Din erfaring med å date og være sammen med menn som har barn fra før?

[AnonymBruker]

Man hører jo ofte om kranglete, krevende ekser som saboterer samvær og overbeviser barna om at nye damen er fæl osv. Men så er det vel de negative historiene som alltid får mest fokus. Hva er egentlig din erfaring med å date menn med barn? Går det stort sett greit så lenge en selv er imøtekommende og grei?

Anonymkode: 5f8d6...f54

[AnonymBruker]

Jeg har vært imøtekommende fra dag 1. Invitert til å møtes før barna møtte meg og akseptert når samvær plutselig er endret (så min kjæreste og jeg mister tid (også i høytider og ferier) sammen). 

Men det er et sant mareritt. Kun det negative blir dratt ut av barna - og laget til ti høns og laget kriser av til barnas andre forelder (min kjæreste). Alt det positive vi gjør med barna blir fullstendig oversett og overhørt. Og vi legger /mye/ energi i å gjøre morsomme ting som barna har positive opplevelser med. 

Det er stadig forsøk på å hindre samvær, og å nekte barna å ha kontakt med begge sine foreldre. "Mamma sier vi har best av å ikke komme til deg nå." 

Helt ærlig står reaksjonene i stil med at vi har mishandlet barna fysisk og psykisk. Men vi har aldri hevet stemmen eller rørt barna. Vi leker, inne og ute, vi er på turer og dekker selvfølgelig primærbehovene med mat, klær, søvn - og masse kjærlighet i ord og fysisk kontakt. Og vi prater om opplevelser og følelser tilpasset alder og modenhet. 

Det har holdt på noen år, men jeg håper enda at det en dag tar slutt. For dette tærer hardt på forholdet mellom meg og min kjæreste. Å stadig stå i krig med denne exen. 

Anonymkode: a264e...027

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det en gang og jeg gjør det ikke igjen. En mann som plutselig utvikler en eller annen følelse for eksen hvor han bare la henne lede livet av, en unge man blir jævlig glad i, investerer tid og penger i, og alt forsvinner når det blir slutt. Vi vat rn familie og så var vi ikke det, når eksen var utro. Så oppløstes alt, og en ting var sorgen etter ham, men jeg hadde blitt veldig glad i ungen også, som jeg nå hadde ingen rett til. 

Anonymkode: 7f092...fd4

[AnonymBruker]

Jeg elsker mannen. Jeg hadde ikke valgt ham igjen. 

Anonymkode: 976b4...b4f

[AnonymBruker]

Har ikke de fleste menn barn når de har passert en viss alder? Kan skjønne de velges vekk når de er 25, men det er jo liksom noe man bare må finne seg i når de er 45.

Anonymkode: 82efe...507

[AnonymBruker]

Jeg var stemor i 13 år. Barnet hans var voksen da vi skilte oss. 

Det var ukomplisert fordi far og mor hadde et godt forhold, jeg blandet meg ikke i ting jeg ikke har noe med og er enkel å ha med å gjøre. Hadde en veldig god tone med mor og hennes mann. 

Så god erfaring herfra. 

Anonymkode: f81ff...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke de fleste menn barn når de har passert en viss alder? Kan skjønne de velges vekk når de er 25, men det er jo liksom noe man bare må finne seg i når de er 45.

Anonymkode: 82efe...507

Bedre å være singel da

Anonymkode: 1c3cf...9b4

[AnonymBruker]

Min erfaring er akkurat sånn som du beskriver, ts. 

Anonymkode: 1c3cf...9b4

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok vært verdens dårligste kjæreste om jeg ble singel nå.

Jeg og barnas mor hadde vært de beste av venner. Hatt mye kontakt og samarbeidet godt.

Men Kan ikke skjønne hvordan jeg hadde hatt tid til en kjæreste. Enten hadde jeg vært med barna mine, ellers på jobb, eller på trening osv.

Hadde rett og slett ikke hatt plass i livet til å pleie et nytt forhold.

Anonymkode: 16c13...fbc

[AnonymBruker]

Styr unna!  Det er alltid ekser du må forholde deg til og du må alltid ta din del av ansvaret for hans barn ( uten å få noe igjen for det).

Kan du velge noe annet så må du ikke finne på å velge en mann som har barn fra før. Altså hvis du selv har barn fra før så forstår jeg det, fordi da har du trolig ikke andre muligheter.

Anonymkode: e2f34...ce9

[AnonymBruker]

Oi, her var det mange med negativ erfaring.

Jeg er sammen med en som har barn fra før av, det krever mye forståelse og tålmodighet. Han og hans x har et fint samarbeid, og hun er ei flott dame som er lett å bli kjent med  Men nå gikk de to fra hverandre med enighet og et godt vennskap i behold.

Jeg digger datteren hans, kan fint sende moren hennes bilder når jeg og hun finner på noe sammen for eksempel. 
 

Men som sakt, det krever forståelse. Er man sjalu av seg og umoden, så blir det ikke å funke.

Anonymkode: d29c8...1c7

[AnonymBruker]

Bra samarbeid hele veien. Desverre viser det seg over tid at mor sliter med angst som går over i helseangst. Dette går utover barna. De har den ene etter den andre diagnosen fordi hun googler seg ihjel. 

Så her jobbes det med at hum mister omsorgen for barna. De er 6 og 9. De er engstelige, overoptatt av sykdom og er hos legen flere ganger i måneden fordi mor mener de er syk. Nå har hun byttet fastlege fordi han har skjønt at hun er "syk".

 

 

Anonymkode: 6594b...39e

[AnonymBruker]

Er ikke dette litt hva man gjør det til selv? Jeg er i et forhold så det er ikke aktuelt for meg. Men hvis det hadde blitt slutt og jeg hadde funnet en ny mann med barn så hadde det ikke vært snakk om å flytte sammen før han hadde et ryddig og avklart forhold til eksen. Jeg hadde ikke orket å gå inn i en krig med noens eks. Og jeg hadde heller ikke dratt inn en ny partner i en konflikt jeg hadde hatt med min eks.

Anonymkode: 7c105...56c

[AnonymBruker]

Driver med en som har ett barn fra før. Jeg har også ett barn fra før. 
Vi har samme type samvær og samme samværsuke så vi møtes i de ukene begge er alene. Vi har ikke møtt hverandres barn enda (han har møtt mitt fordi vi møttes tilfeldig på butikken i sommer). Begge er ganske klare på at ting skal være seriøst og ordentlig før vi involverer barna. Og de ukene vi har barn så er barna først i rekka over prioriteringer, så er det mye på agendaen med barn så blir kontakten litt deretter og.
 Tar det rolig. 
Vi har drevet på siden i sommer.

Anonymkode: d41ea...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Styr unna!  Det er alltid ekser du må forholde deg til

Anonymkode: e2f34...ce9

Akkurat dette trenger jo ikke å være noe problem i det hele tatt.

Man er passe sykelig sjalu og usikker om man ikke greier å forholde seg problemfritt til en ex, hvor ting ikke er konfliktfylt. 
 

Har aldri opplevd noe problem med at jeg er god venn med ekser, eller at min partner har vært god venn med sine. Dette er jo ikke akkurat unormalt.

Anonymkode: 16c13...fbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Driver med en som har ett barn fra før. Jeg har også ett barn fra før. 
Vi har samme type samvær og samme samværsuke så vi møtes i de ukene begge er alene. Vi har ikke møtt hverandres barn enda (han har møtt mitt fordi vi møttes tilfeldig på butikken i sommer). Begge er ganske klare på at ting skal være seriøst og ordentlig før vi involverer barna. Og de ukene vi har barn så er barna først i rekka over prioriteringer, så er det mye på agendaen med barn så blir kontakten litt deretter og.
 Tar det rolig. 
Vi har drevet på siden i sommer.

Anonymkode: d41ea...31c

Skal nevnes at jeg ikke har hørt så mye om hans eks, men har et lite bilde av hvordan hun er ut ifra det lille han har fortalt. De samarbeider greit, sånn jeg har forstått det iaf. 

Anonymkode: d41ea...31c

[AnonymBruker]

Har datet en som fortalte litt mer tilfeldig «åhja jeg har barn forresten». Definitiv no-go for meg. For mye styr og for mye involvering av eksen osv

Anonymkode: dfa51...129

[Blåjojo]

Jeg har erfaring med at det er problematisk om bruddet var vanskelig og eksen ønsker å lage trøbbel. 
 

Jeg har også erfaring med at det kan gå helt fint. Men nå var dette et barn som var noe eldre, og som selv ønsket å møte meg ganske tidlig for å "godkjenne" meg som farens kjæreste.

Har selv voksne barn, og både de, deres far og familien til min eks har et veldig godt forhold til han jeg er gift med i dag.

Så tror at om man klarer å være voksne, fornuftige mennesker så kan det gå bra.

[AnonymBruker]

Æsj det hadde jeg aldri gjort. Liker ikke barn, ekle drittunger. Totalt turn off. 

Anonymkode: b538e...301

[Novel]

Som flere nevner, så avhenger nok dette veldig på hvordan eksen er og hvordan foreldrene samarbeider. Jeg går inn i mitt tiende år som stemor og barnet bor nå fast hos oss. Ja, det har vært noe frustrasjon og kan være krevende til tider, men alt i alt ser jeg utelukkende på barnet som en bonus.

Da barnet bodde hos mor ble jeg ringt på morsdag med gratulasjon fra både barnet og mor, og mor anser meg som en av foreldrene til barnet. Jeg er ikke mamma og omtales ved navn, men jeg følger opp barnet på lik linje med far og er så heldig å få være en av de menneskene barnet finner mest trygghet i. Jeg er veldig heldig.