Søvn, leggetid, nattlige oppvåkninger og gråtekur. Plis ikke døm meg, men hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vil bare innlede med å si at jeg i utgangspunktet ikke er komfortabel med gråtekur, selv om jeg vet at det ikke er skadelig (så lenge man går inn ved jevne mellomrom) og veldig effektivt. Jeg har en baby på 7 mnd og søvn har alltid vært en issue. Jeg ønsker å være der for henne, men per i dag må jeg bysse 1 time hver gang hun skal legge seg (av og på gråting). Selv da har jeg flaks hvis jeg klarer å legge henne i sengen uten at hun våkner og jeg må begynne på nytt (ja, jeg har lest meg opp på søvnsykluser mtp når jeg skal legge henne ned). Disse nettene våkner hun annenhver time og trenger byssing på nytt. Jeg holder på å gå på veggen. For et par uker siden (lille julaften) var jeg alene hjemme (mann jobber kveld 4 ganger i uken), og jeg måtte bare legge henne fra meg for å ta en liten pause. Jeg la henne i sengen og gikk ut - tillot meg selv fem minutter. Før tiden var ute var det stille på rommet og hun hadde sovnet. Denne natten sov hun hele natten med bare én oppvåkning (kl 4, jeg bysset og hun sov videre til 6). Jeg fortsatte å bysse de påfølgende nettene, med oppvåkninger annenhver time igjen. Etter et par dager prøvde jeg på nytt å legge henne fra meg og gå ut. Jeg hatet det fordi hun gråt jo mens jeg stod utenfor, men igjen sovnet hun og sov hele natten med én oppvåkning. 

PS: har forsøkt å være i rommet mens hun ligger i sengen, men hun roer seg ikke før jeg ikke takler mer og plukker henne opp. 

Nå er jeg så i tvil på hva jeg bør gjøre. Legging tar jo mye kortere tid når hun får ligge alene og hun sover bedre, men det innebærer mye gråt noe jeg ikke liker. Hva hadde dere gjort i min situasjon? 

Og til dere som har gjennomført gråtekur (jeg dømmer IKKE for jeg VET at det ikke er skadelig, at det er effektivt og forbedrer hele familiens helse innen kort tid): endte dere noen gang opp med ingen gråt ved leggetid? 

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

Jeg ville vurdert samsoving... 
Gi henne nærheten av deg, og at dere legger dere samtidig. Da vil du kunne være der, mens hun likevel må roe seg selv. 

Om ikke i deres seng, så evt med en madrass på hennes rom. 

Anonymkode: dfb90...8fb

[AnonymBruker]

Her måtte vi samsove.

Anonymkode: 3b832...235

[AnonymBruker]

Samsove er kun å utsette. Ork å stå i det. Ikke bruk falsk trygghet. 

Du er på en god vei  Stå på! 

Anonymkode: e1b5d...297

[tussi84]

hvorfor har du ikke prøvd å la baby få til å sove ved deg ved siden av? legg dere i samme seng, og prøv å flytt når baby har sovnet ordentlig inn.

Det er den eneste metoden som fungerer her, og han er ikke baby lenger. Han er 2 år, men har hele tiden vært umulig å roe ned i egen seng. Det er bare opp og ned av senga hvert 5 sekund, eller hylgrining. 

For oss ble løsningen som nevnt over, og det fungerer stort sett fint. Vi slipper å bruke flere timer, og ting er mye lettere. Hvis han våkner om natta og vi da ikke får til å roe seg i egen seng, så får han sove resten av natta hos oss. På den måten slipper vi å fly på veggen.

Det er jo ikke for alltid. Det vil komme en dag hvor det å ligge hos mamma og pappa er noe de ikke vil selv lenger. I mellomtiden la de små få den tryggheten de trenger.

[AnonymBruker]

Jeg sover dårligere ved samsoving enn jeg gjør når jeg er oppe annenhver time 

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (3 minutter siden):

hvorfor har du ikke prøvd å la baby få til å sove ved deg ved siden av? legg dere i samme seng, og prøv å flytt når baby har sovnet ordentlig inn.

Det er den eneste metoden som fungerer her, og han er ikke baby lenger. Han er 2 år, men har hele tiden vært umulig å roe ned i egen seng. Det er bare opp og ned av senga hvert 5 sekund, eller hylgrining. 

For oss ble løsningen som nevnt over, og det fungerer stort sett fint. Vi slipper å bruke flere timer, og ting er mye lettere. Hvis han våkner om natta og vi da ikke får til å roe seg i egen seng, så får han sove resten av natta hos oss. På den måten slipper vi å fly på veggen.

Det er jo ikke for alltid. Det vil komme en dag hvor det å ligge hos mamma og pappa er noe de ikke vil selv lenger. I mellomtiden la de små få den tryggheten de trenger.

Som nevnt så tar det myyye lengre tid når jeg er i rommet, så antar det samem gjelder hvis jeg hadde ligget ved siden av. Vet ikke hvor lang tid da jeg aldri har orket å stå i det så lenge de gangene jeg har forsøkt tilstedeværelse på soverommet. 

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

Interessant. Det kan hende at hun egentlig trenger å ligge i fred for å sovne? At byssing på en måte forstyrrer og kaver opp i stedet for å roe ned. Hadde prøvd ut litt forskjellig og sett om det virket som en trend at hun sovner fortere på egenhånd. 

Anonymkode: 13425...940

[AnonymBruker]

Jeg hadde undersøkt følgende : 

Får hun nok mat og drikke gjennom dagen og kvelden, og med litt tid mellom måltid ? (regelmessig ) 
Temperatur på soverom og om det er for varmt / kaldt under dyna? 
Er det tenner på gang? 
En tur til legen el fysioterapeut for å sjekke om barnet sliter ned noe som er vondt. 
Alt dette kan spille inn 

Trilleturer ute i frisk luft og besøk steder der barnet får noen inntrykk sånn at det blir godt med noen faste avbrekk gjennom dagen 

Anonymkode: 86ee0...5b4

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei! Jeg vil bare innlede med å si at jeg i utgangspunktet ikke er komfortabel med gråtekur, selv om jeg vet at det ikke er skadelig (så lenge man går inn ved jevne mellomrom) og veldig effektivt. Jeg har en baby på 7 mnd og søvn har alltid vært en issue. Jeg ønsker å være der for henne, men per i dag må jeg bysse 1 time hver gang hun skal legge seg (av og på gråting). Selv da har jeg flaks hvis jeg klarer å legge henne i sengen uten at hun våkner og jeg må begynne på nytt (ja, jeg har lest meg opp på søvnsykluser mtp når jeg skal legge henne ned). Disse nettene våkner hun annenhver time og trenger byssing på nytt. Jeg holder på å gå på veggen. For et par uker siden (lille julaften) var jeg alene hjemme (mann jobber kveld 4 ganger i uken), og jeg måtte bare legge henne fra meg for å ta en liten pause. Jeg la henne i sengen og gikk ut - tillot meg selv fem minutter. Før tiden var ute var det stille på rommet og hun hadde sovnet. Denne natten sov hun hele natten med bare én oppvåkning (kl 4, jeg bysset og hun sov videre til 6). Jeg fortsatte å bysse de påfølgende nettene, med oppvåkninger annenhver time igjen. Etter et par dager prøvde jeg på nytt å legge henne fra meg og gå ut. Jeg hatet det fordi hun gråt jo mens jeg stod utenfor, men igjen sovnet hun og sov hele natten med én oppvåkning. 

PS: har forsøkt å være i rommet mens hun ligger i sengen, men hun roer seg ikke før jeg ikke takler mer og plukker henne opp. 

Nå er jeg så i tvil på hva jeg bør gjøre. Legging tar jo mye kortere tid når hun får ligge alene og hun sover bedre, men det innebærer mye gråt noe jeg ikke liker. Hva hadde dere gjort i min situasjon? 

Og til dere som har gjennomført gråtekur (jeg dømmer IKKE for jeg VET at det ikke er skadelig, at det er effektivt og forbedrer hele familiens helse innen kort tid): endte dere noen gang opp med ingen gråt ved leggetid? 

Anonymkode: 9573c...c61

Jeg skal kommentere to ting:

1. Barnet ditt kan virke som om har behov for en lavere grad av støtte til innsovning. Byssing kan virke forstyrrende (alt etter barnets reguleringsbehov og alder).

2. Gråtekur er foreløpig ikke bevist skadelig grunnet mangelfull forskning. Det er likevel mange profesjonelle som mener utstrakt bruk av gråtekur fra tidlig alder kan forstyrre kroppens stressrespons, indre arbeidsmodell og tilknytning til foreldrene. 
Det er derimot vitenskapelig bevist at gråtekur faktisk ikke ER effektivt. I studier som er gjort, viste en kortvarig nedgang i oppvåkning på natt, før det tok seg opp igjen i mange av tilfellene. (Med nedgang mener jeg at barnet ikke forstyrret foreldrene på natt, det kan likevel ha vært våkent i perioder). 
 

Du kan gjerne lese innleggene mine i tråden Ferbers Metode om du vil vite mer.

 

[AnonymBruker]

Gråtekurer er ikke skadelig slik mobben forsøker å fremstille det. Verden er ikke sort/hvit.

Man må selv kjenne sine begrensninger og gjøre nødvendige tiltak man tror kan løse det. Det er stor forskjell på å gå inn til gråtende barn hyppig, uten å ta de opp for kos, kontra å la de ligge å gråte lenge helt alene.

Min søster kjørte gråtekur på sine, det gikk raskt over. Barna i dag får bare 5 og 6 på skolen, og er over snittet intelligent for å si det slik. Det er jo ikke gråtekur som har gjort de intelligente, poenget mitt er at gråtekuren ikke har ødelagt noe for dem som mennesker.

Er foreldrene sterke og stabile, og det er stor sjanse for at barna blir like, tåler de få dager med litt gråt. Men du kan jo gå hyppig inn til dem🙂

Anonymkode: 3d3e6...6a9

[AnonymBruker]

Det virker jo som at du ikke har behov for skrikekur? Hvis babyen sovner fort når du legger den ned uansett? Virker nesten som byssingen forstyrrer innsovningen?

Anonymkode: aefc0...4a3

[Gjest WhisperingWind]

Samsoving. Vår var klar for eget rom da han var 8 mnd. Innimellom måtte jeg sove inne på rommet hans. 

Gråte kur alene skaper bare stress. 

Men han kunne gråte med meg i rommet. Da var jeg tilstede, men jeg unngikk byssing og prat. Var bare tilstede og han følte seg trygg. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det virker jo som at du ikke har behov for skrikekur? Hvis babyen sovner fort når du legger den ned uansett? Virker nesten som byssingen forstyrrer innsovningen?

Anonymkode: aefc0...4a3

Synes likevel ikke noe om at hun gråter (ganske intenst) i 5 min før hun da sovner. 

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Samsoving. Vår var klar for eget rom da han var 8 mnd. Innimellom måtte jeg sove inne på rommet hans. 

Gråte kur alene skaper bare stress. 

Men han kunne gråte med meg i rommet. Da var jeg tilstede, men jeg unngikk byssing og prat. Var bare tilstede og han følte seg trygg. 

 

Som nevnt over så sover jeg om mulig enda dårligere ved samsoving enn når jeg er oppe annenhver time for å bysse. Det er ikke for alle

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Interessant. Det kan hende at hun egentlig trenger å ligge i fred for å sovne? At byssing på en måte forstyrrer og kaver opp i stedet for å roe ned. Hadde prøvd ut litt forskjellig og sett om det virket som en trend at hun sovner fortere på egenhånd. 

Anonymkode: 13425...940

Det er jo litt mitt inntrykk også, siden det går så mye fortere. Men går gråtingen over??? Selv de fem minuttene er pain synes jeg

Anonymkode: 9573c...c61

[AnonymBruker]

Prøvd å legge henne litt tidligere, og bare legge henne ned alene i sengen? Sitte ved siden av eller la døren stå åpen mens du er utenfor. Her har vi aldri bysset, det skaper bare mer kaos ved legging hos mitt barn. 

Anonymkode: 7d9ae...5c4

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg vil bare innlede med å si at jeg i utgangspunktet ikke er komfortabel med gråtekur, selv om jeg vet at det ikke er skadelig (så lenge man går inn ved jevne mellomrom) og veldig effektivt. Jeg har en baby på 7 mnd og søvn har alltid vært en issue. Jeg ønsker å være der for henne, men per i dag må jeg bysse 1 time hver gang hun skal legge seg (av og på gråting). Selv da har jeg flaks hvis jeg klarer å legge henne i sengen uten at hun våkner og jeg må begynne på nytt (ja, jeg har lest meg opp på søvnsykluser mtp når jeg skal legge henne ned). Disse nettene våkner hun annenhver time og trenger byssing på nytt. Jeg holder på å gå på veggen. For et par uker siden (lille julaften) var jeg alene hjemme (mann jobber kveld 4 ganger i uken), og jeg måtte bare legge henne fra meg for å ta en liten pause. Jeg la henne i sengen og gikk ut - tillot meg selv fem minutter. Før tiden var ute var det stille på rommet og hun hadde sovnet. Denne natten sov hun hele natten med bare én oppvåkning (kl 4, jeg bysset og hun sov videre til 6). Jeg fortsatte å bysse de påfølgende nettene, med oppvåkninger annenhver time igjen. Etter et par dager prøvde jeg på nytt å legge henne fra meg og gå ut. Jeg hatet det fordi hun gråt jo mens jeg stod utenfor, men igjen sovnet hun og sov hele natten med én oppvåkning. 

PS: har forsøkt å være i rommet mens hun ligger i sengen, men hun roer seg ikke før jeg ikke takler mer og plukker henne opp. 

Nå er jeg så i tvil på hva jeg bør gjøre. Legging tar jo mye kortere tid når hun får ligge alene og hun sover bedre, men det innebærer mye gråt noe jeg ikke liker. Hva hadde dere gjort i min situasjon? 

Og til dere som har gjennomført gråtekur (jeg dømmer IKKE for jeg VET at det ikke er skadelig, at det er effektivt og forbedrer hele familiens helse innen kort tid): endte dere noen gang opp med ingen gråt ved leggetid? 

Anonymkode: 9573c...c61

Latt henne ligge alene.

Hvis hun begynner å våkne på natta igjen så ville jeg prøvd samsoving.

 

Anonymkode: 53405...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes likevel ikke noe om at hun gråter (ganske intenst) i 5 min før hun da sovner. 

Anonymkode: 9573c...c61

Nei, det sjønner jeg. Men det virker jo som at hun klarer å roe seg selv raskere da, enn om du bysser? Jeg har hatt tre barn som har vært veldig forskjellige ved innsovning. Den ene ble ammet i søvn og ville ligge helt inntil hele tiden. Den andre ville ligge for seg selv, men måtte ha meg nær likevel, fikk hysterisk anfall hvis jeg gikk ut av rommet. Mens den tredje klarte ikke å roe seg hvis jeg var i rommet, men sovnet ganske raskt hvis jeg gikk ut.

 

(Og selv om jeg ikke er for skrikekurer, så mener jeg at det ikke alltid er krise om barna skriker litt. Noen ganger må de bare vente litt før de kan tas opp feks, og noen barn skriker når de skal sovne. Jeg vil ikke kalle det skrikekur heller hvis barnet sovner innen 5 minutter.)

Anonymkode: aefc0...4a3

[AnonymBruker]

Hvis hun sovner ila fem minutt er det ikke skrikekur i mine øyne.

Anonymkode: 9e64c...778