Mamma er ikke lenger hyggelig å tilbringe tid med

[AnonymBruker]

Jeg elsker min mor, og jeg verdsetter å ha henne i livet uansett, men hun har blitt en annen enn den hun var. Ikke er hun særlig gammel heller.

Hun kommer med små stikk hele tiden. Jeg har bodd i en av norges byer i mange år nå og er etablert med mann og barn. Hver gang vi snakker sammen, forteller hun hvor godt barn har det i bygda og refererer til spesifikke familier. Hun forguder disse bydgemennene og - damene og forteller at det sannelig er godt å få litt bondevett med i morsmelka. Hun forteller hvor flink Lars er, en så handy mann som i det ene øyeblikket setter opp et hus og i det neste lager middag av lokalprodusert mat. Barna til Lars er så heldige som får " skikkelig kunnskap"! Mannen min må høre på alt der der og er en helt annen type. Det hun sier er at barna våre ikke er heldige.

Hver eneste gang går det i hvor dum min generasjon er og hvor ubrukelige bomullsbarna blir. Hun oppsøker likesinnede, og de dyrker temaet på kafeer. Alle er idioter med unntak av generasjonen hennes.

Hvis jeg ringer henne for å gratulere med bursdag, snus samtalen over på idioten i foreningen hun er medlem av. En samtale starter med " Nå skal du høre. Du vet Tom, sønnen til Arne han som er med i foreningen. I går kjørte jeg av gårde kl 8 på morgenen og kom tii foreningen ca. Kl 8.15. Det som møter meg er en glatt parkeringsplass. Jeg tar på meg broddene i bilen og går ut. Deretter"

Det går 20 minutter før hun kommer til poenget som er hvor dårlig strødd det er og hva hun synes om Tom. Men det er ikke rart, for Tom er en ubrukelig bygutt som ikke har fått leve det virkelige liv.

Hvis jeg ikke responderer når vi er sammen, får jeg høre at jeg er helt fjern. Forsøker iherdig å få henne til å snakke om noe annet, men hun har bestemt seg for å bruke all sin energi på "krigføring" mot den yngre generasjon uten å oppnå noe.

Hvorfor? Flere med slike fedre/ mødre?

 

Anonymkode: d353f...789

[AnonymBruker]

Bare bryt inn og si 'det snakket vi også om i siste uke' eller 'det gidder jeg ikke høre om hver gang.' Og avbryt lange monologer med å spørre hva poenget er. 

Anonymkode: 9f5ea...ce5

[AnonymBruker]

Kan kjenne meg igjen litt. Hvor gammel er hub, 50-60 årene?

Min mor er i 60-årene og hun er veldig opptatt av å få frem hvor fantastisk hennes generasjon er og alt som gjøres galt nå. I tillegg snakker hun nesten kun om seg selv og sitt, er ikke veldig opptatt av barnebarnet sitt, og hvis hun spør meg om noe så får hun ikke med seg svaret fordi hun er så opptatt av å komme til orde selv, for det er alltid noen eller noe hun kan relatere til det jeg forteller. «Ja skjønner, vet du hennes hund hadde akkurat noe slikt, tror den er bra nå altså, men du aaner ikke hvor….».

I tillegg skal hun alltid ha rett selvfølgelig. Ender som regel opp i en krangel hvor hun blir stygg mot meg hvis hun er uenig i en avgjørelse jeg tar eller lignende, f.eks. bytte av jobb, barneoppdragelse. Hun kan finne på ting som å true med barnevernet, si at jeg er bortskjemt og utakknemlig osv. 

vet ikke hvordan jeg skal håndtere der, for det blir tydeligvis feil uansett.

Anonymkode: 22fe7...f58

[AnonymBruker]

Bare gjør samtalene kortere. 

Anonymkode: c0731...12e

[Anonym6789]

Jeg vet ikke om mamma alltid har vært det eller om jeg har blitt mer obs på det etter at jeg ble voksen og fikk egne barn, men har reagert på at hun er fryktelig dømmende. Kommer med kommentarer om folks utseende, oppførsel, barneoppdragelse osv. 

Jeg har gitt hun beskjed, og i enkelte tilfeller har jeg sagt rett ut at hun må tenke at folk for eks kan ha andre utfordringer enn hun og derfor løser barneoppdragelse på en annen måte. Hun sitter ikke på fasiten bare fordi måten hun gjorde ting på fungerte på hennes barn. 

 

Hun er fortsatt dømmende, men jeg ser at hun tar seg i det selv og føler seg dum

[AnonymBruker]

Min mor er også litt sånn, og det tror jeg er ganske vanlig. Jeg protesterer noen ganger. Min tante ble veldig sånn da hun begynte å få frontallappdemens. Hun hadde vært den mest elskverdige dama, men plutselig tenkte hun bare på seg selv og mistet alt av filter. 

Anonymkode: 0b7cf...24c

[AnonymBruker]

Dette minner litt om svigerfar. Vi bor heldigvis langt unna og sees sjelden. 

Anonymkode: a0fec...b94

[AnonymBruker]

Mamma kan også være negativ til mitt liv i byen. Jeg tror hun bare er negativ til alt hun ikke har valgt/er utenfor hennes kontroll. 

Jeg sier bare "ja du sa det" eller "ja det har du nevnt mange ganger" eller "dette har vi snakket om". En

Hva med å ringe moren din oftere? Slik at du også får sådd noen positive tanker hos henne? 

Anonymkode: d1f15...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan kjenne meg igjen litt. Hvor gammel er hub, 50-60 årene?

Min mor er i 60-årene og hun er veldig opptatt av å få frem hvor fantastisk hennes generasjon er og alt som gjøres galt nå. I tillegg snakker hun nesten kun om seg selv og sitt, er ikke veldig opptatt av barnebarnet sitt, og hvis hun spør meg om noe så får hun ikke med seg svaret fordi hun er så opptatt av å komme til orde selv, for det er alltid noen eller noe hun kan relatere til det jeg forteller. «Ja skjønner, vet du hennes hund hadde akkurat noe slikt, tror den er bra nå altså, men du aaner ikke hvor….».

I tillegg skal hun alltid ha rett selvfølgelig. Ender som regel opp i en krangel hvor hun blir stygg mot meg hvis hun er uenig i en avgjørelse jeg tar eller lignende, f.eks. bytte av jobb, barneoppdragelse. Hun kan finne på ting som å true med barnevernet, si at jeg er bortskjemt og utakknemlig osv. 

vet ikke hvordan jeg skal håndtere der, for det blir tydeligvis feil uansett.

Anonymkode: 22fe7...f58

Det er jo jævla tidlig å begynne sånn allerede i 50-åra. Jeg kan kjenne igjen noen av trekkene hos min mamma. Ikke de ondskapsfulle trekkene, men det at man i større grad blir litt opptatt å formidle om sin egen hverdag og er kanskje ikke like oppmerksom på hva andre har å formidle. Uansett, hun er straks 80 år. Selv er jeg snart 50 selv og jeg kan ikke akkurat påstå at dette er typisk for min aldersgruppe. Da har man i så fall eldes veldig tidlig mentalt.

Anonymkode: cd4be...81c

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (6 timer siden):

Jeg vet ikke om mamma alltid har vært det eller om jeg har blitt mer obs på det etter at jeg ble voksen og fikk egne barn, men har reagert på at hun er fryktelig dømmende. Kommer med kommentarer om folks utseende, oppførsel, barneoppdragelse osv. 

Jeg har gitt hun beskjed, og i enkelte tilfeller har jeg sagt rett ut at hun må tenke at folk for eks kan ha andre utfordringer enn hun og derfor løser barneoppdragelse på en annen måte. Hun sitter ikke på fasiten bare fordi måten hun gjorde ting på fungerte på hennes barn. 

 

Hun er fortsatt dømmende, men jeg ser at hun tar seg i det selv og føler seg dum

Så du har påtatt det å dømme din mor og påpeike det så hun føler seg dum i samtaler med deg?

Hum hvilken stjerne er du.

Anonymkode: cf812...d52

[AnonymBruker]

En kombinasjon av kortere/færre samtaler og å si ifra hva du ikke er interessert i å snakke med henne om høres ut som en løsning. Og så må du la henne snakke litt om/sånn som hun vil - det er vel ikke alt du sier hun nødvendigvis er enig i/interessert i heller.

 

Anonymkode: bcaef...697

[AnonymBruker]

Jeg har en tilsvarende mor, men verre. Hun er så negativ og kritisk at jeg går i kjelleren av å ha kontakt med henne. Hun snakker bare om seg selv hele tiden, og snakker hun om noe annet er det nedsettende ting om muslimer eller om sine politiske meninger som jeg helst ikke vil høre om. Folk som meg er liksom naive, dumme og idioter(for jeg har andre meninger enn henne). Hun har hatt alle sykdommer jeg har og verre, hvis jeg feks sier jeg er syk. Hun baksnakker og snakker stygt om alle, inkludert sine egne barn og svigerbarn (og barnebarn!). Hun sier løgner til alle, forsøker splitt og hersk. Jeg har nærmest kuttet kontakten med henne nå.. orker ikke mer 

Anonymkode: 471a7...a30

[AnonymBruker]

Er det ikke bare å jatte med da? Bedre det enn å bli uvenner vel? 

Anonymkode: a60ea...e69

[AnonymBruker]

Å bli voksen innebærer å bli litt overbærende. Med åra lærer man seg å tåle andres unoter og meninger, også sine foreldres, selv om man ikke liker meningene. Synes det virker som en trend i tida at unge voksne, typ 20-30 år, kutter ut foreldre eller søsken så lett fra livet sitt, fordi de er «sånn» eller «slik». Familiebånd og blodsbånd klippes over fordi personer i nær familie ikke faller helt i smak. Rare greier. Tror man tålte mer av hverandre før i tida.

Anonymkode: 15c4e...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å bli voksen innebærer å bli litt overbærende. Med åra lærer man seg å tåle andres unoter og meninger, også sine foreldres, selv om man ikke liker meningene. Synes det virker som en trend i tida at unge voksne, typ 20-30 år, kutter ut foreldre eller søsken så lett fra livet sitt, fordi de er «sånn» eller «slik». Familiebånd og blodsbånd klippes over fordi personer i nær familie ikke faller helt i smak. Rare greier. Tror man tålte mer av hverandre før i tida.

Anonymkode: 15c4e...805

Det er forskjell på overbærende og å la seg kjøres over . Jeg skjønner godt de som velger kutte kontakten med giftige mødre. Familiebånd kan lett kuttes over dersom mødre velger å drive med psykisk misbruk av barna sine med unnskyldning at "familie er jo familie, jeg er gammel og kan gjøre og si det jeg vil uten tanke for at det kan såre andre".

Anonymkode: 471a7...a30

[Gjest vilkåret]

Dersom dette er en ny greie så tenker jeg at det er noe som plager henne. Kanskje det at du har flyttet langt av gårde og hun er ensom? Så egentlig håper hun at dere slår opp og du blir sammen med en lokalgutt og blir boende i nærheten av henne?

Som et eksempel. Andre ting som kan spille inn er om hun ble forlatt av mannen, eller om han døde fra henne og en del av henne sørger enda. Kanskje er hun misunnelig på hva andre hun kjenner har som hun selv ikke har. E.l

Nå vet jeg ikke personligheten hennes, men du kan enten ta den mer forsiktige metoden der du sier at slike kommentarer sårer deg. Om du vet at det ikke fungerer, så kan du prøve en mer direkte metode der du sier at nå er hun faktisk frekk og snakker ned deg/ din mann/ ditt liv og det syntes ikke du er greit i det hele tatt

Du kan også forsøke argumentere litt imot når hun sier noe negativt om andre. En del folk misliker det og vil slutte si så mye negative ting om folk om de opplever du argumenterer for "idiotene" ofte. For eks at du forsøker forklare hvorfor de gjorde noe idiotisk som gjør at de fremstår mer sympatetisk. For eks si at Tom prøver sitt beste og man kan ikke forvente at han blir god på første forsøk. Han var jo villig til å ta den jobben, det står respekt av mannfolk som tar fysiske jobber som hjelper andre mennesker. Slike ting. Det har en tendens til å irritere mennesker som baksnakker mye

 

 

Endret 2. januar 2023 av vilkåret

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette minner litt om svigerfar. Vi bor heldigvis langt unna og sees sjelden. 

Anonymkode: a0fec...b94

Heldiggris. 

Jeg får stadig lengre fortellinger om hvor ubrukelige kjerringer som jobber i kommuna er. Jeg er kvinne og jeg jobber i kommuna😑 Kunne sikkert konfrontert ham, men kjenner jeg ikke orker. Så jeg forsøker å enten bytte tema eller finner på en unnskyldning for å gå til et annet rom

Anonymkode: d9ca0...1e9

[AnonymBruker]

Det er ikke bare unge, sinte menn som radikaliseres, sånn for å nevne den muligheten.

Mange godt voksne er også veldig åpne for forenklede virkelighetsbilder, helst i kombinasjon med skjønnmaling av deres eget liv og oppvekst.

Høres ikke ut som denne ‘klubben’ er sunn for henne?

De som er 60-70 år idag, de startet sine voksenliv på 70-80 tallet. De var rett og slett griseheldig og ble født på en bølge av oppgangstid de har ridd på og bygd rikdom. Men dette er fort gjort å glemme - eller helst velge å overse - og tillegge all velstanden personlige egenskaper og spesielt flinke mennesker i deres generasjon.

Så om denne klubben er jevngamle folk som treffes og forteller hverandre hvor fortreffelige de selv har vært i livsvalg, så blir det fort en forferdelig dårlig effekt. Om de ikke omgåes andre mennesker, i andre livssituasjoner og aldersgrupper som kan nyansere bildet.

Ja, da har du grobunnen for en radikaliseringsprosess på gang… 😕 

Om en orker å stå i det, så er det egentlig viktig å snakke så mye så mulig med folk som dette. Utfordre dem på tankegodset. Stille spørsmål ved hva de påstår. Men det er jammen ikke lett.

 

Anonymkode: a397e...53e

[Anonym6789]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du har påtatt det å dømme din mor og påpeike det så hun føler seg dum i samtaler med deg?

Hum hvilken stjerne er du.

Anonymkode: cf812...d52

Hun føler seg jo dum fordi hun vet at det ikke er greit å snakke sånn om andre mennesker. Jeg har påpekt det ovenfor hun fordi jeg ikke vil at mine barn skal høre det og tro at det er greit å si at andre har blitt feit eller har stygg jakke, noe hun har sagt seg enig i. Derfor føler hun seg sikkert dum når hun i etterkant fortsetter å ta seg selv i å gjøre det. 

Å gi beskjed om at jeg ikke syns det er hyggelig å snakke nedsettende om andre i tide og utide syns ikke jeg er å dømme fra min side. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å bli voksen innebærer å bli litt overbærende. Med åra lærer man seg å tåle andres unoter og meninger, også sine foreldres, selv om man ikke liker meningene. Synes det virker som en trend i tida at unge voksne, typ 20-30 år, kutter ut foreldre eller søsken så lett fra livet sitt, fordi de er «sånn» eller «slik». Familiebånd og blodsbånd klippes over fordi personer i nær familie ikke faller helt i smak. Rare greier. Tror man tålte mer av hverandre før i tida.

Anonymkode: 15c4e...805

Akkurat deg jeg tenker og. Mange eldre endrer litt personlighet men de er fremdeles den som oppdro deg da du var trassig fireåring og en tenåring som pusha grenser. 

Anonymkode: a60ea...e69