Borderline forhold

[AnonymBruker]

Er voksen og midt i tredveårene, skilt, ny kjæreste snart to år etc. 

Har en diagnose som virker litt tullete men på noen områder er det kanskje noe sannhet. Det gjelder idealisering og devaluering av mennesker, sånn indirekte. 

Nå er det sånn at det kan endre seg fra time til time, i det minste når jeg er svingete generelt. Kan føle masse medfølelse og kjærlighet det ene øyeblikket og våkne opp og kjenne at jeg ikke bryr meg og at hen helst bør la meg være i fred for alltid heretter. Så endrer det seg igjen. 

Vet ikke hvor mye hen får med seg av dette, antageligvis bare at mengde oppmerksomhet og affeksjon er varierende. Vi bor ikke sammen. 

Noen ganger har vi avtalt å være sammen, men så når vi er sammen og kanskje litt på forhånd av dette også , merker jeg at jeg heller vil grave meg ned. Noen ganger går det seg til, andre ikke. 

Har noen samme erfaringer? Det er ikke jeg som synes at hen fortjener en så ustadig oppførsel, men følelsene er knyttet til forskjellige modus, interessert , humør, energinivået, hva vet jeg. Nesten forskjellige personligheter. Noen er hodestups forelsket mens andre er likegyldig. En side av meg føler seg også direkte irritert og frastøtt kjæresten tror jeg. Mener ikke forskjellige personligheter bokstavelig talt, men man kan forestille seg det slik. Gjelder ikke bare kjæresten men alle temaer i livet. Var bare dette temaet som var mest vanskelig nå. 

 

 

Anonymkode: da66e...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har en diagnose.  Det gjelder idealisering og devaluering av mennesker, sånn indirekte. Kan føle masse medfølelse og kjærlighet det ene øyeblikket og våkne opp og kjenne at jeg ikke bryr meg og at hen helst bør la meg være i fred for alltid heretter. Så endrer det seg igjen. 

Anonymkode: da66e...8df

Er det borderline du beskriver her? 

Anonymkode: b68fb...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det borderline du beskriver her? 

Anonymkode: b68fb...f86

Jeg vet ikke. Visstnok har jeg det. Men har hatt følelse av at det heller er "mer". Noe annet som kanskje passer på akkurat dette området. 

Anonymkode: da66e...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet ikke. Visstnok har jeg det. Men har hatt følelse av at det heller er "mer". Noe annet som kanskje passer på akkurat dette området. 

Anonymkode: da66e...8df

Jeg syns ikke det du beskriver passer med borderline, men heller med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Kan du føle hengivenhet, kjærlighet og empati inni hjertet ditt i de periodene du er positiv til partneren din eller er det mer en logisk form for medfølelse fordi du vet at hen har det vondt og gjør mye godt for deg, men ikke en følelse dypt i hjertet ditt? 

Anonymkode: b68fb...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke. Visstnok har jeg det. Men har hatt følelse av at det heller er "mer". Noe annet som kanskje passer på akkurat dette området. 

Anonymkode: da66e...8df

Jeg har enda til gode å treffe en person aksepterer denne diagnosen helt og fult ut, for deretter å jobbe fokusert alene og  med helsevesenet for å minske symptomtrykket. 

Anonymkode: 22ede...935

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en som har borderline, og ptsd. Går bra etter at han har gått jevnlig til psykolog, og jeg også er med til psykologen hans innimellom. Vi har begge to lært oss å takle det bedre. 

Høres imidlertid ut som du svinger mer enn min partner. Han svinger ikke uten at det har oppstått spesifikke triggere, og da vet jeg hvordan jeg skal få ham i balanse igjen. Blir slike tåpelige "samtaler " som "Ikke rør meg, vi skal skilles!", der jeg svarer "Bare slapp av vennen, vi skal ikke skilles. Jeg elsker deg. Pust rolig nå. Jeg er her!", mens jeg holder rundt ham. 

Jeg anbefaler ikke en partner med slik diagnose, og anbefaler deg å være singel til du er mer stabil, men det er mulig å være sammen med en med slik diagnose. Det er ikke diagnosen i seg selv som eventuelt gjør det umulig, men grad av ustabilitet, og å ikke gå i nødvendig behandling. 

Anonymkode: 55c9f...093

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er voksen og midt i tredveårene, skilt, ny kjæreste snart to år etc. 

Har en diagnose som virker litt tullete men på noen områder er det kanskje noe sannhet. Det gjelder idealisering og devaluering av mennesker, sånn indirekte. 

Nå er det sånn at det kan endre seg fra time til time, i det minste når jeg er svingete generelt. Kan føle masse medfølelse og kjærlighet det ene øyeblikket og våkne opp og kjenne at jeg ikke bryr meg og at hen helst bør la meg være i fred for alltid heretter. Så endrer det seg igjen. 

Vet ikke hvor mye hen får med seg av dette, antageligvis bare at mengde oppmerksomhet og affeksjon er varierende. Vi bor ikke sammen. 

Noen ganger har vi avtalt å være sammen, men så når vi er sammen og kanskje litt på forhånd av dette også , merker jeg at jeg heller vil grave meg ned. Noen ganger går det seg til, andre ikke. 

Har noen samme erfaringer? Det er ikke jeg som synes at hen fortjener en så ustadig oppførsel, men følelsene er knyttet til forskjellige modus, interessert , humør, energinivået, hva vet jeg. Nesten forskjellige personligheter. Noen er hodestups forelsket mens andre er likegyldig. En side av meg føler seg også direkte irritert og frastøtt kjæresten tror jeg. Mener ikke forskjellige personligheter bokstavelig talt, men man kan forestille seg det slik. Gjelder ikke bare kjæresten men alle temaer i livet. Var bare dette temaet som var mest vanskelig nå. 

 

 

Anonymkode: da66e...8df

Ser en som skriver dyssosial pf, det er nok helt feil. Kanskje vedkommende mente dissosiativ lidelse? At man har et splittet selv, med flere deler. Emosjonell ustabil pf kan også gi samme opplevelser som du beskriver. Føler du deg trygg på at diagnosen din stemmer?

Hvis du har hatt en traumatisk oppvekst, kan det være lurt å utrede på nytt for å utelukke mulig traume lidelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har enda til gode å treffe en person aksepterer denne diagnosen helt og fult ut, for deretter å jobbe fokusert alene og  med helsevesenet for å minske symptomtrykket. 

Anonymkode: 22ede...935

Jeg har møtt flere i psykiatrien som har borderline og jobber seriøst med helsevesenet for å minske symptomtrykket og få bedre nære relasjoner. DPS har et eget gruppetilbud som heter Emosjonsterapi og relasjoner (eller lignende) som jeg anbefaler å melde seg på om man sliter med Borderline 

Anonymkode: b68fb...f86

[AnonymBruker]

Jane Eyre skrev (Akkurat nå):

Ser en som skriver dyssosial pf, det er nok helt feil. Kanskje vedkommende mente dissosiativ lidelse? At man har et splittet selv, med flere deler. Emosjonell ustabil pf kan også gi samme opplevelser som du beskriver. Føler du deg trygg på at diagnosen din stemmer?

Hvis du har hatt en traumatisk oppvekst, kan det være lurt å utrede på nytt for å utelukke mulig traume lidelse

Nei jeg mente faktisk dyssosial pf. Jeg har kjennskap til at de kan få forakt for partner og plutselig ikke føle noen ting og ikke bry seg. Jeg trodde ikke borderline ga den samme følelsesløsheten. Mulig jeg tar feil da så det var derfor jeg ville komme med oppfølgingsspørsmål til trådstarter

Anonymkode: b68fb...f86

[AnonymBruker]

Jeg opplever meg ikke som eupf. Tror det var diagnosen jeh fikk pga slurv, eller hva skal jeg si. Jeg opplever meg mer som at forskjellige sider av meg lever på ulike tidspunkter. Hvor mye det svinger varierer, også er det ikke alle sider som er så ulike som andre igjen. 

Hadde en traumatisk opplevelse som voksen, for noen år siden. Siden har jeg vært slik. Ikke hel. Split ble nevnt ved en innleggelse, men det er akkurat som det ikke eksisterer i journalen, og senere på DPS klarte vi ikke finne ut av det. Fikk nok eupf fordi jeg ikke var mitt beste jeg på den tiden. 

Noen sier at jeg burde være uten partner til jeg er mer stabil, men tror partner har det veldig bra med meg. Er ikke slik at jeg alltid sier ret tur hva jeg tenker. Den mindre empatiske eller følelsesløse versjonen av meg gjør det, men som regel ikke. 

Jeg kjenner ekte kjærlighet i perioder om gangen, medfølelse og sterk empati for andre. For det meste er jeg nok en vanlig mellomting, i varierende grad. Men i et visst sinnssleie kan jeg ikke relatere til hverken egne eller andres følelser overhodet. 

Faktisk har jeg et eget KG-modus. Dvs. Det er kun i visse perioder det ville ramle meg inn å skrive noe slikt som dette. Fun fact #angstimorgen? 

Akkurat nå kjenner jeg på å være glad i, bry meg om kjæresten, men ikke være interessert i noe i det hele tatt. Faktisk kunne jeg gått rett i veggen nå for min del. Men så er jeg rasjonell og gjør ikke det. 

For en måneds tid siden skrev jeg en mld til legen om at dette var veldig ille og at jeg helt sikkert kom til å benekte viktigheten/sannheeten i det om han ventet med å ta stilling til det. Det stemte. Fikk time mange mange uker etterpå som jeg avlyste selvfølgelig 🙊

Takk for at jeg fikk lufte ut. Temaet i tråden skled litt ut. 

 

 

 

Anonymkode: da66e...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei jeg mente faktisk dyssosial pf. Jeg har kjennskap til at de kan få forakt for partner og plutselig ikke føle noen ting og ikke bry seg. Jeg trodde ikke borderline ga den samme følelsesløsheten. Mulig jeg tar feil da så det var derfor jeg ville komme med oppfølgingsspørsmål til trådstarter

Anonymkode: b68fb...f86

Jeg tror ikke jeg er sosiopat nei, om det er det du spør om. Men jeg kan plutselig miste følelser for både partner og annen familie. Henger sammen med alle andre skifter og er ikke unikt for partneren egentlig. Heldigvis har jeh mer tid jeh bryr meg, enn jeg ikke bryr meg. 

Anonymkode: da66e...8df

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg opplever meg ikke som eupf. Tror det var diagnosen jeh fikk pga slurv, eller hva skal jeg si. Jeg opplever meg mer som at forskjellige sider av meg lever på ulike tidspunkter. Hvor mye det svinger varierer, også er det ikke alle sider som er så ulike som andre igjen. 

Hadde en traumatisk opplevelse som voksen, for noen år siden. Siden har jeg vært slik. Ikke hel. Split ble nevnt ved en innleggelse, men det er akkurat som det ikke eksisterer i journalen, og senere på DPS klarte vi ikke finne ut av det. Fikk nok eupf fordi jeg ikke var mitt beste jeg på den tiden. 

Noen sier at jeg burde være uten partner til jeg er mer stabil, men tror partner har det veldig bra med meg. Er ikke slik at jeg alltid sier ret tur hva jeg tenker. Den mindre empatiske eller følelsesløse versjonen av meg gjør det, men som regel ikke. 

Jeg kjenner ekte kjærlighet i perioder om gangen, medfølelse og sterk empati for andre. For det meste er jeg nok en vanlig mellomting, i varierende grad. Men i et visst sinnssleie kan jeg ikke relatere til hverken egne eller andres følelser overhodet. 

Faktisk har jeg et eget KG-modus. Dvs. Det er kun i visse perioder det ville ramle meg inn å skrive noe slikt som dette. Fun fact #angstimorgen? 

Akkurat nå kjenner jeg på å være glad i, bry meg om kjæresten, men ikke være interessert i noe i det hele tatt. Faktisk kunne jeg gått rett i veggen nå for min del. Men så er jeg rasjonell og gjør ikke det. 

For en måneds tid siden skrev jeg en mld til legen om at dette var veldig ille og at jeg helt sikkert kom til å benekte viktigheten/sannheeten i det om han ventet med å ta stilling til det. Det stemte. Fikk time mange mange uker etterpå som jeg avlyste selvfølgelig 🙊

Takk for at jeg fikk lufte ut. Temaet i tråden skled litt ut. 

 

 

 

Anonymkode: da66e...8df

Det høres veldig vondt ut, sånn som du beskriver følelsene dine. Jeg råder deg til å be om en ny utredning. Det du beskriver kan være traumesymptomer (kompleks posttraumatisk stresslidelse eller dissosiativ lidelse, sistnevnte har man ulike deler i deg selv som ikke er integrert). Du trenger ikke å kjenne på dette for alltid☺️🙏🏽

[AnonymBruker]

Jane Eyre skrev (1 time siden):

Det høres veldig vondt ut, sånn som du beskriver følelsene dine. Jeg råder deg til å be om en ny utredning. Det du beskriver kan være traumesymptomer (kompleks posttraumatisk stresslidelse eller dissosiativ lidelse, sistnevnte har man ulike deler i deg selv som ikke er integrert). Du trenger ikke å kjenne på dette for alltid☺️🙏🏽

Takk for tips. Jeg prøver å gjøre dette innimellom, men jeg er for ustadig til å holde fast ved det tiltaket. Ref. Sender melding på e-konsultasjon en dag og avfeier det som tøv noen dager senere. Slik jeg er akkurat nå er jeg ikke ofte, og som eneste som kanskje klarer å innse at det ikke bare er innbilt eller en bagatell, lar det seg vanskelig gjennomføre. På den positive side ser jeg jo ikke på dette som et reelt eksisterende problem mesteparten av tiden tydeligvis. 

Anonymkode: da66e...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for tips. Jeg prøver å gjøre dette innimellom, men jeg er for ustadig til å holde fast ved det tiltaket. Ref. Sender melding på e-konsultasjon en dag og avfeier det som tøv noen dager senere. Slik jeg er akkurat nå er jeg ikke ofte, og som eneste som kanskje klarer å innse at det ikke bare er innbilt eller en bagatell, lar det seg vanskelig gjennomføre. På den positive side ser jeg jo ikke på dette som et reelt eksisterende problem mesteparten av tiden tydeligvis. 

Anonymkode: da66e...8df

Men det må då kjærasten din gjere? Når du er varm og kald og til og med kan føle at du heller vil grave deg ned enn å vere med kjærasten? Det må då vere vanskeleg for han/ho? ❤️ 

Anonymkode: f3432...84d

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg har aldri lest noe lignende før, men det treffer meg veldig for jeg har det akkurat på samme måte. Har hatt det slik i tidligere forhold også og trodd at jeg ikke har de «rette følelsene», siden jeg plutselig kan miste totalt interessen og nesten føle avsky slik du beskriver. Får utrolig dårlig samvittighet for dette og har aldri skjønt om dette er normalt eller ikke. Veldig skamfullt!! Har aldri turt å fortelle det til noen, fordi det høres jo helt forferdelig ut. Men, masse kjærlighet og empati mesteparten av tiden. 
 

Jeg også har det slik med venner og familie. Men, det er vanskeligst ovenfor partner som man er nærere og blir redd for å såre. 
 

Har ikke noe annet å komme med, enn at jeg vil følge denne og kanskje noen har noen svar. 
 

klem til deg 

Anonymkode: 0205e...ebc

[AnonymBruker]

Jane Eyre skrev (2 timer siden):

Det høres veldig vondt ut, sånn som du beskriver følelsene dine. Jeg råder deg til å be om en ny utredning. Det du beskriver kan være traumesymptomer (kompleks posttraumatisk stresslidelse eller dissosiativ lidelse, sistnevnte har man ulike deler i deg selv som ikke er integrert). Du trenger ikke å kjenne på dette for alltid☺️🙏🏽

Det syns jeg overhodet ikke! Jeg har ptsd og er ikke i nærheten av sånn som beskrives her!

Anonymkode: b68fb...f86

[AnonymBruker]

https://www.webpsykologen.no/artikler/splitting/
 

mer terapi kanskje, jeg splitter endel enda, men fungerer på jobb.

Anonymkode: d19ce...3c7

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det syns jeg overhodet ikke! Jeg har ptsd og er ikke i nærheten av sånn som beskrives her!

Anonymkode: b68fb...f86

Hva mente du med dette svarte? At du ikke mener at du har en dissosiativ lidelse? 

[Jane Eyre]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg opplever meg ikke som eupf. Tror det var diagnosen jeh fikk pga slurv, eller hva skal jeg si. Jeg opplever meg mer som at forskjellige sider av meg lever på ulike tidspunkter. Hvor mye det svinger varierer, også er det ikke alle sider som er så ulike som andre igjen. 

Hadde en traumatisk opplevelse som voksen, for noen år siden. Siden har jeg vært slik. Ikke hel. Split ble nevnt ved en innleggelse, men det er akkurat som det ikke eksisterer i journalen, og senere på DPS klarte vi ikke finne ut av det. Fikk nok eupf fordi jeg ikke var mitt beste jeg på den tiden. 

Noen sier at jeg burde være uten partner til jeg er mer stabil, men tror partner har det veldig bra med meg. Er ikke slik at jeg alltid sier ret tur hva jeg tenker. Den mindre empatiske eller følelsesløse versjonen av meg gjør det, men som regel ikke. 

Jeg kjenner ekte kjærlighet i perioder om gangen, medfølelse og sterk empati for andre. For det meste er jeg nok en vanlig mellomting, i varierende grad. Men i et visst sinnssleie kan jeg ikke relatere til hverken egne eller andres følelser overhodet. 

Faktisk har jeg et eget KG-modus. Dvs. Det er kun i visse perioder det ville ramle meg inn å skrive noe slikt som dette. Fun fact #angstimorgen? 

Akkurat nå kjenner jeg på å være glad i, bry meg om kjæresten, men ikke være interessert i noe i det hele tatt. Faktisk kunne jeg gått rett i veggen nå for min del. Men så er jeg rasjonell og gjør ikke det. 

For en måneds tid siden skrev jeg en mld til legen om at dette var veldig ille og at jeg helt sikkert kom til å benekte viktigheten/sannheeten i det om han ventet med å ta stilling til det. Det stemte. Fikk time mange mange uker etterpå som jeg avlyste selvfølgelig 🙊

Takk for at jeg fikk lufte ut. Temaet i tråden skled litt ut. 

 

 

 

Anonymkode: da66e...8df

Men ts, du sier at du ikke opplever deg som emosjonelt ustabil, og du tror heller ikke at du har en dissosiativ lidelse. Hva mener du selv er forklaringen på vanskene dine? Noe må det jo være. Det du beskriver er ikke vanlig eller særlig godt å kjenne på..

[AnonymBruker]

Jane Eyre skrev (11 minutter siden):

Hva mente du med dette svarte? At du ikke mener at du har en dissosiativ lidelse? 

At det du skriver om at det ts beskriver kan være ptsd er helt feil for det som beskrives er ingen symptomer på ptsd eller traumelidelse

Anonymkode: b68fb...f86