Veien ut av dietter og spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Forhistorie: 
Jeg er i slutten av 20-årene, hatt spiseforstyrrelse siden 14 års-alder, jeg begynte å overspise som en form for følelsesregulering. Jeg har ptsd og hatt et veldig turbulent liv, med mye stress. Jeg har brukt en blanding av konstante dietter,overspising,sulting og overtrening.
vokst opp uten noen opplæring om kosthold og ble foret på sukkerholdig og næringsfattig mat, fordi foreldrene mine var fattige. 

vekten har svingt fra 50-90 iløpet av disse årene, men typisk yoyo-et mellom 60-80 hvert eneste år. verste perioden gikk jeg opp 20 kg fra august til desember. jeg var deprimert pga sykdom som heller ikke hjalp. 

jeg har vokst opp som peoplepleaser, gjøre alt for alle andre, sette meg selv sist, og so on. Dette resulterer jo i ræva selvbilde, og skam for at man ikke ser ut som det andre håper. jeg har alltid vært utrolig tynn frem til 17 års-alder, og føler jo at jeg som person er slank, om det gir mening. 

Jeg har prøvd lavkarbo,keto,mealprepping, flere år uten sukker, og bare enormt mye vanlig slanking. typisk sånn '' jeg begynner på mandag, og skal stappe i meg alt hva faen jeg klarer til da'' men slanking er ikke holdbart, og det ender med at man gjennom året spiser helt ville mengder med mat og dritt. Når jeg småspiste hele tiden, hadde jeg heller ikke kontroll på HVA eller HVOR mye jeg spiste, da det bare suser inn i kjeften uten å tenke meg om. 

Den matkulturen vi har idag, reklamer om mat, kosthold, bilderetusjering, shame, dårlig informasjon om kosthold, ernæring mm fungerer ikke. ingen stoler på magefølelsen sin lenger, bokstavelig talt, og ødelegger både matglede, forhold til mat, forbrenningen, osv. 

tiltakene jeg har gjort er:
- Terapi for det jeg sliter med. gruppe,kurs, individuell. ( i flere runder, over flere år )
- lære meg mer om hvordan de som lager mat,reklame, osv jobber for å manipulere og sende ut feilinformasjon. 
- stole på at kroppen min gir beskjed om når den trenger mat, og når den er mett. lytte til metthetsfølelsen min. dette krever øvelse. 
- Skrive dagbok/gjøre noe når trangen til å overspise kommer (nå kommer den mest av vane, f.eks '' at man må ha snacks når man ser film)
- spiser den maten jeg ønsker, og nok pr måltid ( 4 pr dag), slik at jeg ikke ender opp dritsulten og tar kjappe dårlige valg )
- kartlegge av HVA og NÅR jeg blir trigget. 
- forstå at det er mulig å gjøre noe med. Jeg har ansvar for dette. ingen er tapt sak. 
- forstå at jeg ødelegger for meg selv ved å gå på dietter. 

I dagens samfunn reklameres det med enorme tallerkner, 1 kilos burgere, 2for3, mengderabatt på dritmat, butikkene legger opp varer strategisk for å få det til å ta det med. feilinformasjon om HVA som egentlig kan regnes som sunt. F.eks proteinbarer. Disse inneholder ofte MYE fruktose, sukker, mm. Vi som mennesker har utviklet et helt jævlig forhold til mat. Det skal inn ofte, mye og matpress er ikke ukjent. 

Jeg bruker tid på å tenke over hvordan vi mennesker som rase klarte oss før. dagens tallerkner, boller og fat er ENORME. Såklart virker porsjonen liten om tallerknen rommer 3 porsjoner. Jeg personlig liker ikke å spise når jeg ikke er sulten, det har jeg ikke visst før nå, fordi jeg altlid har småspist. småspising, og å spise når jeg ikke er ordentlig sulten, gir meg en dårlig følelse. jeg føler jeg bare spiser uten mening, trykker noe ned, blir heller ikke tilfreds, fordi det ikke er en ordentlig måltid. og ender opp med å spise mye mer totalt i løpet av dagen.

dietter ødelegger forbrenningen, som gjør det enda vanskeligere å gå ned i vekt, du får økt sultfølelse, og du ender opp med å hoppe av, for så å gå opp igjen. Man føler at man ALDRI kan vinne. Mange tror også at de MÅ trene for å ha normal vekt, eller gå ned i vekt, dette er feil. en treningsøkt er som regel bare et par hundre kcal, og utgjør 10 prosent av dagens forbrenning ca. Det er totalen av hva du gjør i løpet av en dag, som virkelig gir uttelling. Og hva du spiser har 90% å si. 

Jeg måtte lære meg at en kalori ikke bare er en kalori. jeg spiser mer av mat med høyt volum, og ferre kcal. og jeg er mye mettere nå enn jeg noen gang har vært av drittmat. 

Nå er det mye fra meg her, men runder av, og sier: DU har ansvar for din egen vekt, det er kun du som kan gjøre noe med det, og diett er aldri løsningen. ser så mange innlegg her inne idag om dietter, vektnedgang med tidsfrist mm, og ville bare gi noen tips og kanskje litt motivasjon. Jeg trodde jeg var stuck og aldri kunne bli kvitt spiseforstyrrelsen, men det er mulig. ❤️ 

 

Anonymkode: 2805f...171

[AnonymBruker]

Oi, du har virkelig jobbet med det! Så bra! Jeg har også opplevd at det er nyttigere å endre de daglige vanene. Sakte men sikkert vil små gode valg balle på seg.

Anonymkode: acaf6...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Oi, du har virkelig jobbet med det! Så bra! Jeg har også opplevd at det er nyttigere å endre de daglige vanene. Sakte men sikkert vil små gode valg balle på seg.

Anonymkode: acaf6...663

Absolutt 😀 vært helt jævlig vanskelig men så utrolig glad det forhåpentligvis er over nå. Måtte innse mange ting først. Også et annet viktig poeng er å innse at jeg spiser sunt for å bli sterk,ha energi, sunn tarmhelse, mm og ikke som en straff for tidligere dårlige valg. 

Og jeg har kastet vekten. Bruker heller målebånd:) 

Anonymkode: 2805f...171