Gå til innhold

Tror dere "the one" finnes? Hvordan vet man det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært skikkelig forelsket en eneste gang. Det ble aldri noe av, men det hender jeg fortsatt tenker på han selv etter at noen år har passert. Jeg har ikke kontaktet han siden det og jeg "stalker" han ikke, men jeg tenker ofte på hva som kunne blitt om vi hadde blitt bedre kjent med hverandre om nasjonale tiltak ikke hadde begrenset oss sånn sosialt. 

Jeg vet innerst inne at han egentlig aldri ville ha meg og jeg har først nå begynt å akseptere det. Kanskje vi bare ikke var ment for hverandre likevel. 

Å finne en "sjelevenn" eller "the one" er noe jeg alltid har drømt om. Jeg vet at det er mange som ikke tror på at det finnes og at det er naivt å tro at det finnes en person man matcher så bra med. 

Med en sjelevenn, så mener jeg det Aristoteles sa om vennskap og kjærlighet: "en sjel i to legemer"

Tror noen av dere på dette? Har noen av dere opplevd dette eller noe lignende? 

Jeg er veldig interessert i å høre hva andre synes om dette eller eventuelle erfaringer. 

 

 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener oppriktig at min nåværende samboer er så nært en sjelevenn som jeg tror det går an å komme. Jeg har fungert godt med andre partnere og, men jeg har ikke følt meg komplett på den måten jeg gjør nå. Vi har vært sammen i 6 år, men det føles ut som 2 måneder, og samtidig 20 år på en og samme gang. Jeg er kjempeforelsket og rødmer enda når han flørter med meg, samtidig som jeg kan fortelle han alt i hele verden, og han er den som kjenner meg best. 

Vi utfyller hverandre godt, har omtrent samme nivå på sexlyst, vi har rimelig lik humor, verdier, holdninger, og vi kan skravle om alt mellom himmel og jord. Han er akkurat laid back nok til å holde meg nedpå jorda, og jeg er akkurat høyt nok til å dra han med på fart og moro, uten at han er vanskelig å be. I sommer kjørte vi en 11 timers biltur (hver vei), og skravla og latteren var løs hele turen. ☺️

Jeg tror det skal mye til for å få denne følelsen igjen, dersom det noen gang blir slutt mellom oss. Han gjør rett og slett hverdagen min komplett. ☺️

 

Anonymkode: 4d000...e47

  • Liker 2
  • Hjerte 5
Skrevet

Det finnes mange rette partnere for oss mennesker, men de er spredd rundt omkring i hele verden
og der er jo ikke vi, stort sett. Så de som leter får ut på tur litt oftere. :lur:  Jeg blir her hjemme jeg.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Her er en tråd fra tidligere i dag om nøyaktig samme tema:

 

Anonymkode: c3820...cc5

  • Nyttig 2
Skrevet

Jeg tror på den store kjærligheten, men tror ikke man må være tvillingsjeler eller sjelevenner. Dessuten må det alltid vilje fra begge to til for å opprettholde et forhold som bra, så jeg tror heller ikke på at alt bare,skal falle på plass og være helt riktig. Det tror jeg bare man opplever når man er veldig forelsket, fordi man da ønsker å se alt som passer, og overser annet. 

Så den store kjærligheten tenker jeg har et godt utgangspunkt angående sterke følelser, og så sterk vilje fra begge til å ta vare på de gode følelser for hverandre.  

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

The one er overtro på linje med skjebne og reinkarnasjon

Anonymkode: e42a9...2c6

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)

Jeg tror ikke på det. Eller på Den Store Kjærligheten.

Endret av MyMichelle
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har funnet den men måtte gjennom noen grusomme forhold før jeg skjønte hva jeg skulle ha, altså grusomme i form av at jeg nermest skammer meg over hvor dårlige valg jeg tok. Kom til ett punkt hvor jeg innså hvor mye jeg var verdt.

Anonymkode: edb02...f07

AnonymBruker
Skrevet
GullPoteten skrev (1 time siden):

Jeg har vært skikkelig forelsket en eneste gang. Det ble aldri noe av, men det hender jeg fortsatt tenker på han selv etter at noen år har passert. Jeg har ikke kontaktet han siden det og jeg "stalker" han ikke, men jeg tenker ofte på hva som kunne blitt om vi hadde blitt bedre kjent med hverandre om nasjonale tiltak ikke hadde begrenset oss sånn sosialt. 

Jeg vet innerst inne at han egentlig aldri ville ha meg og jeg har først nå begynt å akseptere det. Kanskje vi bare ikke var ment for hverandre likevel. 

Å finne en "sjelevenn" eller "the one" er noe jeg alltid har drømt om. Jeg vet at det er mange som ikke tror på at det finnes og at det er naivt å tro at det finnes en person man matcher så bra med. 

Med en sjelevenn, så mener jeg det Aristoteles sa om vennskap og kjærlighet: "en sjel i to legemer"

Tror noen av dere på dette? Har noen av dere opplevd dette eller noe lignende? 

Jeg er veldig interessert i å høre hva andre synes om dette eller eventuelle erfaringer. 

 

 

Jeg trodde ikke på sånt før han plutselig dukket opp helt uventet da jeg var 37 år. Han bare stod der plutselig. Kjærlighet ved første blikk. Forelskelsen bygget seg opp de neste månedene og vi flyttet sammen i løpet av ett år. Nå har det gått 7 år og vi har tredje barnet på vei. Alt føles like rett som i starten.

Anonymkode: f649b...a88

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg trodde på det før og trodde jeg hadde møtt min sjelevenn, men så skjedde det flere ganger og med folk jeg ikke var romantisk interessert i også. Så nå har jeg gått bort fra konseptet med sjelevenn og føler mer at vi alle er sjeler fra samme kilde og tilknyttet hverandre på et vis, noen nærmere i bingen enn andre :)

Anonymkode: ccb14...15e

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror at de to sjelene som er ment for hverandre, møtes i hvert eneste liv. Kropp og utseende endrer seg fra liv til liv, men sjelen kjenner igjen den andre likevel. Slik føltes det da jeg møtte mannen min. 

Vi har helt ulik bakgrunn, ingen forutsetninger for å ha kommet frem til de samme konklusjonene. Likevel har jeg aldri møtt noen andre som tenker så grunnleggende likt som meg. Vi har det samme verdisynet. Vi tolker verden rundt oss på samme måte. Vi fullfører hverandres setnonger uten å nødvendigvis åpne munnen. 

Samme humor. Samme behov for sosial kontakt/ro og fred. Samme inntrykk av folk rundt oss. 

Jeg tror aldri vi har vært særlig uenige om noe.

Det er ikke mulig å komme fra så forskjellige kår, og bli så like som vi er, i tenkemåte. Vi er uten tvil ment for hverandre, og to halvdeler av samme sjel. 

Anonymkode: a8c88...40e

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei, jeg tror ikke på den ene rette. Men jeg vet at mannen min er den rette for meg, og vi har det like bra sammen 20 år etter at vi traff hverandre, og jeg kunne ikke sett for meg livet uten han. 

Anonymkode: 5a623...e82

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Tror ikke spesielt på at at noen har forutbestemt noe, men heller tilfeldighetene. Jaja, så er sjansene svært minimale, men samtidig møter man jo på nye folk ofte. Jeg føler at min kjæreste er den rette fordi vi er veldig like, stoler på hverandre og prater om tykt og tynt. Et perfekt forhold tror jeg ikke på, fordi hva innebærer det egentlig? Livet går jo opp og ned, og sånn skal det vel være.

AnonymBruker
Skrevet

Nei, jeg tror det er mange som kan være den rette så lenge kjemien og viljen er der. 

Anonymkode: e1de1...a7f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror på god personlighetsmatch.

Anonymkode: 914c0...a36

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Man vet det når man møter h@n.  Det er fantastisk følelse:) 

Anonymkode: 57477...e6f

AnonymBruker
Skrevet

Nei, jeg tror ikke på "the one". Med så mange mennesker som det er i verden er det garantert flere man passer sammen med. 

Anonymkode: f1c24...d3b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva om du finner "the one" så finner du ut mange år etterpå at han er utro eller pedofil eller at han er en løgner eller blir voldelig? Er han fortsatt the one da? 

Per i dag så tror jeg på dypere connection, av enkelte sjeler, kanskje man kjenner igjen sjeler fra et tidligere liv hvem vet. 

 

Anonymkode: c4138...44b

AnonymBruker
Skrevet

The one er noen man VIRKELIG elsker og setter store spor i livet ditt. Tror de fleste ikke finner det. Hvis du gjør det så får du en åpenbaring og bare vet.

Traff min i en alder av 29. Har elsket andre før, men ikke i nærheten av det jeg har med han. Han har like stor plass i hjertet mitt som mine barn. Hadde tatt en kule for han. Hadde gitt opp sex for han. Hadde pleiet han og holdt meg trofast om noe skulle skjedd han. Hadde aldri kommet over han om jeg mistet han, uansett hvor grusom han var.. det er anderledes enn vanlig kjærlighet, og vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 9a045...577

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...