Utroskap, giftemål og et vanskelig forhold..

[AnonymBruker]

Hei,
Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene mine og jeg beklager at dette blir et langt innlegg.
Jeg møtte en mann for 4 år siden hvor det var en øyeblikkelig tiltrekning. Jeg hadde vært ett år singel etter et psykisk og fysisk voldelig forhold, og var nok kanskje ganske "utsultet på kjærlighet".
Det var noen røde flagg i starten som jeg ignorerte, og vi gikk fort inn i et forhold. Da han oppdaget at jeg ikke hadde fortalt alt om min fortid (dette var bare måneder inn i forholdet vårt) kommanderte han meg til å slette og blokkere han fra alle sosiale medier, og vi gjorde det slutt. På denne tiden møtte jeg en annen mann, og vi lå sammen..
Da kontakten mellom meg og min kjæreste ble opprettet igjen, så kuttet jeg all kontakt med denne andre mannen.

Kjæresten min krevde tilgang til mine sosiale medier, han beskyldte meg for helt absurde ting, og det var mye krangling og dårlige følelser. Men jeg fortalte aldri om denne mannen jeg møtte, delvis fordi jeg ikke orket alt dramaet det ville medføre og delvis fordi jeg følte jeg ikke hadde gjort noe galt siden vi ikke var sammen på det tidspunktet (og jeg trodde ikke vi kom til å bli sammen igjen)

Fast forward til i fjor, da fortalte han at han hadde giftet seg i hjemlandet og fått baby da han var på besøk der. Jeg visste at det var i hans kultur, men har også alltid visst at det aldri var noe "krav" men at det er noe veldig mange fra den kulturen gjør selvom de lever og har et liv og forhold i Europa, og til hans "forsvar" fortalte han meg dette tidlig i forholdet. Men jeg overbeviste meg selv om at han ikke kom til å ta det valget når han visste at han risikerte oss. 
Jeg klarte ikke å håndtere det bra, og jeg var/er ekstremt såret og forbanna. Jeg elsker han og hater han på samme tid. Det bygde seg opp til det punktet hvor jeg klikket helt og sa jeg ikke ville ha dette forholdet mer.
I sinne tok jeg et dårlig valg, og rotet med en annen mann (hadde ikke sex). Jeg fikk umiddelbart en bismak av hele situasjonen og brøt kontakten med han, selvom jeg ikke hadde så innmari dårlig samvittighet (pga situasjonen kjæresten min har satt meg i)

Jeg endte opp med å innrømme alt til kjæresten min. Både med den første mannen for 4 år siden og med han jeg rotet med i fjor. Jeg har bedt om unnskyldning og tilgivelse for dette, men samtidig føler jeg meg som en idiot som blir "tvungen" til å akseptere at han er nå gift og har stiftet familie i sitt hjemland. Konen hans vet om meg, familien hans vet om meg, og hele situasjonen er bare helt absurd. Oppi alt dette beskylder han meg for masse annet jeg aldri har gjort, anklager meg for ting som aldri har skjedd, og krever at jeg må bevise min "uskyld". Kaller meg løgner og et forferdelig menneske. Han er veldig "offer" og jeg har såret han dypt. Om jeg nevner hans situasjon i hjemlandet så blir han sint og sier jeg alltid bruker det våpenet, selvom det har såret og sårer meg ekstremt mye. 

Han manipulerer og sår tvil ved alt jeg sier og hva jeg husker av ting som har skjedd. Når jeg benekter noe (som jeg er sikker på jeg ikke har gjort) farer han opp å kaller meg en løgner, og at jeg "alltid gjør slik" og at jeg har problemer med hukommelsen, eller at jeg torturerer han med min væremåte og jeg sårer han dypt med løgnene mine. Noen ganger gir jeg desverre etter å gir han "rett" fordi jeg ikke orker dagesvis med intense anklager, men det gjør jo vondt verre fordi nå har han jo "bevis" på at jeg løy. 

Jeg blir kvalm av hele situasjonen, og jeg kjenner og vet så veldig godt at dette forholdet ikke er bra. Men likevel klarer jeg ikke ta det siste steget ut. Jeg elsker hans gode sider, og alt det gøye vi gjør i sammen, humoren hans, samtalene vi har og intimiteten vi har. Samtidig hater jeg det han har gjort, måten han kontrollerer meg, beskylder og anklager meg, og også måten han får meg til å tvile på meg selv og det jeg vet er sant. 

Jeg føler vel at dette forholdet ikke har noen fremtid, jeg klarer ikke akseptere hva han har gjort, og han er såret over hva jeg har gjort. Jeg er absolutt ikke uskyldig, og føler meg helt dust som har sunket ned til "hans nivå". 

Jeg er så sliten. Men også så usikker på hva som er rett her. Jeg var jo på en måte utro, og han fortalte jo sannheten om sin situasjon. 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 8ba52...5c0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg føler vel at dette forholdet ikke har noen fremtid

Det eneste fornuftige i hele tråden.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men også så usikker på hva som er rett her.

Se det øverste sitatet.

[Blåjojo]

Du skal avslutte forholdet. Det er på ingen måter et sunt forhold, og han ødelegger deg med sine beskyldninger. 

Han har ingen rett til å kontrollere deg på den måten han gjør.

[AnonymBruker]

Du skal kutte ut denne mannen og aldri se deg tilbake.

Anonymkode: 22313...c7b

[AnonymBruker]

Kom deg unna! Han har jo kone og barn! Hva i alle dager gir han deg i et forhold?  Leser ikke noe positivi i teksten din i de hele tatt så Løp!

Anonymkode: 19184...785

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med denne fyren? 😂 Du skjønner vel selv at hele situasjonen er høl i huet? 

Anonymkode: af2e3...fd9

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet dette er helt "hål i haue" men likevel så har han klart å så tvil i meg. Han har jo fortalt sannheten, jeg gjorde ikke det. Jeg har såret han. Han er hjerteknust pga hva jeg gjorde. Jeg er et dårlig menneske. Ingen annen vil ha meg når jeg viser disse sidene av meg. Jeg burde være stolt av han som vil jobbe seg gjennom dette og at han fortsatt vil være med meg, etc. 

Han vil jeg skal flytte med han til hans hjemland når vi er eldre. Visjonen hans er at han og jeg bor i sammen, mens konen bor for seg selv. Hun er visstnok ok med denne "ordningen" (han forsørger henne) 🤦‍♀️ 

Eksen hans her i Norge har han barn med, og hun har vært ok med at han kommer til å stifte familie i sitt hjemland iflg han.

Han drar på ferie til sitt hjemland én gang i året, og er der ca 4-6 uker. 

Han er en oppegående mann som er elsket av sine kollegaer, familien min og sine venner. Men de vet jo ikke alt jeg vet.. 

 

 

Anonymkode: 8ba52...5c0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg vet dette er helt "hål i haue" men likevel så har han klart å så tvil i meg. Han har jo fortalt sannheten, jeg gjorde ikke det. Jeg har såret han. Han er hjerteknust pga hva jeg gjorde. Jeg er et dårlig menneske. Ingen annen vil ha meg når jeg viser disse sidene av meg. Jeg burde være stolt av han som vil jobbe seg gjennom dette og at han fortsatt vil være med meg, etc. 

Han vil jeg skal flytte med han til hans hjemland når vi er eldre. Visjonen hans er at han og jeg bor i sammen, mens konen bor for seg selv. Hun er visstnok ok med denne "ordningen" (han forsørger henne) 🤦‍♀️ 

Eksen hans her i Norge har han barn med, og hun har vært ok med at han kommer til å stifte familie i sitt hjemland iflg han.

Han drar på ferie til sitt hjemland én gang i året, og er der ca 4-6 uker. 

Han er en oppegående mann som er elsket av sine kollegaer, familien min og sine venner. Men de vet jo ikke alt jeg vet.. 

 

 

Anonymkode: 8ba52...5c0

Vel, hvis du ikke får til å gjøre det som er bra for deg så kan du trøste deg med at det løser seg av seg selv når kona og barnet kommer til Norge.

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at de kommer til Norge da hovedgrunnen hans er at kulturen tilsier at han må ha en familie i hjemlandet 🤦‍♀️

Anonymkode: 8ba52...5c0

[AnonymBruker]

Løp!!!!

Anonymkode: 94436...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg vet dette er helt "hål i haue" men likevel så har han klart å så tvil i meg. Han har jo fortalt sannheten, jeg gjorde ikke det. Jeg har såret han. Han er hjerteknust pga hva jeg gjorde. Jeg er et dårlig menneske. Ingen annen vil ha meg når jeg viser disse sidene av meg. Jeg burde være stolt av han som vil jobbe seg gjennom dette og at han fortsatt vil være med meg, etc. 

Han vil jeg skal flytte med han til hans hjemland når vi er eldre. Visjonen hans er at han og jeg bor i sammen, mens konen bor for seg selv. Hun er visstnok ok med denne "ordningen" (han forsørger henne) 🤦‍♀️ 

Eksen hans her i Norge har han barn med, og hun har vært ok med at han kommer til å stifte familie i sitt hjemland iflg han.

Han drar på ferie til sitt hjemland én gang i året, og er der ca 4-6 uker. 

Han er en oppegående mann som er elsket av sine kollegaer, familien min og sine venner. Men de vet jo ikke alt jeg vet.. 

 

 

Anonymkode: 8ba52...5c0

Han er ikke bra for deg! Hvordan han framstiller seg overfor andre er irrelevant. 
 

Du skylder han ikke noe, om du såret han eller ei. Om du har unnlat å fortelle hele og den fulle sannheten, så skylder du han fremdeles ikke noe. 
 

At han skal ha tilgang på alt av dine sosiale medier, krever at du sletter osv er giga røde flagg. Han manipulerer deg så til de grader. 
 

Kom deg unna!! 

Anonymkode: 8e780...2d4

[AnonymBruker]

Akkurat nå ringte han. Han hadde vært på min instagram konto og sett at en ekskjæreste hadde skrevet til meg der (en eks fra 16! år tilbake) Eksen hadde skrevet at han skulle reise til hjemstedet sitt å treffe vennene sine derfra og lurte på om vi skulle møtes, jeg svarte at jeg har kjæreste og ønsket han en god tur (i mine øyne, ikke noe galt?) 

Han skrek på telefonen. Sa at jeg torturerer han, at jeg er respektløs og frekk, og at dette viser at det er ok at han tar opp kontakten med sine ekskjærester. Han anklagde meg for å ha hemmeligheter, ha affærer med mine ekser og whatnot. Om jeg prøvde å si noe sa han at jeg "alltid er slik" og hører ikke på han for å forstå, men hører bare på han for å komme med svar. At det nå er på tide at jeg jakter på han. Han skrek hele tiden, og til slutt la jeg bare på. Prøvde å ringe han opp etter 30 minutter, men han svarer ikke. (sikkert fordi jeg nå må jakte på han) 

Jeg sa også at jeg kunne slette denne eksen (jeg var sammen med han da jeg var 17..) om det gjorde han usikker. Men alt ble sagt for døve ører. 

Jeg fatter ikke hva jeg gjør feil. Litt sånn damn you if you do, damn you if you dont. Alt blir galt uansett. 

Og ja, jeg vet jeg burde ende dette forholdet så innmari godt. Men alt han har sagt om og til meg i alle disse årene har fått meg til å lure på om det er noe fundamentalt galt med meg (mitt forrige forhold endte med besøksforbud liksom..).. 

 

Takk for svar til dere alle, jeg trenger noen realle push for å innse hvor giftig dette er.. ❤️

Anonymkode: 8ba52...5c0

[AnonymBruker]

Jiiz. Lukk munnen og saml benene. 

Anonymkode: 85056...f50

[AnonymBruker]

"Fast forward til i fjor, da fortalte han at han hadde giftet seg i hjemlandet og fått baby da han var på besøk der."

Hva i helvete. Jeg fatter ikke hva noen kvinner tenker med.

Ta deg sammen og kom deg ut.

Anonymkode: 4f535...926

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Akkurat nå ringte han. Han hadde vært på min instagram konto og sett at en ekskjæreste hadde skrevet til meg der (en eks fra 16! år tilbake) Eksen hadde skrevet at han skulle reise til hjemstedet sitt å treffe vennene sine derfra og lurte på om vi skulle møtes, jeg svarte at jeg har kjæreste og ønsket han en god tur (i mine øyne, ikke noe galt?) 

Han skrek på telefonen. Sa at jeg torturerer han, at jeg er respektløs og frekk, og at dette viser at det er ok at han tar opp kontakten med sine ekskjærester. Han anklagde meg for å ha hemmeligheter, ha affærer med mine ekser og whatnot. Om jeg prøvde å si noe sa han at jeg "alltid er slik" og hører ikke på han for å forstå, men hører bare på han for å komme med svar. At det nå er på tide at jeg jakter på han. Han skrek hele tiden, og til slutt la jeg bare på. Prøvde å ringe han opp etter 30 minutter, men han svarer ikke. (sikkert fordi jeg nå må jakte på han) 

Jeg sa også at jeg kunne slette denne eksen (jeg var sammen med han da jeg var 17..) om det gjorde han usikker. Men alt ble sagt for døve ører. 

Jeg fatter ikke hva jeg gjør feil. Litt sånn damn you if you do, damn you if you dont. Alt blir galt uansett. 

Og ja, jeg vet jeg burde ende dette forholdet så innmari godt. Men alt han har sagt om og til meg i alle disse årene har fått meg til å lure på om det er noe fundamentalt galt med meg (mitt forrige forhold endte med besøksforbud liksom..).. 

 

Takk for svar til dere alle, jeg trenger noen realle push for å innse hvor giftig dette er.. ❤️

Anonymkode: 8ba52...5c0

Det eneste som er "galt" med deg er at du lar han få deg til å tro at du gjør noe galt eller at det er noe feil med deg og at ingen andre vil ha deg. Det er INGEN annen løsning enn å gå fra denne forferdelige, umodne, ynkelige, slemme og ufordragelige fyren. Han er IKKE oppegående, han er en fjott. Bare dropp å prøve å ringe ham opp igjen nå. 
Du fortjener en snill mann som ser deg, prioriterer deg og elsker deg.

Anonymkode: 22313...c7b

[AnonymBruker]

Oppdatering.. Gjorde det slutt. Svarte ikke på noen av henvendelsene hans, og han ringte kanskje oppimot 50 ganger uten at jeg svarte. 

Han bor et par timer unna meg. 

Plutselig står han på døren. Og alt er min skyld, og jeg er en forferdelig person, og han gråter, og jeg får vondt av han 🤦‍♀️

Nå er det ny runde med at han er fly forbanna igjen fordi jeg først sa "kan du værsåsnill roe deg ned" etterfulgt av "Vær stille" da han skrek på telefonen mens jeg hadde mennesker rundt meg. Jeg er respektløs, og jeg MÅ respektere han, jeg behandler han som en hund og ei vaskefille. En haug av meldinger om hvor fæl jeg er og hvor slem jeg er, for hvordan kan en kvinne si til en mann "vær stille"?! Han er en "megamann" (hva er det egentlig?) og jeg skal behandle han som en mini Gud (🤦‍♀️). 

Vil bare gjøre det slutt, men har planer i helgen og vil IKKE at han plutselig står på døra og ødelegger.. 🤦‍♀️

Anonymkode: 8ba52...5c0

[AnonymBruker]

Uansett hvilke planer du har i helgen er det å bli kvitt denne mannen viktigere!

Herregud, for en type. Dette kan du bare ikke finne deg i! Du skulle bare visst hvor fine menn som finnes der ute. Ikke kast bort noe mer tid på han der, du ender opp ulykkelig hele livet 

Anonymkode: 06497...a58

[Gjest Anonym433]

Kom deg vekk fra denne mannen og se deg aldri tilbake!!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor damer lar seg behandle på den måten! Altså, eier dere ikke selvrespekt?

Anonymkode: 818dd...d3e

[Theresecsk]

AnonymBruker skrev (På 3.1.2023 den 12.26):

Hei,
Jeg trenger litt hjelp til å sortere tankene mine og jeg beklager at dette blir et langt innlegg.
Jeg møtte en mann for 4 år siden hvor det var en øyeblikkelig tiltrekning. Jeg hadde vært ett år singel etter et psykisk og fysisk voldelig forhold, og var nok kanskje ganske "utsultet på kjærlighet".
Det var noen røde flagg i starten som jeg ignorerte, og vi gikk fort inn i et forhold. Da han oppdaget at jeg ikke hadde fortalt alt om min fortid (dette var bare måneder inn i forholdet vårt) kommanderte han meg til å slette og blokkere han fra alle sosiale medier, og vi gjorde det slutt. På denne tiden møtte jeg en annen mann, og vi lå sammen..
Da kontakten mellom meg og min kjæreste ble opprettet igjen, så kuttet jeg all kontakt med denne andre mannen.

Kjæresten min krevde tilgang til mine sosiale medier, han beskyldte meg for helt absurde ting, og det var mye krangling og dårlige følelser. Men jeg fortalte aldri om denne mannen jeg møtte, delvis fordi jeg ikke orket alt dramaet det ville medføre og delvis fordi jeg følte jeg ikke hadde gjort noe galt siden vi ikke var sammen på det tidspunktet (og jeg trodde ikke vi kom til å bli sammen igjen)

Fast forward til i fjor, da fortalte han at han hadde giftet seg i hjemlandet og fått baby da han var på besøk der. Jeg visste at det var i hans kultur, men har også alltid visst at det aldri var noe "krav" men at det er noe veldig mange fra den kulturen gjør selvom de lever og har et liv og forhold i Europa, og til hans "forsvar" fortalte han meg dette tidlig i forholdet. Men jeg overbeviste meg selv om at han ikke kom til å ta det valget når han visste at han risikerte oss. 
Jeg klarte ikke å håndtere det bra, og jeg var/er ekstremt såret og forbanna. Jeg elsker han og hater han på samme tid. Det bygde seg opp til det punktet hvor jeg klikket helt og sa jeg ikke ville ha dette forholdet mer.
I sinne tok jeg et dårlig valg, og rotet med en annen mann (hadde ikke sex). Jeg fikk umiddelbart en bismak av hele situasjonen og brøt kontakten med han, selvom jeg ikke hadde så innmari dårlig samvittighet (pga situasjonen kjæresten min har satt meg i)

Jeg endte opp med å innrømme alt til kjæresten min. Både med den første mannen for 4 år siden og med han jeg rotet med i fjor. Jeg har bedt om unnskyldning og tilgivelse for dette, men samtidig føler jeg meg som en idiot som blir "tvungen" til å akseptere at han er nå gift og har stiftet familie i sitt hjemland. Konen hans vet om meg, familien hans vet om meg, og hele situasjonen er bare helt absurd. Oppi alt dette beskylder han meg for masse annet jeg aldri har gjort, anklager meg for ting som aldri har skjedd, og krever at jeg må bevise min "uskyld". Kaller meg løgner og et forferdelig menneske. Han er veldig "offer" og jeg har såret han dypt. Om jeg nevner hans situasjon i hjemlandet så blir han sint og sier jeg alltid bruker det våpenet, selvom det har såret og sårer meg ekstremt mye. 

Han manipulerer og sår tvil ved alt jeg sier og hva jeg husker av ting som har skjedd. Når jeg benekter noe (som jeg er sikker på jeg ikke har gjort) farer han opp å kaller meg en løgner, og at jeg "alltid gjør slik" og at jeg har problemer med hukommelsen, eller at jeg torturerer han med min væremåte og jeg sårer han dypt med løgnene mine. Noen ganger gir jeg desverre etter å gir han "rett" fordi jeg ikke orker dagesvis med intense anklager, men det gjør jo vondt verre fordi nå har han jo "bevis" på at jeg løy. 

Jeg blir kvalm av hele situasjonen, og jeg kjenner og vet så veldig godt at dette forholdet ikke er bra. Men likevel klarer jeg ikke ta det siste steget ut. Jeg elsker hans gode sider, og alt det gøye vi gjør i sammen, humoren hans, samtalene vi har og intimiteten vi har. Samtidig hater jeg det han har gjort, måten han kontrollerer meg, beskylder og anklager meg, og også måten han får meg til å tvile på meg selv og det jeg vet er sant. 

Jeg føler vel at dette forholdet ikke har noen fremtid, jeg klarer ikke akseptere hva han har gjort, og han er såret over hva jeg har gjort. Jeg er absolutt ikke uskyldig, og føler meg helt dust som har sunket ned til "hans nivå". 

Jeg er så sliten. Men også så usikker på hva som er rett her. Jeg var jo på en måte utro, og han fortalte jo sannheten om sin situasjon. 

Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 8ba52...5c0

Er du sammen med en gift mann som har barn?