Er så inderlig alene og ensom rundt barna

[AnonymBruker]

Jeg er alene med 2 barn og barnefar finnes ikke i bildet. 

Han har valgt dette selv og ser aldri barna. 

Jeg har dessuten lite (ingen) støtte fra familie eller venner. 

Jeg er så sliten av å være alene om alt… 

Ikke så mye det fysiske, men alle bekymringer, sorger og gleder….

Nå mistrives sønnen min (12) veldig på skolen, og jeg er så i villrede om hvordan jeg skal håndtere dette. 

Sånne ting tar nesten pusten og livsgnisten fra meg 😓 

Føler meg så ensom og isolert med barna og lengter sånn etter noen som kan holde litt rundt meg og støtte meg i det mentale. 

Jeg føler meg fullstendig maktesløs som mor…

En mann er nok ikke så realistisk å lete etter ift livssituasjonen nå. 

Flere i samme båt? Hva gjør dere for å få hjelp i hverdagen? 

Hilsen ensom… 

Anonymkode: 7fee7...727

[AnonymBruker]

Hva jobber du med?

Anonymkode: 6158a...fc7

[AnonymBruker]

Meld deg inn i aleneforelderforeningen i Oslo. Fe finner på masse med barna.

Anonymkode: 03bb0...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva jobber du med?

Anonymkode: 6158a...fc7

Går dessverre på AAP pga kreft…

 hjelper jo ikke akkurat på situasjonen det heller… 

Anonymkode: 7fee7...727

[AnonymBruker]

Finnes det noen grupper for aleneforeldre i din kommune/ditt område. Jeg vet at en del aleneforeldre her jeg bor har dannet et nettverk via en facebookgruppe. Har du et nært familiemedlem eller ei nær venninne? Er det noen andre foreldre i kullet til barna dine du kommer godt overens med, og som kunne vært en støtte?

Jeg kan bare se for meg at det må være så inderlig tøft. Selv er jeg alene med barna 4 uker i strekk fordi mannen min jobber offshore i utlandet, og jeg har mange ganger tenkt på at det går veldig fint for meg fordi jeg har den emosjonelle støtten, en å prate med som er like opptatt av barna og evt. like bekymret. Men jeg har også veldig mye støtte i ei nær venninne, som er skilt. Hun har en barnefar i bildet, men de strever med samarbeidet. Vi vet at vi alltid kan ringe hverandre når ting er tøft. 

 

Anonymkode: f45d4...f81

[AnonymBruker]

Kjære alenemor..

Jeg føler virkelig med deg. Den eneste trøsten jeg kan gi deg, er at vi er flere som har det slik💓 Her er barnefar lite inn i bildet, annenhver helg - men ofte hoppes det over en helg i ny og ne. Jeg har foreldre som stiller opp så ofte de kan. Men de er i 100% stilling, og derfor føler jeg at jeg må tone ned/ mase minst mulig. Jeg er svært mye alene med barnet mitt. Og det har vært veldig slitsomt med tanke på at hen strever mye på skolen, henger faglig etter og det mistenkes en diagnose. Det har vært en tøff prosess og en slags sorgprosess i det at fremtiden ser nå annerledes ut enn det jeg først hadde sett for meg. Jeg forguder barnet mitt og ville gått gjennom ild og vann for hen. Men likevel er jeg helt oppbrukt, nedstemt og veldig ensom. Kveldene er verst! Og når jeg har lagt meg ender jeg gjerne opp med å gruble og kverne over ting. Jeg vet ikke om dette kan være til hjelp for deg, men vit at det er flere som kan kjenne seg veldig igjen i det du står i🤗 Når barna våres ikke har det bra gjør det så vondt i mammahjertet vårt. Barna våre er jo det kjæreste og mest dyrebare vi har, så da vil slike påkjenninger treffe oss ekstra hardt. Men du.. det kommer til å gå bra. Bare ta en dag om dagen, stå i det vonde. Aksepter at slik er det akkurat nå. Skikkelig kjipt og sårt. Men litt etter litt går det seg til, hverdagen blir bedre og du og gutten din får det bedre igjen💞 Bare gi det litt tid.. og viktigst av alt, prøv så godt du kan å skape et godt samarbeid med skolen og tettere oppfølging! Informer læreren om hvordan gutten din har det, hvordan du opplever ham og be om å finne en løsning sammen.

Jeg heier på deg, dette skal du klare 🤗

Klem fra en annen alenemamma

Anonymkode: c6738...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Meld deg inn i aleneforelderforeningen i Oslo. Fe finner på masse med barna.

Anonymkode: 03bb0...766

Hele Norge bor ikke i Oslo.. det er bare 20% av befolkningen som bor i Oslo 

Anonymkode: 0a2d6...004

[AnonymBruker]

Hvor bor du? Jeg er også ensom . Jeg har barn i samme alder.

Anonymkode: 80dc1...534

[Thanos]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Går dessverre på AAP pga kreft…

 hjelper jo ikke akkurat på situasjonen det heller… 

Anonymkode: 7fee7...727

Hva slags familie har du som støtter deg så lite i en så utrolig krevende situasjon?? Har du gode prognoser?

[AnonymBruker]

Thanos skrev (6 minutter siden):

Hva slags familie har du som støtter deg så lite i en så utrolig krevende situasjon?? Har du gode prognoser?

De bor et stykke unna så ser dem ikke så mye. 
Mine foreldre er veldig opptatt med egne liv og har mest fokus på sine egne greier. 
har også søsken, men alle med full jobb og små barn så har de jo også krevende hverdager. 
Er nok heller ikke så flink til å be om hjelp. 
Det er jo ikke det fysiske/praktiske jeg trenger hjelp til og da synes de nok det er vanskelig å vite hva de kan gjøre… og dermed blir det stille…. 
 

prognosen er heldigvis god ja ☺️ 
Men er mye sorg knyttet til sykdom og senskader.

ts

Anonymkode: 7fee7...727

[Thanos]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

De bor et stykke unna så ser dem ikke så mye. 
Mine foreldre er veldig opptatt med egne liv og har mest fokus på sine egne greier. 
har også søsken, men alle med full jobb og små barn så har de jo også krevende hverdager. 
Er nok heller ikke så flink til å be om hjelp. 
Det er jo ikke det fysiske/praktiske jeg trenger hjelp til og da synes de nok det er vanskelig å vite hva de kan gjøre… og dermed blir det stille…. 
 

prognosen er heldigvis god ja ☺️ 
Men er mye sorg knyttet til sykdom og senskader.

ts

Anonymkode: 7fee7...727

Forstår deg godt! Umulig situasjon. Godt prognosene er gode.🤗

Hadde min bror eller søster vært alene med 2 barn og kreftdiagnose, hadde jeg gjort alt i min makt for å hjelpe så mye jeg kunne. Det er når livet blir hardt man skal støtte sine nærmeste.

[AnonymBruker]

Stakkars deg ts. Vet ikke hva jeg skal si men håper ting blir bedre  ❤️ det er sikkert flere som har det som dere.

Dette er så feil med samfunnet. Folk er så opptatte med full jobb hver eneste dag, til og med besteforeldre. Så folk har ikke lenger tid til å hjelpe sin egen familie en gang. Så trist.

Anonymkode: 30694...02b

[AnonymBruker]

Thanos skrev (1 time siden):

Hva slags familie har du som støtter deg så lite i en så utrolig krevende situasjon?? Har du gode prognoser?

Veldig lett å skylde på de pårørende, men du aner jo ikke noe om hvordan ts har oppført seg gjennom årene. Hvis hun har flyttet langt unna, aldri inkludert familien i sitt liv og sine barn, og generelt har et problem med relasjoner, så er det  jo ikke så rart hun står alene når. Når man ikke har noen venner og dårlig kontakt med familie er det gjerne en grunn.

TS, kan du sjekke med kreftoreningen i området om de har noen møtepunkter som kan være relevant for deg? Ang sønnen kan du gjerne snakke med helsesøster?

Anonymkode: ca139...c62

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler å sjekke om det er en Enestående familier-gruppe i nærheten https://www.enestaaendefamilier.no/

Anonymkode: 5c1bb...23d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Veldig lett å skylde på de pårørende, men du aner jo ikke noe om hvordan ts har oppført seg gjennom årene. Hvis hun har flyttet langt unna, aldri inkludert familien i sitt liv og sine barn, og generelt har et problem med relasjoner, så er det  jo ikke så rart hun står alene når. Når man ikke har noen venner og dårlig kontakt med familie er det gjerne en grunn.

TS, kan du sjekke med kreftoreningen i området om de har noen møtepunkter som kan være relevant for deg? Ang sønnen kan du gjerne snakke med helsesøster?

Anonymkode: ca139...c62

Dette synes jeg var en veldig unødvendig kommentar..  

Anonymkode: 3b486...95a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veldig lett å skylde på de pårørende, men du aner jo ikke noe om hvordan ts har oppført seg gjennom årene. Hvis hun har flyttet langt unna, aldri inkludert familien i sitt liv og sine barn, og generelt har et problem med relasjoner, så er det  jo ikke så rart hun står alene når. Når man ikke har noen venner og dårlig kontakt med familie er det gjerne en grunn.

TS, kan du sjekke med kreftoreningen i området om de har noen møtepunkter som kan være relevant for deg? Ang sønnen kan du gjerne snakke med helsesøster?

Anonymkode: ca139...c62

Oi… Her var det mange antagelser uten rot i virkeligheten!! 
Det er ikke mangel på venner og familie som er årsaken her slik du antyder. 
Jeg har ingen problemer i mine sosiale relasjoner annet enn ensomheten rundt det jeg står i. 
Ts

Anonymkode: 7fee7...727

[AnonymBruker]

Huff, jeg forstår deg så inderlig godt! Er selv alenemor med aleneansvar til to barn. Har hatt mye støtte i mormor (min mor) og det er jo nettopp det at jeg har hatt henne å snakke og dele gleder/sorger med som har holdt meg flytende.

Eldste her mistrives også sterk på skolen. Det er grusomt selv om man er to foreldre, alene er det klart man blir rådvill! 

Jeg kan jo si at det er håp da, for utrolig nok så var det en mann der ute som fant meg når minstemann fylte 4 år. Nå, et halvt år senere, har han flyttet inn og endelig har jeg en å dele alt med. Hadde med hånden på hjertet ikke sett for meg det, for i mitt hode hadde jeg hverken tid eller energi til en mann i livet. Men han dukket opp og så ble det sånn - det er absolutt mulig å møte en flott mann som også er en fantastisk bonuspappa! Alt til sin tid selvfølgelig, men det går an 😉

Aleneforeldregrupper høres lurt ut. Jeg vet det finnes facebookgrupper som er knyttet til lokasjon også, hvor man kan legge ut et innlegg for å søke etter andre i nærområde. Jeg ville også undersøkt mulighet for støtte til barnevakt slik at du kan komme deg ut og få noen andre impulser. Evt delta i noe på dagtid nå som du er på AAP? 

Håper du får noen gode råd og noen å snakke med ❤️

 

Anonymkode: 0a8e6...699

[lillevill]

❤️ 

Finnes det noen du kan alliere deg med? 

Hvordan er prognosene dine?