AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #1 Skrevet 3. januar 2023 Er 24+1. førstegangs. Første jordmorkontroll i dag. Vært deprimert lenge og tenkte jordmor kanskje var der jeg skulle føle meg litt mer menneske, litt mindre inkubator. Den gang ei. Alt jeg er deprimert for ble bare bekreftet mens hun snakket. Enda en gang skal jeg høre på hva jeg ikke kan spise eller drikke eller gjøre. Og ikke for mitt beste, men mennesket inni meg som ikke eksisterer enda. Så skal jeg sitte å høre på henne fortelle at etter barn kan man ikke «gjøre som man vil hele tiden lengre» men alt må planlegges. Som om jeg ikke vet det? Jeg er et 32 år gammelt voksent menneske. Jeg er fult klar over at jeg nå vil være en matstasjon som ikke får sove eller dusje eller noe annet. At jeg har slitt med depresjon kom dog fram og jeg ble henvist til et eller annet, før hun avsluttet timen med at hun «var ikke der bare for å passe på meg men babyen» Mhm thanks. Jeg vet allerede veldig godt at ingen bryr seg om meg i dette. Har også noe hinsides fødselsskrekk og synes å se videoer og få info om fødsel kun gjør det verre, men fødselsgruppe (?) hva enn det er virket som noe man MÅTTE delta i. Etter jordmortime sitter jeg med inntrykk at de neste mnd av mitt blir skikkelig dritt der jeg må delta på ting som kun trykker meg ned. For så å gå gjennom en fødsel som skremmer meg ihjel og deretter være en matstasjon uten noe eget liv. Så nå sitter jeg kun å gråter og har egentlig ikke så jævlig lyst til å leve overhodet. Beklager, kom egentlig ikke noe spørsmål ut av dette. Behøvde nok bare lufte hodet.. Anonymkode: 364a6...b52 10
Prestekragen Skrevet 3. januar 2023 #2 Skrevet 3. januar 2023 Du må få hjelp til depresjonen. Kan du skifte jordmor eller få snakket med henne om at det du opplever ikke blir tatt på alvor? Det er viktig at du får hjelp til det nå, så du får det bedre. Angående fødselsangst så finnes det masse ressurser her. Kan du snakke med sykehuset der du skal føde? Kanskje de har et kurs eller noe tilgjengelig? Bøkene til Thorbjørn Brook Steen er fine. 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #3 Skrevet 3. januar 2023 Har dere flere jordmødre der? Ville i så fall byttet. Det er ikke alle man passer sammen med, evt snakk med lege for å få hjelp. Anonymkode: a7e46...5b6 4
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #4 Skrevet 3. januar 2023 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Har dere flere jordmødre der? Ville i så fall byttet. Det er ikke alle man passer sammen med, evt snakk med lege for å få hjelp. Anonymkode: a7e46...5b6 Nei.. og jeg har ikke noe fastlege, vært hos 3 vikarer iløpet av graviditeten.. Og jeg er veldig ukomfortabel med å måtte snakke om dette med dem som har vært 28 år gamle menn fra Danmark som jeg ikke forstår. Egentlig vil jeg ikke snakke med fagfolk overhodet, de bryr seg jo ikke, de gjør en jobb. takk uansett dere som svarte. Jeg kommer ingen vei med dette, beklager. Anonymkode: 364a6...b52
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #5 Skrevet 3. januar 2023 En matstasjon? For en merkelig måte å tenke på. Å bli foreldre er blant annet å sette et bitte lite hjelpeløst barn sine behov foran sine egne ja, men det betyr jo selvsagt ikke at man ikke har et eget liv etterhvert også. Det meste du liker å gjøre kan du fortsatt gjøre som mor. Har du blitt diagnostisert med depresjon? Det er enormt viktig at du får hjelp for dette, for dessverre så kan det også påvirke helsen til barnet ditt. Anonymkode: e77a9...7e6 4
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #6 Skrevet 3. januar 2023 Hva med å gå til en privat lege? Da kan du velge hvem du ønsker å gå til? Det er lurt å ta disse tankene på alvor nå, før en fødsel. Du trenger en som hører på deg og forstår deg. Og kanskje trenger du en form for behandling også. Anonymkode: 2815f...530 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #7 Skrevet 3. januar 2023 Med stor sannsynlighet har kommunen din et psykisk helseteam du kan kontakte. Anonymkode: b782d...3aa 3
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #8 Skrevet 3. januar 2023 Hei TS, jeg føler pittelitt på det samme som deg men forstår allikevel den følelsen du sitter med. Er gravid 27+2 selv og føler meg som en inkubator. Jordmor er helt ok, men hun er svært opptatt av at jeg heller må spise en gulerot enn kake selv om jeg tar opp temaet depresjon og bekkensmerter. Jeg gikk ned 35 kg før graviditeten ved hjelp av ozempic, men måtte slutte da jeg ble gravid. Så nå har jeg allerede gått opp 20 kg, og hennes løsning var "en matplan som skal hjelpe deg å holde fokus". Hun bryr seg ikke om historikken min, selv når jeg sa at en matplan er en farlig vei å gå for min psyke. Men ellers er ting ok hos meg. Lei av å føle meg utilpass og bli dømt for alt mulig hos forskjellige folk som "vet best". Alt fra jordmor, svigermor og egen mor til lege, kollegaer, venner og fremmede vet visst mye bedre hva som skjer med min kropp enn meg. Rart med det. Jeg nevnte for jordmor at jeg gledet meg til å begynne med ozempic igjen etter fødsel pga min egen psyke og forhold til kropp, men det mente hun var forferdelig fordi da kan jeg jo ikke amme. Ja sett, jeg forstår deg TS. Har ikke en like desperat følelse som deg, men jeg forstår det. Du bør oppsøke hjelp privat, be om en henvisning til psykolog eller oppsøke lavterskel tilbud på helsestasjonen. Lykke til ❤️ Anonymkode: b1cbd...c68 1 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #9 Skrevet 3. januar 2023 1 minutt siden, AnonymBruker said: Du bør oppsøke hjelp privat, be om en henvisning til psykolog eller oppsøke lavterskel tilbud på helsestasjonen. Lykke til ❤️ Anonymkode: b1cbd...c68 Enig. Kjapp googling ga f.eks. dette treffet http://www.denlilleklinikk.no/hjertefodsel/fodselspsykologen/ Anonymkode: 735ca...339
Kakaoen Skrevet 3. januar 2023 #10 Skrevet 3. januar 2023 Du sa du ble henvist til noe? Regner det er familietjenesten? De er i så fall veldig flinke er min erfaring. Veiledere og psykolog er tilgjengelig. Jeg synes du burde gå til legen igjen og si at du vil henvises til sykehuset pga fødselsangst! Drit nå i disse kursene som helsestasjonen tilbyr. Mest sannsynlig er de ræva og du lærer ingenting. (Var det for 10 år siden, og i følge min venninne er de ikke bedre nå!) På sykehuset her har de jordmødre som er gode på psykisk helse som kan hjelpe deg med angsten din. Og mye av det JM informerte om er de pliktig å gjøre på første kontroll. De gjør det med alle. Jeg hadde sv.diabetes og min JM bare: eh ja.. jeg skal egentlig informere deg om kosthold. Men det er kanskje ikke vits? 😂 (jeg fikk oppfølging på sykehuset) Og du skal ikke være matstasjon! Du trenger ikke amme om du ikke vil? Du kan gi flaske og la mannen være matstasjonen! Du skal heller være det beste og fineste babyen vet. Babyen vil ha deg for å roe seg, være trygg, klare å sove, få trøst og være glad ❤️ Sove, dusje og spise får du til! Handler om løsninger 😍 Men ja. Krev å bli henvist til fødepol på sykehuset. Ikke spør, men si til den dumme unge vikarlegen at dette vil du ha!! 6
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #11 Skrevet 3. januar 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hei TS, jeg føler pittelitt på det samme som deg men forstår allikevel den følelsen du sitter med. Er gravid 27+2 selv og føler meg som en inkubator. Jordmor er helt ok, men hun er svært opptatt av at jeg heller må spise en gulerot enn kake selv om jeg tar opp temaet depresjon og bekkensmerter. Jeg gikk ned 35 kg før graviditeten ved hjelp av ozempic, men måtte slutte da jeg ble gravid. Så nå har jeg allerede gått opp 20 kg, og hennes løsning var "en matplan som skal hjelpe deg å holde fokus". Hun bryr seg ikke om historikken min, selv når jeg sa at en matplan er en farlig vei å gå for min psyke. Men ellers er ting ok hos meg. Lei av å føle meg utilpass og bli dømt for alt mulig hos forskjellige folk som "vet best". Alt fra jordmor, svigermor og egen mor til lege, kollegaer, venner og fremmede vet visst mye bedre hva som skjer med min kropp enn meg. Rart med det. Jeg nevnte for jordmor at jeg gledet meg til å begynne med ozempic igjen etter fødsel pga min egen psyke og forhold til kropp, men det mente hun var forferdelig fordi da kan jeg jo ikke amme. Ja sett, jeg forstår deg TS. Har ikke en like desperat følelse som deg, men jeg forstår det. Du bør oppsøke hjelp privat, be om en henvisning til psykolog eller oppsøke lavterskel tilbud på helsestasjonen. Lykke til ❤️ Anonymkode: b1cbd...c68 Takk.. Hadde ikke følt meg så langt nede om det virket som noen som helst brydde seg litt om meg. JEG er helt forberedt på å se bort fra egne behov osv, men at jeg feks får følelsen av at mannen nå bryr seg mindre om meg og når han bryr seg om meg er det ikke pga MEG men et ufødt barn som fortsatt er veldig abstrakt for meg. Foreldrene mine har også aldri prioritert meg, noe som kom sterkt frem igjen med graviditeten. Føler meg uviktig for alle, så hvem andre enn meg skal bry seg om meg. Samtidig har jeg ikke krefter eller ønsker om å bry meg om meg selv. æsj ble mye babbel. Takk for svar uansett og lykke til til deg også ❤️ Anonymkode: 364a6...b52 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #12 Skrevet 3. januar 2023 Hei TS. Føler med deg, hadde det ganske likt. Jeg fikk god hjelp av jordmor da. Vi fokuserte på alle de morsomme tingene man kan gjøre og all den digge maten man faktisk kan spise. Og så må du faktisk ikke amme. Jeg bestemte meg før fødsel at jeg skulle droppe det, og det er helt lov:) da følte jeg meg mindre innelåst og fast. Og så fikk jeg være meg igjen. Lykkelig baby som ble knyttet til både meg og faren. Anonymkode: 6a6be...f34 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #13 Skrevet 3. januar 2023 Kakaoen skrev (4 minutter siden): Du sa du ble henvist til noe? Regner det er familietjenesten? De er i så fall veldig flinke er min erfaring. Veiledere og psykolog er tilgjengelig. Jeg synes du burde gå til legen igjen og si at du vil henvises til sykehuset pga fødselsangst! Drit nå i disse kursene som helsestasjonen tilbyr. Mest sannsynlig er de ræva og du lærer ingenting. (Var det for 10 år siden, og i følge min venninne er de ikke bedre nå!) På sykehuset her har de jordmødre som er gode på psykisk helse som kan hjelpe deg med angsten din. Og mye av det JM informerte om er de pliktig å gjøre på første kontroll. De gjør det med alle. Jeg hadde sv.diabetes og min JM bare: eh ja.. jeg skal egentlig informere deg om kosthold. Men det er kanskje ikke vits? 😂 (jeg fikk oppfølging på sykehuset) Og du skal ikke være matstasjon! Du trenger ikke amme om du ikke vil? Du kan gi flaske og la mannen være matstasjonen! Du skal heller være det beste og fineste babyen vet. Babyen vil ha deg for å roe seg, være trygg, klare å sove, få trøst og være glad ❤️ Sove, dusje og spise får du til! Handler om løsninger 😍 Men ja. Krev å bli henvist til fødepol på sykehuset. Ikke spør, men si til den dumme unge vikarlegen at dette vil du ha!! Ja det var antagelig familietjenesten 😅 Jeg var så paff og matt etter kort tid inne hos henne at jeg bare forsøkte å fokusere på å ikke gråte så hva jeg ble henvist til osv ble litt surrete for meg haha.. Og takk for «drit nå i disse kursene» Hahah… tanken på de kursene gjør meg så sjukt ukomfortabel at bare å høre at det ikke er tvang/noe man MÅ var litt lettende Anonymkode: 364a6...b52
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #14 Skrevet 3. januar 2023 Og så burde du fortelle mannen hvordan du har det❤️ Anonymkode: 6a6be...f34
Nymerïa Skrevet 3. januar 2023 #15 Skrevet 3. januar 2023 (endret) Hvis jeg skulle ha gått gjennom graviditetene mine på nytt så hadde jeg bare gått til legen. Ja, de er ikke så følelsesorienterte, men de holder seg til det rent faglige og ikke noe mer. Jeg føler med deg, TS. Endret 3. januar 2023 av Nymerïa 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #16 Skrevet 3. januar 2023 Vet du hva? Du må ikke amme. Jeg valgte det bort, for jeg hadde ikke taklet å være "matstasjon" og å aldri kunne få noe som helst egentlig. Det er INGEN skam. Du får det antagelig bedre om du velger bort det og forsoner deg med den tanken. Anonymkode: 61202...200 4
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #18 Skrevet 3. januar 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Og så burde du fortelle mannen hvordan du har det❤️ Anonymkode: 6a6be...f34 Det her er jeg veldig enig i. Det å faktisk fortelle mannen hvordan du har det er kjempeviktig! Anonymkode: 2815f...530 1 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #19 Skrevet 3. januar 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Og så burde du fortelle mannen hvordan du har det❤️ Anonymkode: 6a6be...f34 ❤️Han vet bedre enn noen andre hvordan jeg har det. Føler meg dog bare som en plage om jeg fortsetter å terpe på det, og at jeg ødelegger for gleden han føler for dette svangerskapet. Orker ikke å være kilden til at han ikke har det bra oppi alt dette. Anonymkode: 364a6...b52
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2023 #20 Skrevet 3. januar 2023 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): ❤️Han vet bedre enn noen andre hvordan jeg har det. Føler meg dog bare som en plage om jeg fortsetter å terpe på det, og at jeg ødelegger for gleden han føler for dette svangerskapet. Orker ikke å være kilden til at han ikke har det bra oppi alt dette. Anonymkode: 364a6...b52 Bra du snakker med han. Men det er ikke bra at gleden hans over svangerskapet går ut over helsen din. Du er like viktig som babyen❤️ Anonymkode: 6a6be...f34
Anbefalte innlegg