Utgjengelig samboer - er dette tegn på manglende følelser eller at han ikke er seriøs?

[AnonymBruker]

Til dere menn der ute, jeg trenger litt råd.

Jeg har en samboer som er meget kjærlig og omtenksom men som er også veldig opptatt. Han jobber utrolig mye og spesielt om vinter han bruker veldig mye tid på trening. 
I tillegg til det, er han veldig dårlig til å se an situasjoner og prioriterer. Så hvis han er for eksempel en uke borte med jobben og kommer hjem på en fredag kveld, han skal likevel bruke mye av lørdagen for å trene. 
Da forventningen hans er at vi kan ha en koselig kveld når han kommer hjem fra jobbturen men dagen etter er han veldig gira på å trene. 
Ellers er han veldig kjærlig, støttende om alt jeg setter hjertet mitt på, veldig hyggelig både med min familie og venner men han er veldig lite tilstedet.

Jeg prøver på ingen måte å begrense han til å gjøre de tingene som gir han glede og er også veldig støttende men jeg har begynte å merke savn etter noen som er faktisk mer tilstede enn han er. Og det at han er så lite tilstedet får meg til å lure om han er faktisk glad i meg/ elsker meg som han sier eller hans fraværende måte å være i vårt forhold er et tegn på at han ikke satser på det med hele hjerte.

Jeg har selv et aktiv liv med jobb, venner, trening men savner det av å ha en felles rutine og føle at jeg er faktisk prioritert i mannen min sitt liv!

viktig kanskje å nevne at han er borte cirka  2 uker hver månede, vi har vært sammen i 3 år, og er begge i slutten av 30 årene. Vi verken har eller ønsker barn!

 

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

Det er et problem at han vil trene på lørdagen? Kan dere ikke være sammen på søndagen, eller senere på lørdag? Eller er dere kun sammen fredag kveld og så skal han trene og være med gutta til han reiser bort igjen?

Anonymkode: cac23...590

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er et problem at han vil trene på lørdagen? Kan dere ikke være sammen på søndagen, eller senere på lørdag? Eller er dere kun sammen fredag kveld og så skal han trene og være med gutta til han reiser bort igjen?

Anonymkode: cac23...590

Han trener da hele lørdagen og kommer hjem helt utslitt og da orker han ingenting.   
På søndagen blir det litt tid men det er alltid litt jobbing ( hjemmefra) og diverse som skal fikses. 
Og så tenker jeg at å regne med at mann har kun en dag sammen i helgen når mann er så mye borte i fra hverandre er jo lite tid..

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

Hvis han jobber to uker i strekk på bakke el lign så jobbes det lange dager med lite tid til trening og sosial omgang. Alt han går glipp av de to ukene tar han igjen hjemme. Min jobber ekstremt mye og sover mye. I perioder er det fisking som tar nye tid. Men, vi har hele livet sammen og det er det viktigste. Kjærligheten og årene.

Anonymkode: 7b714...458

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis han jobber to uker i strekk på bakke el lign så jobbes det lange dager med lite tid til trening og sosial omgang. Alt han går glipp av de to ukene tar han igjen hjemme. Min jobber ekstremt mye og sover mye. I perioder er det fisking som tar nye tid. Men, vi har hele livet sammen og det er det viktigste. Kjærligheten og årene.

Anonymkode: 7b714...458

Så hyggelig å høre at du er så positiv og takler det avstand og lite tid sammen så bra!

Kanskje det handler om at for meg det kreves tid sammen for å bygge relasjonen og noen få kvelder i mnd er veldig lite for meg. Når han er hjemme han jobber også lange dager og det er sjelden vi får i det hele tatt spist middag sammen. 
Jeg hadde gledet meg for å ha hele livet med han men sannheten er jo at jeg er for det meste for meg selv eller med mine single venner, nesten som jeg gjorde da jeg var singel, den eneste forskjell er at jeg er ikke lenger åpen for å treffe noen å dele livet med!

Anonymkode: e4fe1...e0c

[Nymerïa]

Hva skjer om du fokuserer mer på det du har behov for? Hvordan takler han det?

[Snublefot62]

Har du snakket med han om dette? Uten å kritisere han for prioriteringene eller legge føringer med at dine behov er viktigere?

For det er ikke sikkert at det handler om å ikke være glad i deg. Det kan like godt være ulike behov, ulike måter å vise kjærlighet på osv. Og det er lov. Spørsmålet da er om dere ønsker å leve sammen dersom dere er så ulike, eller om dere på tross av at dere er ulike ønsker å være sammen.

Men når dere tar praten om dette så er det viktig at du ikke kritiserer han for prioriteringene sine. Du føler og du har behov. Det er lov. Men han føler og har sine behov. Det er og lov. Så må dere finne ut av om dere kan møtes på midten uten å kritisere hverandre.

[AnonymBruker]

Ingen forhold er perfekt, men dette høres ut som et forhold som er mer ensomt enn å være alene..

Anonymkode: bb224...17e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du synes det er et savn. Min jobber også mye pluss trener gjerne når han har fri. I begynnelsen var jeg såret av dette. Jeg har etterhvert skjønt at det er godt for ham å jobbe mye - han føler seg nyttig og flink, selv om han ikke liker kollegene sine - og at å trene er bra for hans mentale helse. I tillegg er han skrudd sammen sånn at han gjerne savner meg og "tar meg inn" når vi er fra hverandre. 

Jeg prøver å ta etter ham ved å jobbe ekstra, trene mer og også bruke mye tid på hobby. Så mye tid at han følte seg litt neglisjert 😄 Nå har jeg roa meg litt igjen angående hobby og ekstrajobb. Planen er å heller bruke min "ekstra tid" på å studere i vår. På sikt ønsker jeg meg en karriere som kan være ganske tidkrevende, og jeg er optimistisk angående at det kan fungere for oss nettopp fordi han er så selvstendig og liker alenetid.

Likevel, jeg har gjort det klart for ham at jeg ønsker og trenger at han innimellom setter av litt lengre strekk med tid til oss. Jeg ønsker f.eks at vi drar på hyttetur og ferie sammen, og gjerne møtes litt oftere generelt også. Det kan være at hans behov for alenetid til slutt blir for mye for meg. Men jeg ønsker å finne ut om vi kan få dette til å fungere. I alle mine forhold før har jeg syntes at kjærester var litt klengete. Så kanskje dette kan fungere for meg, tross alt.

Anonymkode: 3f97c...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så hyggelig å høre at du er så positiv og takler det avstand og lite tid sammen så bra!

Kanskje det handler om at for meg det kreves tid sammen for å bygge relasjonen og noen få kvelder i mnd er veldig lite for meg. Når han er hjemme han jobber også lange dager og det er sjelden vi får i det hele tatt spist middag sammen. 
Jeg hadde gledet meg for å ha hele livet med han men sannheten er jo at jeg er for det meste for meg selv eller med mine single venner, nesten som jeg gjorde da jeg var singel, den eneste forskjell er at jeg er ikke lenger åpen for å treffe noen å dele livet med!

Anonymkode: e4fe1...e0c

Jobber han i olja og har ekstrajobb i land? 

Drar dere iblant på date? 

Anonymkode: 3f97c...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har selv et aktiv liv med jobb, venner, trening

Du bruker din fritid på venner og trening og kjæresten din. Synes du ikke at kjæresten din skal få lov til det samme? Du kan ikke forvente at han kun skal bruke fritiden sin på deg. Når han jobber så mye som han gjør, så må den lille tiden han har igjen fordeles også på venner og trening. Det betyr lite tid til deg. Tenker det er jobbingen som er problemet her, ikke treningen. Hvorfor jobber han så mye? Er det noe du kan leve med? Vil han jobbe mindre om du ønsker det? Bør du finne deg en med mer fritid?

Anonymkode: cac23...590

[AnonymBruker]

2 hours ago, Nymerïa said:

Hva skjer om du fokuserer mer på det du har behov for? Hvordan takler han det?

Da prøver han å omprioritere for at vi skal ha mere tid sammen. Men slitsomt å måtte drive med « spill» når mann har vært i et forhold i over 3 år!

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jobber han i olja og har ekstrajobb i land? 

Drar dere iblant på date? 

Anonymkode: 3f97c...6e3

Han jobber ikke i oljebransjen, han bare har en veldig krevende jobb der det er nødvendig å reise mye. 
Vi drar på dates og det er så å si « hans måte å gjøre det godt for meg».

med dette sagt så blir ikke mann samboer for å ha et par dates i mnd som samværs høydepunkt!

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Du bruker din fritid på venner og trening og kjæresten din. Synes du ikke at kjæresten din skal få lov til det samme? Du kan ikke forvente at han kun skal bruke fritiden sin på deg. Når han jobber så mye som han gjør, så må den lille tiden han har igjen fordeles også på venner og trening. Det betyr lite tid til deg. Tenker det er jobbingen som er problemet her, ikke treningen. Hvorfor jobber han så mye? Er det noe du kan leve med? Vil han jobbe mindre om du ønsker det? Bør du finne deg en med mer fritid?

Anonymkode: cac23...590

Nå har du fått en uriktig oppfatelse av situasjonen.

Jeg prøvde å si at jeg har mitt eget liv og er på ingen måte needy. Når han er borte eller i aktivtetene sine så finner jeg på ting, jeg sitter ikke hjemme og er lei meg. Men jeg er lei meg over at jeg bruker like mye (om ikke mer) tid med mine venner og har også begynte å trene mer akkuratt fordi han er så mye borte. 

Som jeg først skrev i innleget så har jeg ikke hindret han til å gjøre de tingene som gjør han glad. Det jeg poengtert er at det føles ensomt å være i et samboerskap med en som er så lite tilstedet og derfor spurte jeg menene her i forum om de tenker dette er manglende følelser eller at han ikke er seriøs i relasjonen vår.

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at du synes det er et savn. Min jobber også mye pluss trener gjerne når han har fri. I begynnelsen var jeg såret av dette. Jeg har etterhvert skjønt at det er godt for ham å jobbe mye - han føler seg nyttig og flink, selv om han ikke liker kollegene sine - og at å trene er bra for hans mentale helse. I tillegg er han skrudd sammen sånn at han gjerne savner meg og "tar meg inn" når vi er fra hverandre. 

Jeg prøver å ta etter ham ved å jobbe ekstra, trene mer og også bruke mye tid på hobby. Så mye tid at han følte seg litt neglisjert 😄 Nå har jeg roa meg litt igjen angående hobby og ekstrajobb. Planen er å heller bruke min "ekstra tid" på å studere i vår. På sikt ønsker jeg meg en karriere som kan være ganske tidkrevende, og jeg er optimistisk angående at det kan fungere for oss nettopp fordi han er så selvstendig og liker alenetid.

Likevel, jeg har gjort det klart for ham at jeg ønsker og trenger at han innimellom setter av litt lengre strekk med tid til oss. Jeg ønsker f.eks at vi drar på hyttetur og ferie sammen, og gjerne møtes litt oftere generelt også. Det kan være at hans behov for alenetid til slutt blir for mye for meg. Men jeg ønsker å finne ut om vi kan få dette til å fungere. I alle mine forhold før har jeg syntes at kjærester var litt klengete. Så kanskje dette kan fungere for meg, tross alt.

Anonymkode: 3f97c...6e3

Takk for et omtenksom svar!

Da har vi mye til felles ser jeg fordi samboeren også føler seg godt og viktig gjennom jobben og trening også er viktig for hans velvære. 
 

Min jobb er også krevende men jeg er så pass langt i karierren min at jeg har klart å skape en work life balance mens han må stå på i de neste 2 årene for å gjøre en god jobb!

Jeg greier fint å tilpasse meg til at han har en krevende jobb men kombinasjonen av mye jobb og MYE trening blir for mye.
Jeg synes at mann må innse at mann rekker ikke alt i livet da dagene har kun 24 timer og ukene 7 dager. Som alt i livet må mann satse på og investere tid i for at ting skal blomstre, og jeg blir meget såret over at til tross på at han sier han elsker meg, for at vi har det veldig fint når vi er sammen jeg er den som må sitte med resten av tiden hans, den han ikke brukt på jobb eller trening! Selv om han er meget kjærlig, støttende og fin det føles ikke som vi faktisk bygger noe når jeg er så mye alene!😖

Anonymkode: e4fe1...e0c

[AnonymBruker]

Du må nesten bare snakke med han om det. Selv om dere er glad i hverandre, så har noen ganger mennesker så ulike behov at det ikke fungerer i lengden alikevel. Som for eks om han er fornøyd med å se deg så sjeldent, mens du vil ha en partner du kan tilbringe mer kvalitetstid med.

For min del er samboer både bestevenn og partner, og det er sånn jeg liker å ha det. Vi har felles interesser der vi kan tilbringe hele helger sammen. Alt er gøyere når samboer er med på det. Etter å ha vært sammen en stund, så ser jeg absolutt viktigheten i å ha felles interesser

Anonymkode: 62ffd...e33

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi drar på dates og det er så å si « hans måte å gjøre det godt for meg».

Er du sikker på dette? Det høres jo ganske ubalansert ut om dates er en slags veldedighet ovenfor deg. Gjør han det ikke for sin egen del også?

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke trivdes med et slikt forhold. Jeg ønsker mer å være er team. Men vi er ulike og hver enkelt må finne ut av hva som fungerer for dem. 

Anonymkode: 35ef4...5cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som jeg først skrev i innleget så har jeg ikke hindret han til å gjøre de tingene som gjør han glad. Det jeg poengtert er at det føles ensomt å være i et samboerskap med en som er så lite tilstedet og derfor spurte jeg menene her i forum om de tenker dette er manglende følelser eller at han ikke er seriøs i relasjonen vår.

Jeg er kvinne. Men han bruker jo lite tid på deg pga at han lite fritid, og at den skal fordeles på deg og andre. Om han ikke hadde brydd seg om deg, så hadde han jo droppet deg, slik at han fikk mer tid til trening og venner.

Anonymkode: cac23...590