Er du skuffer over meg mamma?? Hadde dere reagert - sønns kompis

[AnonymBruker]

Min sønn på 11 år har en klassekamerat han har med seg hjem en del, høflig og god gutt men virker litt klønete og akward til tider og sønnen min sier de andre i klassen (6 klassinger) synes han er rar til tider. Jeg har møtt moren, hun virker oppegående og grei men i det siste har jeg nesten begynt å lure på om det er noe form for mishandlig som skjer eller synes dere jeg overdriver.

Jeg har ved flere anledninger registrert at gutten virker vettskremt for at mor skal være skuffet/eller sur på han.

Ved juleavslutning skulle han presentere noe og sa en setning feil, jeg satt sammen med moren hans, han så med skrekk på moren sin når han ødela det han skulle si og etterpå løp opp til hun og spurte hun om hun var skuffet over han. Hun sa nei.. men var et annet tilfelle og der de hadde akt sammen og blitt våte og han virket redd for å dra hjem nesten, sa til meg at kansje mamma er skuffet over meg nå?!

Var engang han var hos oss og moren ringte for å avtale når han skulle hjem, og han ble redd og begynte spørre meg, snakket du med moren min, hva var det? Er hun sur på meg er hun sint på meg?? Min sønn har også fortalt meg at han sier at moren hans er veldig streng og at han alltid er livredd for å få mld hjem av læreren for da får han kjeft og "konsekvens"... hva tenker dere??

Anonymkode: 4a6c8...803

[AnonymBruker]

Stakkars barn. Noe som ikke stemmer helt klart.

Anonymkode: 0f04a...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min sønn på 11 år har en klassekamerat han har med seg hjem en del, høflig og god gutt men virker litt klønete og akward til tider og sønnen min sier de andre i klassen (6 klassinger) synes han er rar til tider. Jeg har møtt moren, hun virker oppegående og grei men i det siste har jeg nesten begynt å lure på om det er noe form for mishandlig som skjer eller synes dere jeg overdriver.

Jeg har ved flere anledninger registrert at gutten virker vettskremt for at mor skal være skuffet/eller sur på han.

Ved juleavslutning skulle han presentere noe og sa en setning feil, jeg satt sammen med moren hans, han så med skrekk på moren sin når han ødela det han skulle si og etterpå løp opp til hun og spurte hun om hun var skuffet over han. Hun sa nei.. men var et annet tilfelle og der de hadde akt sammen og blitt våte og han virket redd for å dra hjem nesten, sa til meg at kansje mamma er skuffet over meg nå?!

Var engang han var hos oss og moren ringte for å avtale når han skulle hjem, og han ble redd og begynte spørre meg, snakket du med moren min, hva var det? Er hun sur på meg er hun sint på meg?? Min sønn har også fortalt meg at han sier at moren hans er veldig streng og at han alltid er livredd for å få mld hjem av læreren for da får han kjeft og "konsekvens"... hva tenker dere??

Anonymkode: 4a6c8...803

Her er det noe som ikke er helt bra hjemme. Ville tatt en tlf for å forhøre meg anonymt hos BV. 

Anonymkode: 2f85d...f64

[Tuttifrutti843950]

D

Endret 1. januar 2023 av Tuttifrutti843950

[AnonymBruker]

Jeg tenker at kansje gutten sliter generelt med angst.. vil ikke involvere bv og feil anklage moren heller. Begge foreldre virker kjærlige, hyggelige og ordentlige

Anonymkode: 4a6c8...803

[AnonymBruker]

Kan du spørre han da?

Hvilke konsekvenser det får ect

Anonymkode: 8b88e...8ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at kansje gutten sliter generelt med angst.. vil ikke involvere bv og feil anklage moren heller. Begge foreldre virker kjærlige, hyggelige og ordentlige

Anonymkode: 4a6c8...803

I alle tilfellene jeg vet av hvor barn har blitt utsatt for omsorgssvikt , psykisk mishandling og alkoholiserte foreldre så har familien utad virket kjempe gode, snille og ordentlige med ting på stell… 

Anonymkode: 2f85d...f64

[AnonymBruker]

Verken uvanlig eller unormalt at barn er redd for å skuffe foreldrene sine. Heller ikke uvanlig eller unormalt at barn ikke liker å få kjeft eller at foreldrene skal få rede på ugagn de har gjort. 
Dette er i seg selv ingen tegn på svikt i omsorg eller at barnet er i risiko 

Anonymkode: dae2f...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du spørre han da?

Hvilke konsekvenser det får ect

Anonymkode: 8b88e...8ef

Har spurt, han sier bare han får kjeft og mister skjermtid...

Anonymkode: 4a6c8...803

[AnonymBruker]

Jeg var den gutten i oppveksten, alltid redd for pappas reaksjon, uansett om jeg gjorde noe galt eller ikke. Han slo aldri, men måten han var streng på var skikkelig skummel. Reasjonene utenifra var lik, noen syntes han var en skummel mann og andre syntes det var underhokdende å få han til å sprekke mer.

Jeg hadde konstant angst i oppveksten. En angst som er blitt en del av meg som voksen også, da jeg fremdeles er redd for folks reaksjoner.

Så har du en dårlig følese TS, synes jeg ikke du uten videre skal feie den unna.

Anonymkode: 14c1c...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min sønn på 11 år har en klassekamerat han har med seg hjem en del, høflig og god gutt men virker litt klønete og akward til tider og sønnen min sier de andre i klassen (6 klassinger) synes han er rar til tider. Jeg har møtt moren, hun virker oppegående og grei men i det siste har jeg nesten begynt å lure på om det er noe form for mishandlig som skjer eller synes dere jeg overdriver.

Jeg har ved flere anledninger registrert at gutten virker vettskremt for at mor skal være skuffet/eller sur på han.

Ved juleavslutning skulle han presentere noe og sa en setning feil, jeg satt sammen med moren hans, han så med skrekk på moren sin når han ødela det han skulle si og etterpå løp opp til hun og spurte hun om hun var skuffet over han. Hun sa nei.. men var et annet tilfelle og der de hadde akt sammen og blitt våte og han virket redd for å dra hjem nesten, sa til meg at kansje mamma er skuffet over meg nå?!

Var engang han var hos oss og moren ringte for å avtale når han skulle hjem, og han ble redd og begynte spørre meg, snakket du med moren min, hva var det? Er hun sur på meg er hun sint på meg?? Min sønn har også fortalt meg at han sier at moren hans er veldig streng og at han alltid er livredd for å få mld hjem av læreren for da får han kjeft og "konsekvens"... hva tenker dere??

Anonymkode: 4a6c8...803

Jeg tenker at her skal du høre på magefølelsen din. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at kansje gutten sliter generelt med angst.. vil ikke involvere bv og feil anklage moren heller. Begge foreldre virker kjærlige, hyggelige og ordentlige

Anonymkode: 4a6c8...803

Jeg er farget av egne erfaringer, så svarer deg fra mitt ståsted. 

Min mor var et fasade-glansbilde som alle elsket. Men på tomannshånd med meg, så var hun grusom, og mishandlet meg grovt. 

Ingen trodde på meg, fordi mor var så fantastisk. 

Jeg vil si at gutten er utrygg, og har angst for sin mor.

Anonymkode: 71a31...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Verken uvanlig eller unormalt at barn er redd for å skuffe foreldrene sine. Heller ikke uvanlig eller unormalt at barn ikke liker å få kjeft eller at foreldrene skal få rede på ugagn de har gjort. 
Dette er i seg selv ingen tegn på svikt i omsorg eller at barnet er i risiko 

Anonymkode: dae2f...971

Det er derimot ikke normalt at barn er i konstant bekymring og uro for at alt man sier og gjør skal skape konsekvenser hjemme. 

Anonymkode: 2f85d...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har spurt, han sier bare han får kjeft og mister skjermtid...

Anonymkode: 4a6c8...803

Det er ikke ille det. 

Anonymkode: 0f04a...002

[AnonymBruker]

Jeg var ,og er, så redd for å få kjeft av moren min selv. Alle syns hun er snill, grei og omsorgsfull, men til oss i nærmeste familie kan hun bli rasende, ekkel og ubehagelig. Alltid vært utrygg på hva hun kan bli sint for, og ikke sint for. Det kom helt an på dagshumøret, tror jeg. Hun brukte også begrepet «skuffet» ofte, og det var nesten verre å skuffe henne hele tiden enn at hun sa at hun var sint. I ettertid har jeg jo skjønt at det er en form for psykisk mishandling, og det knyter seg fortsatt i meg når jeg hører hun hever stemmen eller blir irritert. 

Anonymkode: 7f28f...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er derimot ikke normalt at barn er i konstant bekymring og uro for at alt man sier og gjør skal skape konsekvenser hjemme. 

Anonymkode: 2f85d...f64

TS sier ingenting om ‘konstant’. Hun beskriver situasjonsbetinget uro for skuffelse. Altså ikke unormalt eller uvanlig

Anonymkode: dae2f...971

[AnonymBruker]

Det kan være omsorgssvikt. Levde under slike forhold selv som barn, som gjør at jeg i voksenalder har slitt med å gjøre feil, ikke tilfredsstille andres forventinger - i redsel for å bli straffet slik som mine foreldre gjorde mot meg. Jeg tok med meg disse erfaringene, inn i nye relasjoner. Ble livredd for at psykologen skulle reagere med å straffe meg, og stenge meg inne.

Som barn måtte jeg lyve for å ikke bli straffet, fordi jeg var så redd for pappas reaksjoner. Han kunne bli skikkelig sint, og straffe meg med å ta meg i nakkeskinnet og stenge meg inne på rommet - til jeg var «snill» nok igjen. Mor truet med barnevernet, fordi jeg var så «vanskelig». 

Jeg har heldigvis blitt bedre etter å gå i terapi, fordi jeg har erfart nå at andres reaksjoner ikke er å straffe meg. Uansett om det jeg sier eller gjør, er riktig eller galt.

Anonymkode: 041ac...e8c

[AnonymBruker]

Jeg må også legge til at når gutten løp opp til hun på juleavslutningen og spurte om hun var skuffet over han, hadde hun sittet der og klappet og heiet på han hele tiden.. var ikke som om hun satt og virket sur på han.. så jeg vet virkelig ikke..

Anonymkode: 4a6c8...803

[AnonymBruker]

Det er nok en mor som en eller annen gang eller fler har sagt at hun er skuffet over han, og da brenner dette seg fast. Moren min sa det ikke mange ganger men jeg ble veldig preget av det i oppvekst og voksenlivet fordet og følte meg utilstrekkelig og redd for å ikke være god nok for folk. Redd for å dra hjem til mamma som ung, redd for å dra hjem til kjærester som voksen i frykt for å skuffe, redd for å lage mat til kjæresten osv. Det er en form for dårlig omsorg men vil ikke kalle det for mishandling med mindre det er noe som sies ofte og som del av et større bilde med psykisk vold. 

Anonymkode: a5d58...07c

[AnonymBruker]

Du må gjøre noe. Det kan være at barnet "roper om hjelp" ved å hinte til deg, men trekker seg ved direkte spørsmål.. man mister ikke skjermtid av å ake.. 

Hva om det kommer frem i ettertid, gjerne om mange år, at det foregikk mishandling eller ugreie ting hjemme hos dem, og du kunne ha avverget det? Det kan ødelegge et liv å leve med utrygg tilværelse

Anonymkode: e8bfc...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har spurt, han sier bare han får kjeft og mister skjermtid...

Anonymkode: 4a6c8...803

Det er ikke sikkert at han tørr å snakke med deg, pga frykten for mor og konsekvenser. 

Jeg ble spurt en gang, om mor slo meg? Jeg svarte 'nei', fordi jeg visste hva hun truet med som konsekvens. Jeg var så redd for konsekvensen, at jeg ikke turte å si sannheten. 

Vi ble meldt til BV. Men mor drillet meg med hva jeg skulle si og ikke si, og ventet på meg utenfor. Og jeg løy til BV også. Det er lenge siden, og jeg håper og tror at de har bedre kompetanse nå, enn dengang. For jeg fikk bare spm om jeg hadde det bra hjemme, og lirte utav meg ord som de burde ha forstått at var innøvd, og det var ingen oppfølgingsspørsmål. Jeg var to minutter på kontoret dems, og deretter så ble saken henlagt. 

Jeg skulle ønske at de hadde sett meg og forstått hvor redd jeg var. Jeg så mor utenfor vinduet mens jeg var der inne og snakket med dem. Jeg var livredd. 

Min mor var en veldig god skuespiller. Eller jeg vet ikke om hun var det. Hun var som to personer i en kropp. Og benektet alt det den onde siden hennes gjorde. Hun har aldri gjort noe galt i hennes øyne, og hun ville klappet og skrytt av meg i andres påhør. Hun smilte og var hyggelig når hun hadde tilskuere. Og eksploderte på meg etterpå. For deretter å dikte opp forklaringer som jeg skulle servere hvis noen spurte meg om blåmerkene mine og blodsølet. Og drillet meg i forklaringen helt til den hørtes naturlig og troverdig ut. Jeg hadde det jævlig. 

Anonymkode: 71a31...af6