonymBruker]

Hadde aldri noen følelse at jeg måtte ha barn. Vi satt oss ned og snakket, vi følte vi hadde et veldig innholdsrikt og behagelig liv, vi manglet ikke noe, men vi kunne tenke oss å oppleve og være foreldre. Med det første, mener jeg at vi måtte ikke ha barn, hvis det ikke gikk. Vi hadde hatt et like fint liv også uten. Så hvorfor? Vi var nysgjerrige på å forme og vokse et menneske, lærte dem masse nytt og opplevde verden gjennom noen andres øyne, som er veldig magisk må jeg si  

Anonymkode: b99b8...e20