Føler meg ensom etter å ha vært på besøk hos familien i jula.

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg vil med dette, men har ikke noen å prate med om dette.

Jeg får alltid en sånn reaksjon når jeg har vært hjemme hos familien i jula. Det har skjedd de to siste julene. Jeg er jo voksen så føler meg litt teit som får en så sterk reaksjon på det. Gråter mye og får en sånn tom og ekkel følelse. Regner med at det er fordi vi er sammen hele jula, har det koselig, prater og ler, og så når jeg drar hjem så er det ingen som venter på meg. Jeg bor ganske langt unna dem så ser dem ikke så ofte.

Jeg har lurt på å flytte nærmere dem, men er usikker på det siden jeg har litt lyst til å bo her selv om jeg skulle ønske at familien var nærmere.

Noen andre som har opplevd det samme eller noe lignende selv om de er voksne og bor for seg selv?

Anonymkode: 5dbb0...df0

[AnonymBruker]

Nei, jeg har heldigvis ikke mindreverdighetskomplekser selv om jeg kommer fra bygda. Det er flaut med all denne Oslo-hetsen fra distrikts-Norge.

Anonymkode: d1248...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg har heldigvis ikke mindreverdighetskomplekser selv om jeg kommer fra bygda. Det er flaut med all denne Oslo-hetsen fra distrikts-Norge.

Anonymkode: d1248...70c

Dette er jo ikke relevant i det hele tatt. Bor ikke i Oslo og kommer ikke fra bygda. Vet ikke hva du trodde at du svarte på.

Anonymkode: 5dbb0...df0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, jeg har heldigvis ikke mindreverdighetskomplekser selv om jeg kommer fra bygda. Det er flaut med all denne Oslo-hetsen fra distrikts-Norge.

Anonymkode: d1248...70c

Tok du et glass vin for mye til maten i dag?

Anonymkode: 19b1a...3a4

[visp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vet ikke hva jeg vil med dette, men har ikke noen å prate med om dette.

Jeg får alltid en sånn reaksjon når jeg har vært hjemme hos familien i jula. Det har skjedd de to siste julene. Jeg er jo voksen så føler meg litt teit som får en så sterk reaksjon på det. Gråter mye og får en sånn tom og ekkel følelse. Regner med at det er fordi vi er sammen hele jula, har det koselig, prater og ler, og så når jeg drar hjem så er det ingen som venter på meg. Jeg bor ganske langt unna dem så ser dem ikke så ofte.

Jeg har lurt på å flytte nærmere dem, men er usikker på det siden jeg har litt lyst til å bo her selv om jeg skulle ønske at familien var nærmere.

Noen andre som har opplevd det samme eller noe lignende selv om de er voksne og bor for seg selv?

Anonymkode: 5dbb0...df0

Det der er et kjent fenomen og jeg kjenner endel som får de følelsene etter å ha hatt det hyggelig med andre mennesker (de trenger ikke å bo alene for å få de følelsene).  Har venninner som får en trist reaksjon etter at vi f.eks. har vært på hyttetur og hatt det gøy. Selv er jeg litt motsatt; jeg kan ha hatt det gøy, men syns også det er deilig å komme hjem. Jeg tenker du bare skal akseptere at det er sånn og vite at det kommer en reaksjon som stilner litt etter hvert. 

[Gjest Warrior]

Det er nok helt normal reaksjon. Blir også trist og mer sint/irritert etter å vært hjemme hos familien hele jula og skal hjem igjen. Liksom trist for at alt er over for den gang. Bor alene men har ei venninne som er nabo så er ikke mye alene og gleder meg til å være med henne igjen. Elsker å være med venner og være sosial, og klarer ikke være hjemme hele dagene ellers hadde jeg ikke klart å bodd alene. Jeg er ett sosial menneske og takler ikke ensomhet/være alene for lenge. Det er en av mine største frykter. I jula har jo hele familien vært samlet og folk rundt en hele tiden. Så er det hjem til seg selv der alt plutselig blir stille. Frem til venninnen kommer over. Det er bare i starten rett etter jula jeg føler en sånn tristhet. Når jeg har vært lenge sammen med folk hele døgnet.

Etter en dag eller to er alt bra igjen   Så er nok bare en normal reaksjon. 

Endret 2. januar 2023 av Warrior

[AnonymBruker]

visp skrev (3 timer siden):

Det der er et kjent fenomen og jeg kjenner endel som får de følelsene etter å ha hatt det hyggelig med andre mennesker (de trenger ikke å bo alene for å få de følelsene).  Har venninner som får en trist reaksjon etter at vi f.eks. har vært på hyttetur og hatt det gøy. Selv er jeg litt motsatt; jeg kan ha hatt det gøy, men syns også det er deilig å komme hjem. Jeg tenker du bare skal akseptere at det er sånn og vite at det kommer en reaksjon som stilner litt etter hvert. 

Jeg er nok litt blandet, men blir sånn av å være med familien ofte. Sikkert fordi vi er veldig mye sammen og har det hyggelig sammen. Ja, det blir jo bedre etterhvert, men det går ganske lang tid før jeg ikke føler meg trist og savner dem.

Warrior skrev (2 timer siden):

Det er nok helt normal reaksjon. Blir også trist og mer sint/irritert etter å vært hjemme hos familien hele jula og skal hjem igjen. Liksom trist for at alt er over for den gang. Bor alene men har ei venninne som er nabo så er ikke mye alene og gleder meg til å være med henne igjen. Elsker å være med venner og være sosial, og klarer ikke være hjemme hele dagene ellers hadde jeg ikke klart å bodd alene. Jeg er ett sosial menneske og takler ikke ensomhet/være alene for lenge. Det er en av mine største frykter. I jula har jo hele familien vært samlet og folk rundt en hele tiden. Så er det hjem til seg selv der alt plutselig blir stille. Frem til venninnen kommer over. Det er bare i starten rett etter jula jeg føler en sånn tristhet. Når jeg har vært lenge sammen med folk hele døgnet.

Etter en dag eller to er alt bra igjen   Så er nok bare en normal reaksjon. 

Ja, jeg har jo lyst til at det skal vare lenger, men da hadde jeg sikkert blitt lei etterhvert. For min del varer det mye lenger, men har ikke så mange så blir mye alene. Det hjelper når jeg har litt andre ting å drive med som får tankene bort fra det, men det kan komme allikevel. Så blir det bedre etter en stund, men kjipt å ha det sånn.

Anonymkode: 5dbb0...df0

[AnonymBruker]

Hvor godt trives du der du bor? Hvilke tanker trigges etter du har vært hos de? Jeg bor nær min familie, er voksen og har daglig kontakt med de. Familie betyr alt for meg

Anonymkode: bd61f...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor godt trives du der du bor? Hvilke tanker trigges etter du har vært hos de? Jeg bor nær min familie, er voksen og har daglig kontakt med de. Familie betyr alt for meg

Anonymkode: bd61f...fb0

Jeg liker stedet jeg bor på, men har bare bodd her i ca ett og et halvt år. Har ikke noe særlig nettverk her, men akkurat det jobber jeg med. Allikevel blir jeg litt ensom av det og føler meg alene. Tidligere bodde jeg veldig nært familien, men det ble litt for nært.

Det jeg tenker endel på er at de har begynt å bli gamle, men de har fortsatt ganske god helse. Allikevel tenker jeg at jeg gjerne skulle vært nærmere dem. Vi har et mye bedre forhold nå enn da jeg var yngre. Det føles som jeg går glipp av tid sammen med dem, og om jeg bodde litt nærmere så hadde det vært enklere å ta seg en tur en helg for eksempel eller at de kunne kommet oftere på besøk.

Tror nok det er mest det. De andre tingene handler om at jeg er singel og bor alene. Savner litt det å bo sammen med noen og det kjenner jeg ekstra på nå.

Anonymkode: 5dbb0...df0

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vet ikke hva jeg vil med dette, men har ikke noen å prate med om dette.

Jeg får alltid en sånn reaksjon når jeg har vært hjemme hos familien i jula. Det har skjedd de to siste julene. Jeg er jo voksen så føler meg litt teit som får en så sterk reaksjon på det. Gråter mye og får en sånn tom og ekkel følelse. Regner med at det er fordi vi er sammen hele jula, har det koselig, prater og ler, og så når jeg drar hjem så er det ingen som venter på meg. Jeg bor ganske langt unna dem så ser dem ikke så ofte.

Jeg har lurt på å flytte nærmere dem, men er usikker på det siden jeg har litt lyst til å bo her selv om jeg skulle ønske at familien var nærmere.

Noen andre som har opplevd det samme eller noe lignende selv om de er voksne og bor for seg selv?

Anonymkode: 5dbb0...df0

Det skjønner jeg godt. 

Finnes det jobbmuligheter og sosialt liv for deg om du flytter nærmere eller snakker vi "bygda"?

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg liker stedet jeg bor på, men har bare bodd her i ca ett og et halvt år. Har ikke noe særlig nettverk her, men akkurat det jobber jeg med. Allikevel blir jeg litt ensom av det og føler meg alene. Tidligere bodde jeg veldig nært familien, men det ble litt for nært.

Det jeg tenker endel på er at de har begynt å bli gamle, men de har fortsatt ganske god helse. Allikevel tenker jeg at jeg gjerne skulle vært nærmere dem. Vi har et mye bedre forhold nå enn da jeg var yngre. Det føles som jeg går glipp av tid sammen med dem, og om jeg bodde litt nærmere så hadde det vært enklere å ta seg en tur en helg for eksempel eller at de kunne kommet oftere på besøk.

Tror nok det er mest det. De andre tingene handler om at jeg er singel og bor alene. Savner litt det å bo sammen med noen og det kjenner jeg ekstra på nå.

Anonymkode: 5dbb0...df0

Men du sier også at du har bodd nært dem tidligere, men at det ble for nært. Nå finnes det jo alltid en mellomting mellom veldig nært og veldig langt borte, men det er jo gjerne sånn at man glorifiserer det man ikke har eller gjør hele tiden. Og hvis du hadde bodd nærmere og hatt mye mer kontakt, ville det vel oppstå slitasje og irritasjon, som det gjerne gjør i familier og folk som går mye oppå hverandre.

Jeg har også hatt en tendens til å tenke som du gir uttrykk for i begynnelsen av et besøk, men så kjenner jeg etter hvert at det blir godt å komme hjem til meg selv også. Tror du ikke du også hadde hatt den følelsen hvis du hadde vært der over lengre tid? 

Jeg tror kanskje løsningen er å heller besøke/ringe oftere enn å flytte på deg, med mindre det er andre årsaker som tilsier at det er lurt.

[AnonymBruker]

takinova skrev (10 minutter siden):

Det skjønner jeg godt. 

Finnes det jobbmuligheter og sosialt liv for deg om du flytter nærmere eller snakker vi "bygda"?

Ja, det gjør det. Jeg tenker ikke nødvendigvis å bo på samme sted, men nærmere. Det er det muligheter for, men jeg må tenke på om jeg ønsker å flytte.

ti10 skrev (2 minutter siden):

Men du sier også at du har bodd nært dem tidligere, men at det ble for nært. Nå finnes det jo alltid en mellomting mellom veldig nært og veldig langt borte, men det er jo gjerne sånn at man glorifiserer det man ikke har eller gjør hele tiden. Og hvis du hadde bodd nærmere og hatt mye mer kontakt, ville det vel oppstå slitasje og irritasjon, som det gjerne gjør i familier og folk som går mye oppå hverandre.

Jeg har også hatt en tendens til å tenke som du gir uttrykk for i begynnelsen av et besøk, men så kjenner jeg etter hvert at det blir godt å komme hjem til meg selv også. Tror du ikke du også hadde hatt den følelsen hvis du hadde vært der over lengre tid? 

Jeg tror kanskje løsningen er å heller besøke/ringe oftere enn å flytte på deg, med mindre det er andre årsaker som tilsier at det er lurt.

Ja, jeg ønsker ikke å bo på samme sted siden det ble for nært, men her jeg bor nå er det ikke mulig å besøke oftere enn jeg gjør nå. Jeg må fly og ta tog for å komme meg dit, så kan ikke stikke innom en helg eller noe sånt. De reiser også endel.

Jeg må vurdere hva jeg skal gjøre. Andre grunner til å flytte er jobbmuligheter. Selv om jeg bor i en by nå så er det ikke så mange jobbmuligheter her innen mitt felt, men noen flytting blir ikke før senere i år om det skulle bli aktuelt.

Jeg har tenkt på å flytte før dette også, men jeg er litt usikker på det. Skal tenke på det og ikke ta noen forhastet beslutning.

Anonymkode: 5dbb0...df0