Betinget og betingelsesløs kjærlighet

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er forskjell på kjærligheten man har til en kjæreste og f.eks til barna sine. Mange elsker barna sine tilnærmet betingelsesløst, kun fordi de er deres. Men kjærligheten til en kjæreste og partner, den er vel av natur betinget? Hvis kjæresten ikke lenger behandler deg godt eller det oppstår uenighet eller noe annet gjør at følelsene lunker, så... ja. Det er naturlig? At kjærligheten til partner avhenger av oppførsel, kjemi, osv. osv. Det må vel være slik.

Jeg grubler på dette fordi mannen min sa at han hadde ikke villet gifte seg før vi fikk barn, i tilfelle jeg ikke kunne få barn. Fordi han lette etter en livspartner men også noen å stifte familie med. Så hvis det ikke fungerte så ville ikke grunnlaget for kjærligheren og forholdet være der. Mens jeg tenker motsatt, at jeg ville helst vært gift før barn fordi da har man et godt fundament fordi man har bestemt seg for hverandre. Og om det ikke ble noen barn, så... håndterer man det hvis man havner der.

Vet ikke om dette gav veldig mening men... jeg har vel klart å overtenke det. Jeg bare kjenner det litt utrygt. At det kom an på noe jeg ikke hadde full kontroll over selv. 

Anonymkode: 75764...90f

[AnonymBruker]

Jeg tenker som deg, at ekteskapet gir dette fundamentet. Syntes det hørtes litt "kaldt" ut det partneren din sa om at han måtte se om du kunne få barn før han giftet seg. Som om du var en slags avlshoppe...men kan jo være han bare ordla seg litt klønete og da. Folk er forskjellige😀

Anonymkode: add2f...efd

[AnonymBruker]

Kommer nok an på hvor viktig barn er for vedkommende da, kanskje? 

For noen er jo barn meningen med livet, og de vet med seg selv at de ikke kunne blitt lykkelig uten egne barn, f.eks. 

Anonymkode: c31f6...301

[AnonymBruker]

Syns det høres lovlig kaldt ut, å skulle sjekke om noen kan få barn før man gifter seg..Sorry, altså men mannen din virker svært kynisk. 

Anonymkode: 77197...1ab

[AnonymBruker]

Vi valgte hverandre. Så viste det seg at egne barn ikke var en mulighet. Men vi fortsatte da å velge hverandre. Dette er jo en helt annen situasjon enn om man er ærlig på at man ikke ønsker barn tidlig i forholdet, før følelsene virkelig har satt seg. 

Det sagt, kjærligheten til han er enorm, jeg vil nok alltid elske han på et plan selv om noe skulle skje (selv om det nå føles helt utenkelig). Omtrent tilsvarende som for egne foreldre. Men det tok jo år og hendelser til før vi kom dit, at jeg en dag tenkte at han var en mye viktigere person i mitt liv enn mine foreldre. Der man selvfølgelig alltid vil føle tilknytningen, men selvfølgelig kun finner seg i hva som helst, og bryter om det går for langt. Om det kvalifiserer til betingelsesløst eller ikke vet jeg ikke. 

 

Anonymkode: e013c...166