Flere foreldre som blir stressa over å dra i barnehagen?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å mislike å dra i barnehagen og hente og levere barnet mitt. Jeg er alene med 1-åringen, og jeg har tidligere følt at jeg har mestra morsrollen ganske bra, men jeg føler sånn skikkelig prestasjonsangst eller nesten sosial angst, i møte med de andre foreldrene og de ansatte. For det første føler jeg ikke at de ansatte liker barnet mitt noe særlig, for de sier sjelden noe positivt. Annet enn at det har gått bra, altså at hun har sutret og klagd lite (hun brukte lang tid på å finne seg til rette og gråt mye i starten). De forteller oftere at hun har klagd mye og "testet grenser", for eksempel. De forteller sjeldent noe fint eller morsomt hun har gjort, og jeg har ofte en litt uggen følelse når jeg har henta henne. 

Jeg har inntrykk av at barnet trives, hun syns det er kjempegøy å møte de andre barna, og skynder seg ofte inn fra garderoben. Jeg blir så glad når jeg ser at hun koser seg fra vinduet. Får også bilder når de gjør ulike aktiviteter, og blir glad av å se det. 

Men jeg får prestasjonsangst foran de andre foreldrene også. Alle virker så vellykka, med to foreldre som henter og leverer, barn som villig kler på seg i garderoben, osv. Mitt barn har en steeerk vilje, og vi bruker veldig lang tid på å komme oss av gårde. Pleier ikke stresse, og har ikke noe spesielt å rekke. Men tenker veldig på hva alle tenker om meg som mor... og særlig hva de ansatte tenker om barnet mitt. Føler meg trist og mislykka etter at barnet starta i barnehage😥 og har ofte en klump i magen resten av dagen.

Anonymkode: 8475b...562

[AnonymBruker]

Jeg fikk høre av barnehagen at alt var så mye bedre når faren hentet enn meg…. Jeg tok det ikke som kritikk for jeg visste hvorfor. Kom faren ble de hentet i bil, kom jeg sto gå bratt bakke i all slags vær på plakaten. Så klart stemningen var dårlig når jeg kom. 

Slutt å sammenligne deg med andre, slutt å se hva andre gjør. Det er helt ok å bruke lang tid på henting og ok å bruke kort tid, ingenting er feil. 

Det som virker litt bekymringsfullt med alle fine bekymringer er at du ikke setter grenser for barnet, og at den sterke personligheten blir godt trent hjemme når du ikke står i mot av frykt for et eller annet. Det er lett derfor de ansatte tar opp utfordringene.  Jeg forventet ikke å få skryt av ungene, men heller at de sa om det var noe å ta tak i hjemme.  På utv samtalene derimot kunne det være mer balansert.  Hadde PPT og andre instanser inne med eldste så hørte laaaangt fra bare positivt.   

 

Anonymkode: 27775...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg fikk høre av barnehagen at alt var så mye bedre når faren hentet enn meg…. Jeg tok det ikke som kritikk for jeg visste hvorfor. Kom faren ble de hentet i bil, kom jeg sto gå bratt bakke i all slags vær på plakaten. Så klart stemningen var dårlig når jeg kom. 

Slutt å sammenligne deg med andre, slutt å se hva andre gjør. Det er helt ok å bruke lang tid på henting og ok å bruke kort tid, ingenting er feil. 

Det som virker litt bekymringsfullt med alle fine bekymringer er at du ikke setter grenser for barnet, og at den sterke personligheten blir godt trent hjemme når du ikke står i mot av frykt for et eller annet. Det er lett derfor de ansatte tar opp utfordringene.  Jeg forventet ikke å få skryt av ungene, men heller at de sa om det var noe å ta tak i hjemme.  På utv samtalene derimot kunne det være mer balansert.  Hadde PPT og andre instanser inne med eldste så hørte laaaangt fra bare positivt.   

 

Anonymkode: 27775...bde

Men de vet jo ikke noe om hvordan jeg gjør ting hjemme? Barnet er bare 16 mnd, da er det jo helt naturlig å "teste grenser", hvis det var det du tenkte på. Jeg er ikke redd for å sette grenser, men det er jo mulig at grensene jeg setter er annerledes enn de som barnehagene setter. Eller at barnet tester grenser, selv om man har strenge grenser

Ts

Anonymkode: 8475b...562

[AnonymBruker]

Jeg skjønner meg ikke på barnehageansatte som ikke forstår hvordan slik kan oppleves for foreldrene. Og ja, jeg er selv pedagog på småbarnsavdeling.

Du sier de sjelden forteller noe positivt, men heller informerer deg om at barnet ditt har klaget mye og testet grenser. I mine ører er dette det samme som å si rett ut at barnet ditt er vanskelig og de synes det er vanskelig å være sammen med det.

Hadde en forelder bedt om samtale med meg og tatt opp hvordan slike kommentarer oppleves når de kommer så hyppig, og uten balansering av positive historier, så hadde jeg skammet meg så grådig og bedt om unnskyldning.

Nå forstår jeg at du kanskje ikke er typen som tør å be om en samtale med pedleder og ta det opp, men jeg følte jeg måtte fortelle deg at det du opplever er helt bak mål og jeg forstår veldig godt at du ikke synes det er greit. Å hele tiden fortelle deg at barnet på 16 mnd tester grenser - hva er liksom hensikten med det?

Sannsynligvis er barnet ditt høyt verdsatt og satt pris på i barnehagen av ansatte som bryr seg langt inn i hjertet, men her virker det som om de ikke reflekterer over hvilke tilbakemeldinger de gir deg. Og tilbakemeldinger fra foreldre er viktige for å gjøre en god jobb.

Tenk på om du vil be pedleder om en samtale. Sånt som dette er viktig å snakke om. 

Anonymkode: 3b645...60c

[AnonymBruker]

Jeg har gitt opp å bry meg om hvordan andre oppfatter meg. 🙈 jeg kan kanskje framstå som «hun som ikke har kontroll på barna sine», men de som jobber der vet at eldste blir sånn når han er sliten, og yngste er bare ett.  i desember hendte det titt og ofte at jeg måtte ha hjelp av en ansatt for å få kledd på eldste og få dem med ut i bilen 😅 jeg fikk mange gjenkjennende smil og kommentarer som tyda på at de kjente seg igjen fra fedrene jeg møtte i garderoben og ute(av en eller annen grunn var det bare fedre der og henta når ungene ble «umulige» å få med). 
 

Når det gjelder de ansatte så tror jeg bare noen ikke tenker på hvordan det framstår. Det handler nok mest om kommunikasjon, ikke at de ikke liker barnet ditt. Jeg har heldigvis ikke erfart det med mine barn, men har bekjente som ble bekymra for barnet sitt fordi de bare fikk høre de negative tingene barnet gjorde. det viste seg bare at de ansatte tok alle de positive tingene for gitt, så de tenkte ikke på å si noe om det. 

Anonymkode: d219f...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har begynt å mislike å dra i barnehagen og hente og levere barnet mitt. Jeg er alene med 1-åringen, og jeg har tidligere følt at jeg har mestra morsrollen ganske bra, men jeg føler sånn skikkelig prestasjonsangst eller nesten sosial angst, i møte med de andre foreldrene og de ansatte. For det første føler jeg ikke at de ansatte liker barnet mitt noe særlig, for de sier sjelden noe positivt. Annet enn at det har gått bra, altså at hun har sutret og klagd lite (hun brukte lang tid på å finne seg til rette og gråt mye i starten). De forteller oftere at hun har klagd mye og "testet grenser", for eksempel. De forteller sjeldent noe fint eller morsomt hun har gjort, og jeg har ofte en litt uggen følelse når jeg har henta henne. 

Jeg har inntrykk av at barnet trives, hun syns det er kjempegøy å møte de andre barna, og skynder seg ofte inn fra garderoben. Jeg blir så glad når jeg ser at hun koser seg fra vinduet. Får også bilder når de gjør ulike aktiviteter, og blir glad av å se det. 

Men jeg får prestasjonsangst foran de andre foreldrene også. Alle virker så vellykka, med to foreldre som henter og leverer, barn som villig kler på seg i garderoben, osv. Mitt barn har en steeerk vilje, og vi bruker veldig lang tid på å komme oss av gårde. Pleier ikke stresse, og har ikke noe spesielt å rekke. Men tenker veldig på hva alle tenker om meg som mor... og særlig hva de ansatte tenker om barnet mitt. Føler meg trist og mislykka etter at barnet starta i barnehage😥 og har ofte en klump i magen resten av dagen.

Anonymkode: 8475b...562

Dette - altså dine tanker og følelser bør du ta opp med ped leder. Skal love deg at de med to foreldre ikke er mer vellykket enn deg som er alene. 
Jeg jobber i barnehagen, og vi er veldig obs på disse problemstillingene du nevner her. snakk med en av de ansatte du føler du har best kjemi med. 
Vi SKAL si noe positivt om barnet ditt hver dag, og trygge deg som mor på at ditt barn blir sett ❤️ 

Stå på!! Heier på deg

Anonymkode: c0b6f...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg fikk høre av barnehagen at alt var så mye bedre når faren hentet enn meg…. Jeg tok det ikke som kritikk for jeg visste hvorfor. Kom faren ble de hentet i bil, kom jeg sto gå bratt bakke i all slags vær på plakaten. Så klart stemningen var dårlig når jeg kom. 

Slutt å sammenligne deg med andre, slutt å se hva andre gjør. Det er helt ok å bruke lang tid på henting og ok å bruke kort tid, ingenting er feil. 

Det som virker litt bekymringsfullt med alle fine bekymringer er at du ikke setter grenser for barnet, og at den sterke personligheten blir godt trent hjemme når du ikke står i mot av frykt for et eller annet. Det er lett derfor de ansatte tar opp utfordringene.  Jeg forventet ikke å få skryt av ungene, men heller at de sa om det var noe å ta tak i hjemme.  På utv samtalene derimot kunne det være mer balansert.  Hadde PPT og andre instanser inne med eldste så hørte laaaangt fra bare positivt.   

 

Anonymkode: 27775...bde

Dette var jo et helt unyttig innspill basert på en ganske fantasifull slutning..!? TS skrev ingenting om at hun ikke setter grenser, hva som skjer hjemme, ikke klare å stå imot eller frykt for et eller annet.

Det som derimot virker bekymringsfullt er at TS får inntrykk av at personalet ikke liker barnet hennes! Det er en magefølelse jeg håper du tør å ta opp. Dersom det er utfordringer i fht grensesetting i bhg, burde det blitt formidlet skikkelig på en samtale. Slike negative tilbakemeldinger ved henting er lite konstruktive synes jeg.

Reagerer også på at du sjelden eller aldri opplever at personalet har noe positivt eller morsomt å fortelle deg. Forstår godt at du misliker både levering og henting.

Jeg mener du skal beskytte både barnet ditt og deg selv her. Mitt råd er i første omgang å gjøre dem oppmerksomme på hvordan det oppleves for deg med gjentagende negativ tilbakemelding uten at det balanseres med noe positivt. Vær ærlig om at du får litt inntrykk av at barnet mislikes. 

Ofte vil en slik tilbakemelding være en tilstrekkelig oppvekker som får personalet til å justere seg. Og som en over her skriver, kan du ta prate først med en du allerede føler en god tone med. 

Lykke til! Hilsen en ped.leder

Anonymkode: 7e886...1d8

[AnonymBruker]

Hos oss også er det en del foreldre som henter/leverer sammen. Også om de bare har ett barn - hva er vitsen med det?

 

Anonymkode: af1cb...806

[AnonymBruker]

hos oss tar de opp «negative» ting på foreldresamtaler, ellers i hverdagen får vi bare høre om hva de har gjort, spist og hvor mye de har sovet. Så kommer det også an på hva man er åpen for selv også.

Jeg er kjapp inn og ut, vil forstyrre dem minst mulig osv så jeg får kun kort informasjon i forbifarten. Min samboer elsker å slå av en prat og bruker lang tid, så han får naturligvis mye mer informasjon enn meg. Så hvis du hadde tatt deg tid til å spørre «hva har dere gjort i dag? Hva har dere spist? Har dere gjort noe gøy i dag?» så nekter jeg å tro at de svarer noe negativt. Så kanskje du kan påvirke dem på den måten til å gi mer informasjon en det du allerede vet på en måte?

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva de andre foreldrene gjør, og dermed tenker jeg naturligvis at ingen bryr seg om hva jeg gjør heller? Vi ser hverandre i 5 minutter, noen ser jeg kanskje 1 gang i uka og andre bare ved henting. Da er man gjerne stresset for å rekke jobb, sulten etter jobb og vil kjappest mulig hjem, dermed har man mer enn nok med sitt. Er noen barn vanskelige i garderoben så er det ingen som tenker over det, fordi vi alle er der innimellom. 

 

Anonymkode: f72a5...b78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har begynt å mislike å dra i barnehagen og hente og levere barnet mitt. Jeg er alene med 1-åringen, og jeg har tidligere følt at jeg har mestra morsrollen ganske bra, men jeg føler sånn skikkelig prestasjonsangst eller nesten sosial angst, i møte med de andre foreldrene og de ansatte. For det første føler jeg ikke at de ansatte liker barnet mitt noe særlig, for de sier sjelden noe positivt. Annet enn at det har gått bra, altså at hun har sutret og klagd lite (hun brukte lang tid på å finne seg til rette og gråt mye i starten). De forteller oftere at hun har klagd mye og "testet grenser", for eksempel. De forteller sjeldent noe fint eller morsomt hun har gjort, og jeg har ofte en litt uggen følelse når jeg har henta henne. 

Jeg har inntrykk av at barnet trives, hun syns det er kjempegøy å møte de andre barna, og skynder seg ofte inn fra garderoben. Jeg blir så glad når jeg ser at hun koser seg fra vinduet. Får også bilder når de gjør ulike aktiviteter, og blir glad av å se det. 

Men jeg får prestasjonsangst foran de andre foreldrene også. Alle virker så vellykka, med to foreldre som henter og leverer, barn som villig kler på seg i garderoben, osv. Mitt barn har en steeerk vilje, og vi bruker veldig lang tid på å komme oss av gårde. Pleier ikke stresse, og har ikke noe spesielt å rekke. Men tenker veldig på hva alle tenker om meg som mor... og særlig hva de ansatte tenker om barnet mitt. Føler meg trist og mislykka etter at barnet starta i barnehage😥 og har ofte en klump i magen resten av dagen.

Anonymkode: 8475b...562

Går over om 2-3 år.  Når du har sett hele avdelingen trasse og slå seg vrang minst en gang.  

Anonymkode: d9363...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har gitt opp å bry meg om hvordan andre oppfatter meg. 🙈 jeg kan kanskje framstå som «hun som ikke har kontroll på barna sine», men de som jobber der vet at eldste blir sånn når han er sliten, og yngste er bare ett.  i desember hendte det titt og ofte at jeg måtte ha hjelp av en ansatt for å få kledd på eldste og få dem med ut i bilen 😅 jeg fikk mange gjenkjennende smil og kommentarer som tyda på at de kjente seg igjen fra fedrene jeg møtte i garderoben og ute(av en eller annen grunn var det bare fedre der og henta når ungene ble «umulige» å få med). 
 

Når det gjelder de ansatte så tror jeg bare noen ikke tenker på hvordan det framstår. Det handler nok mest om kommunikasjon, ikke at de ikke liker barnet ditt. Jeg har heldigvis ikke erfart det med mine barn, men har bekjente som ble bekymra for barnet sitt fordi de bare fikk høre de negative tingene barnet gjorde. det viste seg bare at de ansatte tok alle de positive tingene for gitt, så de tenkte ikke på å si noe om det. 

Anonymkode: d219f...57a

Eller, jeg må rette meg selv litt her. Da eldste var like gammel som din var han akkurat sånn du beskriver og ped.lederen han hadde da snakka kun med meg om det var noe negativt, og på foreldresamtalen dro hun fram ting som vi tenker at ikke er en stor sak (og da vi nevnte det i forbifarten for en bekjent som er psykolog som jobber med små barn så ble hun sjokkert over at det var noe barnehagen fokuserte så mye på med så små barn). Så ble barnet eldre. Fortsatte å teste grenser og gjorde ikke ting enkelt for de ansatte, men da var det nye voksne, og da ble plutselig utfordringene kun nevnt på foreldresamtale(i formen «dette gjør vi for å unngå at det og det skal skje»), nesten i en bisetning, mens fokuset var på det positive (og det som faktisk kunne bli bekymringsfullt). Og de ansatte i barnehagen har alltid noe positivt å komme med! «I dag var jeg så heldig at jeg fikk spise lunsj med deg, og da hadde du så mye spennende å fortelle fra turen deres» eller «jeg vet at du koste deg masse på tur i dag, og så var det bra du hadde på deg den tykke genseren så du ikke ble kald, selv om du ikke hadde så lyst» (i stedet for å fokusere på hvor sint han ble da han ikke ville ha på genseren i utgangspunktet). 
Jeg skjønner at det ikke er noe gøy, men det jeg ønsker å få fram er at selv om det er det negative som blir trukket fram så betyr det ikke at det ikke er mye som er positivt også i løpet av dagen. 

Anonymkode: d219f...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skjønner meg ikke på barnehageansatte som ikke forstår hvordan slik kan oppleves for foreldrene. Og ja, jeg er selv pedagog på småbarnsavdeling.

Du sier de sjelden forteller noe positivt, men heller informerer deg om at barnet ditt har klaget mye og testet grenser. I mine ører er dette det samme som å si rett ut at barnet ditt er vanskelig og de synes det er vanskelig å være sammen med det.

Hadde en forelder bedt om samtale med meg og tatt opp hvordan slike kommentarer oppleves når de kommer så hyppig, og uten balansering av positive historier, så hadde jeg skammet meg så grådig og bedt om unnskyldning.

Nå forstår jeg at du kanskje ikke er typen som tør å be om en samtale med pedleder og ta det opp, men jeg følte jeg måtte fortelle deg at det du opplever er helt bak mål og jeg forstår veldig godt at du ikke synes det er greit. Å hele tiden fortelle deg at barnet på 16 mnd tester grenser - hva er liksom hensikten med det?

Sannsynligvis er barnet ditt høyt verdsatt og satt pris på i barnehagen av ansatte som bryr seg langt inn i hjertet, men her virker det som om de ikke reflekterer over hvilke tilbakemeldinger de gir deg. Og tilbakemeldinger fra foreldre er viktige for å gjøre en god jobb.

Tenk på om du vil be pedleder om en samtale. Sånt som dette er viktig å snakke om. 

Anonymkode: 3b645...60c

Jeg måtte bare kommentere dette. Så fint at du har den tankegangen der ❤ jeg skal studere bhg lærer til høsten, og jeg tenker likt som deg. Gleder meg veldig da 😄

Anonymkode: 0211a...757

[AnonymBruker]

Gjenkjennbart, det blir så synlig når ungene slår seg vrange foran så mange andre. Jeg føler litt at mine evner som forelder er på utstilling. Og personalet som var veldig flinke å si bittelitt om hvordan dagen hadde vært helt i begynnelsen av året har nå sluttet med det. Så nå får vi ikke vite noe om hvordan dagen har vært og føler oss egentlig litt i veien når vi henter. (Jeg sier vi, men som regel henter bare en av oss). 

Anonymkode: 4437c...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjenkjennbart, det blir så synlig når ungene slår seg vrange foran så mange andre. Jeg føler litt at mine evner som forelder er på utstilling. Og personalet som var veldig flinke å si bittelitt om hvordan dagen hadde vært helt i begynnelsen av året har nå sluttet med det. Så nå får vi ikke vite noe om hvordan dagen har vært og føler oss egentlig litt i veien når vi henter. (Jeg sier vi, men som regel henter bare en av oss). 

Anonymkode: 4437c...3f8

Ts her, kjenner meg såå igjen syns det er trist å ha barnet der så mange timer av dagen, og så aner jeg ikke hva hun har gjort. Ekstra trist siden de ikke kan snakke, kanskje?

Anonymkode: 8475b...562

[AnonymBruker]

Til dere som ikke får info om dagen, bruker ikke bhg apper som gir tekst og bilder fra dagen, dette er veldig hyggelig for voksne og barn!

Ville tatt opp følelsen du har, og tilbakemeldingene du får. Tipper de liker barnet ditt godt, og spesielt når hun selv trives der. 

Når det gjelder dette med hvordan andre ser på deg. Ikke tenk så mye på det (lettere sagt enn gjort). Alle er mer selvkritisk til seg selv enn andre, og bruker tid og energi på å se seg selv utenfra heller enn å se (dømme) andre. Alle sine barn slår seg stort sett "vrang" en gang i ny og ne og blikkene du evnt får handler nok mer om sympati eller "glad deg ikke var meg idag", enn om kritikk. 

Tipper du er en kjempegod mor, at ingen har tid eller overskudd til å reflektere så mye over hvordan du er som mor eller person, du må bare være litt snillere med deg selv. 

Når det er sagt så syns jeg de første årene i bhg var veldig tunge. Det var vanskelige leveringer, mye vikarer, mye dårlig samvittighet, mye tårer, mye hjertesorg over å forlate et gråtende barn. Det var først fra rundt 3 års alder at det virkelig løsnet og nå virker juleferien laaang (for oss begge) uten bhg. Mao, det blir bedre!

Anonymkode: 8e222...34d

[AnonymBruker]

Ungen din er 16 måneder. Overhodet ikke rimelig av barnehagen å forvente en smørblid unge. Det høres ut som en dårlig barnehage, rett og slett. Og du, jeg tviler på de andre foreldrene tenker noe som helst negativt om deg. De har nok med sitt. Vi er to, men bruker likevel lang tid på å hente et av barna. Barnet trenger rett og slett mer tid og tåler dårlig å bli mast på når hn allerede er sliten og trøtt

Anonymkode: 7e495...eb0

[AnonymBruker]

Jeg er deg idag. Har 2 en på 5 og en på 2 idag da jeg skulle hente de var de vrange begge 2,skrek og hylte,nektet å kle på seg.  Mens de andre barna hørte på foreldrene sine og gikk pent ut. Jeg ble der i 30 min. De har en far,men som regel henter jeg. En klem til deg vet hvordan du har det. 

Anonymkode: f7b94...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2023 den 6.45):

Hos oss også er det en del foreldre som henter/leverer sammen. Også om de bare har ett barn - hva er vitsen med det?

Anonymkode: af1cb...806

Jeg hadde lett hentet med mannen hvis det var praktisk mulig. Tenk så effektivt med to voksne 😅. Og hyggelig for barna!

Anonymkode: 4794c...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Til dere som ikke får info om dagen, bruker ikke bhg apper som gir tekst og bilder fra dagen, dette er veldig hyggelig for voksne og barn!

 

De har en app, men legger ingenting ut der.

Anonymkode: 4437c...3f8

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Du er ikke alene❤️Jeg hater mest det stresset med å rekke jobb, påkledning, trille i snøen. Så slår ungen seg vrang i tillegg. Veldig glad for at vi er to om det(den ene lever og den andre henter).

Anonymkode: b4424...22b