2-åringen min avviser meg

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra et tidligere forhold og et barn med han jeg er gift med idag. 
min mann er godt likt av alle, har tidenes tolmodighet, er morsom, kjærlig og leken. Han er engasjert og forståelsesfull. Jeg har enda tilgode og oppleve at noen misliker ham. Han er en super god pappa til både minsten og de eldre barna. 
 

Barna fra mitt tidligere forhold er og har alltid vært mammadalter (naturligvis) da vi var alene et par år, men det vedvarer fortsatt. 
 

jeg er en engasjeret mamma med masse energi og kjærlighet - jeg er tilstede og elsker barna mine over alt på jord. Men minsten, hvor skal jeg begynne.. 

minsten på nå to år har siden han var 7 mnd vært ordentlig pappadalt. Meg og far gjør like mye sammen med barnet i både lek, oppgaver, Stell, legging etc mens minsten totalt avviser meg, hele tiden. Jeg er aldri god nok når far er tilstede. Og er mormor eller farmor på besøk er de også å foretrekke fremfor meg. Skader barnet seg, er barnet sykt, i stellesituasjoner, ved legging er det kun far som får gjøre dette. Om jeg prøver skriker barnet og gråter etter far. 
Dersom far forlater huset gråter barnet etter far til han kommer hjem, om jeg går har ingenting å si - barnet vinker fornøyd hade.

Jeg vet at slike ting kan gå i perioder og at det er bare slik barn er. Men dette sårer meg helt forferdelig mye og jeg føler barnet mitt ikke liker meg ei heller bryr seg om meg som mamma. 
 

Har noen andre opplevd dette og har det endret seg? Har noen noe tips til hva jeg kan gjøre for å endre situasjonen?

 

Anonymkode: 679c5...3fa

[Lolita1234]

Dytt. Jeg lurer også

Endret 1. januar 2023 av Lolita1234

[AnonymBruker]

min sønn på 2 foretrekker også pappa. Han er en skikkelig pappadalt. Men mannen min sa at han roper på meg når jeg ikke er der.  Jeg vet jeg gjør en god jobb med min så er ikke bekymret eller lei meg. Syns det er veldig flott at han er så knyttet til sin far. 

Barnet deres er nok like glad i dere begge to, og uansett kommer det til å gå seg til. God klem til deg. 

Anonymkode: 5060d...bd1

[AnonymBruker]

Sånn er sønnen min også. Det begynte da det ble pappaperm og jeg sluttet å amme. Siden jeg skulle på jobb tok faren over oppvåkningene på natten. Nå er han 1 år 8 mnd og jeg får ikke lov å legge han på kvelden eller trøste om han våkner om natten. Jeg er så lei meg og føler meg som verdens dårligste mamma. Det er akkurat som om de første 12 mnd da jeg samsov og nattammet ikke betyr noen ting. Jeg prøver virkelig så godt jeg kan. 

Anonymkode: 46922...7e9