Føler meg så isolert og blir gal

[AnonymBruker]

Valgte flytte til et lite sted med 300 innbyggere for tenkte det var godt for psysiske helsen å bo nær naturen og kanskje folk var hyggeligere her. Etter 2 år,føler jeg nå at jeg begynner å bli sprø. Vi er helt isolerte på vinteren og det er tunge veier å komme noe steder for å være sosial eller komme oss til butikker/ kafe. I romjulen satt vi bare her familien og uten besøk eller noe og bare følte oss så ensomme. 

Jeg savner å kunne ta meg en tur uten strev på butikken eller gå på kafe,kino. Nå sitter vi bare hjemme eller går på tur. 

Jeg føler jeg har sluttet å bry meg om hva jeg går med og jeg er alltid den som følte seg vel av å pynte seg litt. Folk her i området er så usosiale, det er helt sykt. 

Jobben holder meg igjen her men jeg føler det er meningsløst å jobbe der.

 

Skikkelig steinlegg men idag vil jeg bare gråte. Vært hjemme med syk unge lenge også og blir helt sprø av å være hjemme..

 

Anonymkode: e2fb0...bc1

[AnonymBruker]

Er det ikke noe sosialt gjennom jobben? Foreldre og barn i skole og barnehage? Frivillig arbeid? Fritidsaktiviteter for ungene? 

Anonymkode: 84c04...6db

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Er det ikke noe sosialt gjennom jobben? Foreldre og barn i skole og barnehage? Frivillig arbeid? Fritidsaktiviteter for ungene? 

Anonymkode: 84c04...6db

Nei ingenting 😅😅😅 med mindre du  kjører en og halv time 

Anonymkode: e2fb0...bc1

[AnonymBruker]

Men ungene er vel ikke så langt unna barnehage og skole?? Bor selv i ei bygd på Sørvestlandet, og kjenner meg igjen i det du skriver. 

Anonymkode: 84c04...6db

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Men ungene er vel ikke så langt unna barnehage og skole?? Bor selv i ei bygd på Sørvestlandet, og kjenner meg igjen i det du skriver. 

Anonymkode: 84c04...6db

Barna går i barnehage, ikke skole. Hva mener du med aktiviteter i barnehagen?

Anonymkode: e2fb0...bc1

[AnonymBruker]

Nei, tenkte vel mest på skolebarn. Men de et kanskje med på fotball, turn e.l.? Og kan du ikke be noen barnehagevenner til dere, og be mor inn på kaffe? 

Anonymkode: 84c04...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg savner å kunne ta meg en tur uten strev på butikken eller gå på kafe,kino. Nå sitter vi bare hjemme eller går på tur. 

 

 

Anonymkode: e2fb0...bc1

Men ærlig talt, klarte du ikke å forutse dette når du flytter til et sted med 300 innbyggere? Er dette et Oslofenomen? I resten av landet er det helt vanlig å dra på klasseturer til mindre steder, da dette er en del av kulturarven i landet. De fleste lærer allerede der hvor godt man har det i tettbygde strøk. Den jevne nordmann kjører vel en del til og fra gjennom den norske landsbygda og klarer å forstå at å bo der ikke er enkelt.

 

Anonymkode: daff9...2f6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, tenkte vel mest på skolebarn. Men de et kanskje med på fotball, turn e.l.? Og kan du ikke be noen barnehagevenner til dere, og be mor inn på kaffe? 

Anonymkode: 84c04...6db

Joda . Har invitert noen på kaffe men alle er alltid opptatt eller så passer det aldri. Man ser knapt folk her utenfor husene sine. Møtte på en eldre enslig nabo som sa jeg var den første som hadde hilst på henne på to uker

Anonymkode: e2fb0...bc1

[AnonymBruker]

Tror en bare må invitere og invitere, ikke gi seg, bli med på ting.. Er det andre tilflyttere på deres alder?

Anonymkode: 84c04...6db

[AnonymBruker]

Flytt. Jeg mener det - flytt. Jeg kastet bort 10 år av livet mitt på å prøve å få innpass i en liten by, og ga opp. Inviterte, inviterte, meldte meg på aktiviteter, men fikk aldri venner. Flyttet og fikk et mye bedre liv. Det er ikke verdt det, særlig når du i tillegg har en jobb som føles meningsløst. Livet skal være bedre enn som så, så gjør endringene som skal til. Det finnes andre jobber og bedre steder å bo. 

Anonymkode: f0f37...6da