Medisinsk abort

[Frkmare]

Hei.

jeg skal igjennom en abort, er i uke 8. og jeg er livredd. Jeg gjør dette helt alene, vil ikke snakke om det noen, siden mange rundt meg er anti-abort. 
trenger sårt råd, tips, veiledning. Jeg vil helst gjøre dette hjemme, er her jeg føler meg trygg. 
hva følte du i ettertid? 
 

takk på forhånd!

[AnonymBruker]

Følte kun anger… Håper du er 100% sikker. 

Anonymkode: 5c16a...21d

[Frkmare]

Ja, jeg er sikker i mitt valg. 

[AnonymBruker]

Hei, føler med deg. Har vært igjennom det samme og gjorde det også skjult for alle.. det gikk fint med meg, bare husk at det er vanelig å blø en del så ikke bli redd pga det, det gjorde litt vondt men når det kommer så er alt over. Støtter deg og vet hvor redd du er nå. Sender deg en trøstende klem

Anonymkode: f2105...3ad

[AnonymBruker]

Kontakt amathea! Så får du snakket med noen der om tankene dine, og de kan sikkert gi deg svar på det du lurer på ❤

Anonymkode: 2f58f...c68

[Hmmmmmm]

Hva er du redd for? Jeg har gjort det, ikke noe å være redd for

[AnonymBruker]

Anbefaler virkelig å gjøre det på sykehuset, det er ikke så enkelt for alle. Jeg måtte gjennom det (spontanabort som kroppen trengte hjelp til). Jeg var på sykehuset, fikk dobbelt så mange tabletter som jeg egentlig skulle få (ut fra papirene jeg fikk på forhånd), kasta opp alt av smertestillende og trodde i flere timer at jeg kom til å stryke med. Og... Det fungerte ikke en gang, så de måtte ta utskrapning dagen etter (de ville helst ta medisinsk på nytt, men jeg som var redd i utgangspunktet, og fikk det mye verre enn jeg hadde forestilt meg, nekta).

For meg var det mye verre enn fødselen jeg har hatt i ettertid. For noen er det visstnok piece of cake, mens jeg hadde helt jævlige smerter. Anbefaling: ikke gjør det alene hjemme. 

Anonymkode: cb32b...0d3

[Frkmare]

I dag gjennomførte jeg aborten. Fytti katta det var smertefullt, synes fødselen for snart 8 år siden var enklere. Jeg fikk med oxycontin, som heldigvis tok toppene. 
var veldig engstelig for om jeg skulle se noe, heldigvis har alt kommet i wc. 
sitter å tenker rare tanker: merket den lille noe? 
ellers føler jeg meg veldig tom. Heldigvis ikke noe anger.

[AnonymBruker]

Jeg snakket med de rundt meg jeg var trygg på og fikk hjelp og støtte under prosessen. Var værst tiden før aborten, men var sikker i mitt valg og støttepersonell i kommunen sa i ettertid at vedkommende var lettet over valget mitt. Har aldri angret i ettertid, men syns hele prosessen var veldig tung og vanskelig i forkant. Dagen jeg skulle på sykehuset spurte jeg om jeg kunne få lov til å utføre aborten på sykehuset siden jeg var redd, men personellet gadd ikke sjekke om det var mulighet for dette en gang og sa det gikk fint å gjøre dette hjemme. Vedkommende utbrøt også i overrasket tone at jeg var gravid under ultralyden. Når jeg fikk pillene og gråt sa legen i en kald tone «sånn er livet». Så gikk jeg gråtende ut av rommet og ble kjørt hjem med trøst av den som var med meg. Legen var vel abortmotstander, pussig yrke å sitte som overleve og ta imot aborter da..  Det kan være mange årsaker til abort, og så lenge du selv er sikker i ditt valg og føler det er noe du kan stå for så er det riktig for deg ❤️

Sender deg varme tanker i tiden fremover❤️ Føles alltid litt rart, men kanskje du har bearbeidet en del i forkant, eller kanskje du får en reaksjon i ettertid. Alle følelser er rett, bare la det som kommer komme, og ta tiden til hjelp ❤️

Anonymkode: 96791...76c