Forlater man sin syke partner? Kreft, als, ms, Parkinson osv

[AnonymBruker]

Forlater man sin syke partner når sykdommen ødelegger forholdet, eller holder man ut til partner er frisk eller er død?

Anonymkode: cbd68...ca9

[AnonymBruker]

Det er vel helt individuelt.

Anonymkode: efa42...c5d

[AnonymBruker]

Hvis du er et ekstremt egosentrisk og egoistisk menneske som er fullstendig blottet for kjærlighet til andre enn deg selv, så gjør du kanskje det.

Da kan du se frem til en fin alderdom. What goes around comes around 😉

Anonymkode: 1e11e...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du er et ekstremt egosentrisk og egoistisk menneske som er fullstendig blottet for kjærlighet til andre enn deg selv, så gjør du kanskje det.

Da kan du se frem til en fin alderdom. What goes around comes around 😉

Anonymkode: 1e11e...922

Hva med forhold der den som blir syk har mishandlet den andre?

Er man da forpliktet å bli i forholdet?

Anonymkode: efa42...c5d

[AnonymBruker]

Min eksmann har MS. Han ble veldig endret kognitivt, sluttet å vaske seg, endret personlighet, meldt se ut av familien, ville ikke spise middag med oss, snudde døgnet, brukte alle pengene på røyk og brus. 

Så jeg forlot han, og det er det beste jeg har gjort. 

Anonymkode: 823ad...85b

[AnonymBruker]

Jeg valgte å gjøre dette. Enklere når vi ikke hadde barn. Var til slutt ikke innstilt på et liv som 100% pleiegiver for en terminalt sykt mann. Traff en annen på nettet under de mange kveldene jeg hadde alene når han var på sykehuset, nå bor jeg hos han.

Anonymkode: 96874...f35

[AnonymBruker]

Jeg har en av de nevnte sykdommene, og forventer at samboer holder ut med både meg og sykdommen. Jeg var syk da vi ble sammen, hadde kanskje sett annerledes på det om sykdommen kom senere. 

Anonymkode: bf371...5bc

[AnonymBruker]

Narsissistiske mennesker med sterkt ego er de første som stikker, de takler ikke at andre har behov og enda verre om de blir syke. 

Anonymkode: fe6b9...19f

[AnonymBruker]

Kommer nok an på hvordan forholdet var før sykdommen, tenker jeg. 

Anonymkode: 801a9...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min eksmann har MS. Han ble veldig endret kognitivt, sluttet å vaske seg, endret personlighet, meldt se ut av familien, ville ikke spise middag med oss, snudde døgnet, brukte alle pengene på røyk og brus. 

Så jeg forlot han, og det er det beste jeg har gjort. 

Anonymkode: 823ad...85b

Hvordan går det med han nå? Har dere kontakt? 

Anonymkode: c834a...7b0

[Macro]

Det er alltid innafor å forlate partneren sin. Trives man ikke så trives man ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommer nok an på hvordan forholdet var før sykdommen, tenker jeg. 

Anonymkode: 801a9...2f3

This

Anonymkode: c834a...7b0

[Hannah80]

Noen ganger må man forlate en syk partner, for å klare å fungere selv. Noen blir til rene monstre etter sykdom eller ulykker. Totalt inne i sin egen boble av sinne, bitterhet og frustrasjon. Og øser alt dette utover både partner og barn. Begrenset hvor lenge man orker/burde holde ut noe slikt. Noen holder ut altfor lenge. 

[AnonymBruker]

Alvorlig sykdom er en av de sterkeste indikatorene når det kommer til skilsmisse.

Nå er et litt vanskelig å anvende denne statistikken fra land til land - i USA kan det være at folk skiller seg, for å skjerme hverandre fra enorme medisinske kostnader - noe som ikke er spesielt relevant for Norge (med mindre den syke selv må finansiere behandlinger som staten ikke vil dekke). 

Dette er et tema man egentlig ikke kan prate om, uten å ha vært gjennom det selv. Det er utrolig lett å si "Jeg hadde aldri gått fra min kjære!", men folk glemmer hvor krevende det faktisk er. 

Anonymkode: a7952...d37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forlater man sin syke partner når sykdommen ødelegger forholdet, eller holder man ut til partner er frisk eller er død?

Anonymkode: cbd68...ca9

Kjente ei som ble sammen med han hun sa var sin store kjærlighet, etter å ha lengtet i lang tid. Uken etter så fikk ha påvist kreft, og hun forlot ham på dagen. 

Sa da at hun ikke ville satse på en mann som hadde max to år igjen å leve.

😳

Hver takler sykdom på hvert sitt vis. 

Der en blir, så løper en annen.

 

Anonymkode: 0610b...72e

[AnonymBruker]

Shabana møtte jo en fin mann som ble hos henne❤

Anonymkode: 0610b...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan går det med han nå? Har dere kontakt? 

Anonymkode: c834a...7b0

Han bor 1.7 km unna meg. Klarer ikke følge opp felles barn. Jeg tilrettelegger for kontakt, han var her på julaften. Datter ønsker ikke være der da han ikke har penger til mat og røyker inne, samt det er skittent og  urent der. Ganske leit. 

 

Anonymkode: 823ad...85b

[AnonymBruker]

Er forholdet nytt så tror jeg nok mange ville valgt å gå. Men jeg ville aldri forlatt min mann etter 20+ år om han ble syk. 
Hvilke sykdommer er alvorlige nok da, bare de uhelbredelige?

Finnes jo mange som har alvorlige sykdommer som feks diabetes. Jeg ville nok ikke blitt sammen med en som hadde det, men hadde aldri forlatt partner pga det heller. Mange skumle senkomplikasjoner her som er verre enn noen typer kreft. 

Anonymkode: 6362f...78f

[ArielSofie]

Det er umulig å svare generelt på. Om det var et godt og solid forhold bygd på likeverd og lojalitet, så hadde jeg blitt. Om forholdet hadde skrantet og jeg lenge hadde vurdert å gå før sykdommen ble avdekket , så håper jeg ikke at jeg hadde blitt så lenge av den grunn. Men jeg hadde nok vært redd for at andre skulle tro at jeg gikk pga sykdommen, ikke fordi forholdet hadde vært vanskelig over lang tid. Jeg tror ikke de forholdene jeg har vært i hadde blitt bedre av alorlig sykdom.

Det kommer også an på hvordan den som er syk takler det. Selvsagt er det lov med sorg og krise i begynnelsen, men etterhvert må man også se den andre parten dersom det skal være et forhold, og ikke hjelper-pasient. Det går an å si takk om man får hjelp, smile og ønske den andre en god dag selv om man er dårlig, og de gangene man har overskudd spørre den andre om den andre sin dag eller om det er noe den syke kan gjøre for den friske.  Noen blir veldig egoistiske og egosentriske og noen sykdommer endrer personlighetene til folk. Det er begrenset hvor lenge jeg hadde holdt det ut og fortsatt klart å være en ok versjon av meg selv. Da er det kanskje bedre at den syke flytter inn på hjem/sykehus/hospice og får god pleie, og den friske får hvilt seg og koblet av, også blir besøkene hyggelige når man treffes.

Jeg tror ikke det er lett å gå i en slik situvasjon, men om jeg ikke ble verdsatt og jeg ble dårlig behandlet over tid, så håper jeg at jeg hadde avsluttet ved mindre det var veldig kort tid igjen.

[svartkatt]

Du må tenke på egen helse også, og barnas om dere har det.