Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi har 3 barn, vært gift i 15 år og ikke hatt sex de siste 8 årene. Det er mannen som ikke er interessert. Vi har det fint sammen som venner, men det er lenge siden det var mer enn det. Og ja, jeg har prøvd å snakke med han flere ganger,men han klarer ikke å si noe om hvorfor det har blitt sånn. Jeg regner med at flere hopper til konklusjon om at han er utro,men det tror jeg faktisk ikke. Jeg er derimot lei og føler meg såret av å bli avvist og har sluttet å prøve for lenge siden. Mannen er heller ikke interessert i å gå til terapi. Er det flere som har det sånn? Er det mange som holder sammen kun på grunn av barn og økonomi?

Anonymkode: ba739...03d

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vi har det sånn. Men det er jeg som ikke ønsker sex, så jeg håper det likevel vil overleve. Hvis det ikke gjør det så har keg forståelse. 

Anonymkode: f40ac...d3b

AnonymBruker
Skrevet

Ekteskapet er jo allerede dødt. Han venter nok på at ungene som blir store. De fleste tar til vett til slutt og innser st de ikke gå på et slikt platonisk nivå resten av livet.

Anonymkode: f45a1...6a6

  • Liker 3
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi har det sånn. Men det er jeg som ikke ønsker sex, så jeg håper det likevel vil overleve. Hvis det ikke gjør det så har keg forståelse. 

Anonymkode: f40ac...d3b

Kan jeg spørre hva det er som gjør at du ikke ønsker sex?

Anonymkode: ba739...03d

AnonymBruker
Skrevet

Ekteskapet overlever sikkert greit hvis partene er enige om det. Men det er vel uenighet som tar knekken på ekteskap, samme hva man er uenige om, bare det er viktig for den ene parten.

Ellers vil jeg tro at den som ikke ønsker sex er inneforstått med at ekteskapet kan ryke.

Anonymkode: a9a95...799

  • Liker 3
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Vi har det sånn, det er mannen som ikke gidder hos oss også. Jeg har bestemt meg for å gi det ett år til men blir det ingen endring avslutter jeg forholdet. Vi har det fint ellers, men sex er så viktig for meg i et forhold at jeg ikke er villig til å leve uten i lengden. Min velger porno over å ha sex med meg, så det er ikke det at han overhodet ikke blir kåt. Enten tenner han ikke på meg lenger eller så er han bare for lat til å ha sex, og at det er lettere og raskere å ta seg av sakene selv. Ingen av delen er liv laga, og etter mange samtaler om temaet opplever jeg ikke at vi er noe nærmere en løsning. Han påstår han fremdeles er tiltrukket av meg, men handlingene sier noe annet og jeg gidder rett og slett ikke mer. 

Anonymkode: f8afe...6f9

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kunne fikt levd i ett forhold uten sex. Jeg liker sex, men om jeg faller for en som har alt jeg ser etter i en partner, så kan sex utgå for min del. Jeg stiller kun ett krav og det er å få ligge inntil han iallefall. Hvis det ikke kan innfris, så klarer jeg ikke det forholdet. Nærhet er veldig viktig for meg, mer viktig enn sex.

Anonymkode: 0783e...3bd

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo du som kan svare på spørsmålet ditt. Selvsagt kan det overleve, hvis ikke sex er så altfor viktig for deg. Sex er jo i bunn og grunn en relativt liten del av et stort bilde for mange, i alle fall når man har vært sammen i mange år og har mange andre lim i forholdet. (Barn, familier som er tette, hus, hytte, vennegjeng, masse opplevelser og minner sammen osv.) For mange virker det som om det er bekreftelsen de får gjennom sex som er viktig, og ikke selve sexen. I så tilfelle bør dere jo snakke om hvordan partneren kan bekrefte deg på andre måter.

Det virker som en større utfordring hvis dere ikke er kjærester ellers heller. Altså ingen kjærtegn, ingen klemmer, ingen kyss, ingen nærhet. Men denne delen av forholdet bør være enklere å gjøre noe med hvis begge fremdeles ønsker å gjøre en innsats for ekteskapet. 
 

Når jeg ser rundt meg, tenker jeg at man ikke skal nedsnakke det å være kjempegode venner i et forhold/i en familie. Det er mange par som har sex, men sliter med vennskapet og å bevare husfreden. Gresset kan være grønnere på den andre siden, men det kan også være en kortvarig glede… 

Anonymkode: 7b6d6...111

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Skrevet

På et tidspunkt vil en av dere bli så ensom at dere søker ut eller skaffer en elsker(inne).
Been there. Han påstod at han hadde det fint, og ville ikke skilles / flytte. Jeg hadde det ikke fint, og tuppa ham ut.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Det kan for alle komme perioder hvor sex-lysten er laber. Kvinner opplever ofte det i overgangsalderen, og det komme i perioder med ulike grader av fysisk eller psykisk sykdom eller i perioder hvor man kanskje jobber mye og er sliten. 

Jeg tenker det er to scenarier her.

1. Han har ikke lyst på sex, men han har lyst til å ha lyst. Da kan det være hjelp å hente hos lege. Finnes ulike behandlinger for å få tilbake lysten, bl.a. trening, kosthold og hormontilskudd. Hvis han har lyst til å ha lyst, da er han kanskje motivert til å gjøre noe for å få lysten tilbake.

2. Han har ikke lyst på sex, og han savner heller ikke å det ha lyst. Her er det mye vanskeligere for mannen å finne motivasjonen til å gjøre tiltak for å få lysten tilbake. Kanskje, hvis et aktivt sexliv er nødvendig for å redde ekteskapet, at det kan være en motivasjon.

  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg personlig kunne ikke klart det, men for meg er sex og nærhet viktig.

Hva er viktig for deg? Og mannen din? 

Anonymkode: 63099...4ea

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis dere begge klarer dere fint uten den nærheten, så er det jo greit. Jeg personlig hadde ikke overlevd, jeg må ha den intimiteten. Da håper jeg i det minste dere har emosjonell nærhet for å veie opp. 

Anonymkode: 048ad...963

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Han mangler ikke testosteron da? Mannen min ble også sånn da han runda 40. Målte nivået hos lege, og lå nesten på nedre grenseverdi. Begynte da på noe vitamintilskudd fra apoteket som skal booste testosteronproduksjonen, og lysten har gradvis kommet tilbake og er nå nesten tilbake til sånn det var før.

Ikke det du spurte om, beklager. Men ville gjerne fortelle det allikevel siden det har hatt så stor virkning for oss.

Anonymkode: c568b...164

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja, et sexløst forhold kan overleve, og ikke bare det: forholdet kan fungere mye bedre enn mange forhold der det er masse sex. Det beror først og fremst på hvor høyt man prioriterer sex i forhold til andre ting, og hvor mange av disse andre tingene som fungerer godt.

Anonymkode: 5f8c4...d29

  • Liker 3
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet
aksase skrev (4 timer siden):

 

Jeg tenker det er to scenarier her.

1. Han har ikke lyst på sex, men han har lyst til å ha lyst. Da kan det være hjelp å hente hos lege.

Etter 8år, så kan vi kanskje se for oss at han burde ha gjort noen framstøt?

Anonymkode: cb26a...832

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
5 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har 3 barn, vært gift i 15 år og ikke hatt sex de siste 8 årene. Det er mannen som ikke er interessert. Vi har det fint sammen som venner, men det er lenge siden det var mer enn det. Og ja, jeg har prøvd å snakke med han flere ganger,men han klarer ikke å si noe om hvorfor det har blitt sånn. Jeg regner med at flere hopper til konklusjon om at han er utro,men det tror jeg faktisk ikke. Jeg er derimot lei og føler meg såret av å bli avvist og har sluttet å prøve for lenge siden. Mannen er heller ikke interessert i å gå til terapi. Er det flere som har det sånn? Er det mange som holder sammen kun på grunn av barn og økonomi?

Anonymkode: ba739...03d

Til overskriften: Ja, hvis begge føler seg komfortable med det.
Til HI: Du høres ikke komfortabel med dette. Jeg ville ikke vært komfortabel med det. Nei, det fungerer ikke når den ene ønsker mye mer enn den andre.

Anonymkode: 5e3a1...fcf

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

«Kan et sexløst ekteskap overleve?»
 

Det kan det selvfølgelig.

Anonymkode: d9d3b...a1f

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Nå har jeg ikke lest igjennom alle svarene, men går han på medisiner?

Jeg fikk en knekk i livet og slitt mye med angst etter at barna ble født og gått av og på antidepressiva. Sexlysten har da også gått opp og ned. Jeg fikk også diagnosen ADD som voksen og gikk en stund på medisiner for det også. 
Nå står jeg på ingen medisiner og sexlysten er kommet voldsomt tilbake (har mer fokus på trening og kosthold).

Vi hadde ca sex en gang i uken da jeg gikk på medisiner, men da jeg sluttet for to år siden, så har sexlysten økt og min mann merker stor forskjell på meg og syns det de godt å ha meg tilbake i livet igjen (altså.. mer tilstede).. har vært perioder der jeg har vært helt likegyldig til alt 

Anonymkode: 3c0f3...6e0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har 3 barn, vært gift i 15 år og ikke hatt sex de siste 8 årene. Det er mannen som ikke er interessert. Vi har det fint sammen som venner, men det er lenge siden det var mer enn det. Og ja, jeg har prøvd å snakke med han flere ganger,men han klarer ikke å si noe om hvorfor det har blitt sånn. Jeg regner med at flere hopper til konklusjon om at han er utro,men det tror jeg faktisk ikke. Jeg er derimot lei og føler meg såret av å bli avvist og har sluttet å prøve for lenge siden. Mannen er heller ikke interessert i å gå til terapi. Er det flere som har det sånn? Er det mange som holder sammen kun på grunn av barn og økonomi?

Anonymkode: ba739...03d

Vi har vert gift mye lenger en dere, og  har 5 barn som forlengst er komt inn i voksenalderen. Forstilte meg at når barna var ute av redet så fekk vi mer tid å tenke på oss selv, men slik gjekk det desv. ikkje.  Regnet med at  sexbehovet ville avta  med årene, men sexbehovet er framleis like stort idag som da ein var yngre.  Dama har aldri tatt iniativet til sex, og føler dermed at ansvaret for eit aktivt sexliv har ligget hos meg.  Dama er snill å grei, men ikkje lenger så tiltrekkende som hun engang var, men framleis kjenner eg på behovet for å ha sex med henne.

Å selge  huset, og  hjem  å livsgrunnlaget hvor ein har lagd ned mange arbeidstimer å  begynne på nytt til fordel for mangel på sex ser eg på  som vanvittigt. Kona blei ufør 2012, og ser på meg selv mer som en omsorgsperson, og sexen er nesten fraverende.  Savnet etter en kvinne som har tilsvarende kjemi innenfor sex, og kommunikasjon  er ofte igjennomtrengende. Da vi var yngre hadde vi sex igjennomsnittleg 1 -2 g i uken, og etterhvert tok ein  besluttningen å foreta sterilisering, og ein kunna ha sex utan å bekymre seg for at dama skulle bli gravid. 

Personleg synes eg det er heilt feil at den eine partneren skal lide følelsesmessig under mangel på sex fordi den andre part er fraverende. Når sexen, og det intime blir fraverende så handler ekteskapet  om eit vennskap.   

Anonymkode: ebbe1...76f

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært sammen i mange herrens år, men har nettopp inngått en avtale om et slags åpent forhold her.  Her er det mannen som ikke er like interessert i sex som det jeg er.  Kommunikasjon er nøkkelen her. Akkurat nå holder det med sexting og flørting med ukjente menn for min del, så får vi se. 

Anonymkode: 68b2e...f5c

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...