Er det bare jeg som er utslitt etter julen? Føler meg som oppvridd vaskefille.

[AnonymBruker]

I dag sitter jeg bare og gråter. Tårene triller helt ustanselig. Vet ikke helt hva det er, eller hva som utløste det, men det kom som kastet over meg - at jeg føler meg som en tjener overfor alle andre. Det slo meg at jeg føler meg som mora til samboeren min. Og 4 barn under 15 år lever godt med mors rutiner og tradisjoner. Det slo meg også at hadde jeg fått bare halvparten av det jeg har gitt, så skulle jeg ikke klaget.

Jeg legger ikke lista høyt, og jeg har ikke vansker for å be andre om hjelp. MEN hadde det ikke vært for MEG, så hadde det ikke blitt jul rett og slett. Ikke adventstid. Ikke koselig romjul. Eller nyttårsfeiring...

Jeg har som vanlig planlagt, organisert, handlet, fikset, ryddet, vasket, laget alt og ordnet ALT. 

De andre viser meg ikke noe initiativ. Ingen engasjement. Ingen ideer til pakker, mat, aktiviteter, baking, ordning, osv osv. Null nix nada interesse. De bare får meg til å føle meg totalt ensom i familien vår. De får meg til å senke krava/lista fra år til år - slik at mine drømmer, ønsker og tradisjoner blir visket ut - sakte men sikkert.

Kanskje jeg også bare skal "sette meg til" neste adventstid, jul og nyttår. Og bare gi blaffen i alt, slik som de?

For nå er jeg så sliten, at jeg ikke vet min arme råd.

 

Anonymkode: 0c1e1...72c

[AnonymBruker]

Hvem er de andre du snakker om?

Anonymkode: 5b294...eec

[AnonymBruker]

Vel, skjønner at man blir sliten.

Men det er noe med at istedetfor å ta offertone og eksplodere neste jul så kan du heller skrive ei liste i november.

Samtidig tenker jeg at når man får 4 barn legger man jo opp til rotterace for begge foreldre - man kan jo ikke eksplodere ovenfor barna av den grunn.

Forstår ikke helt hva du mener med at dine ønsker og tradisjoner viskes ut fordi de ikke har behov/ønsker?

Hva er disse tingene du ønsker? 

Anonymkode: 53139...f7d

[AnonymBruker]

Enkelte damer må slutte å leke martyr. Slutt å gjør alt og så klage på at de andre i familien ikke bidrar.

Sett deg ned med dem i god tid før jul, evt før annet som skal gjøres, og si at i fjor måtte du gjøre alt og det slet deg ut. Denne julen kunne du tenke deg at hele familien bidro. Fordel arbeidsoppgaver. Hvis de andre ikke gjør sin del, så blir det ikke gjort. IKKE gjør det for dem, da er det jo ingen grunn til at de skal gidde gjøre noe.

Anonymkode: 50f14...265

[AnonymBruker]

Forstår akkurat hva du mener. Jeg vurderer å reise utenlands med familien neste jul for å slippe reprise av i år. Faktisk. 

Anonymkode: 089a7...eda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

I dag sitter jeg bare og gråter. Tårene triller helt ustanselig. Vet ikke helt hva det er, eller hva som utløste det, men det kom som kastet over meg - at jeg føler meg som en tjener overfor alle andre. Det slo meg at jeg føler meg som mora til samboeren min. Og 4 barn under 15 år lever godt med mors rutiner og tradisjoner. Det slo meg også at hadde jeg fått bare halvparten av det jeg har gitt, så skulle jeg ikke klaget.

Jeg legger ikke lista høyt, og jeg har ikke vansker for å be andre om hjelp. MEN hadde det ikke vært for MEG, så hadde det ikke blitt jul rett og slett. Ikke adventstid. Ikke koselig romjul. Eller nyttårsfeiring...

Jeg har som vanlig planlagt, organisert, handlet, fikset, ryddet, vasket, laget alt og ordnet ALT. 

De andre viser meg ikke noe initiativ. Ingen engasjement. Ingen ideer til pakker, mat, aktiviteter, baking, ordning, osv osv. Null nix nada interesse. De bare får meg til å føle meg totalt ensom i familien vår. De får meg til å senke krava/lista fra år til år - slik at mine drømmer, ønsker og tradisjoner blir visket ut - sakte men sikkert.

Kanskje jeg også bare skal "sette meg til" neste adventstid, jul og nyttår. Og bare gi blaffen i alt, slik som de?

For nå er jeg så sliten, at jeg ikke vet min arme råd.

 

Anonymkode: 0c1e1...72c

Problemet er vel at sambuaren din er blind for dine tankar fordi du ikkje har fortalt han korleis du føler? Han er vel vane med at du ordner opp når det er noko? 

Anonymkode: d5334...901

[AnonymBruker]

Klem til deg ts! Det er en vond følelse å føle at alt er opp til deg og at det er du som må ta initiativ til alt❤️

Anonymkode: bc7c4...7ee

[MammaMums]

Klem❤️
 

Et tips ovenfor her var bra ! Skriv en liste (i november) på hva du ønsker skal bli gjort med tildelt fordeling. 
 

MEN: jeg tror det er enda smartere at du skriver den listen i morra eller i kveld 👍

Fordi da huskes alt! Følelsene dine er ferske. Du husker bedre hva du trenger nå enn om 11 mnd👍👍

 

stå på! Skriv ned💜

[AnonymBruker]

Når du føler det sånn. Må det en endring til. Det kan være at du legger lista for høyt, men samtidig så er dere så mange mennesker i huset, at alle må kunne bidra litt. Jeg hadde gått til streik, om det var forventet at jeg skulle stå med alt alene. Enig med de som sier "skriv liste". Men du bør gjøre det nå. Du bør også snakke med familien om hvordan du har opplevd det. Kanskje de kan komme med noen argumenter om hva som kan gjøres annerledes. 

Anonymkode: d6632...056

[AnonymBruker]

Og på en slik liste er det viktig at familien får komme med input. De skal ikke bare gjøre det du mener er viktig. Du må spørre dem hva de ønsker julen skal inkludere. Bli enige som en familie hva julen skal være for dere. Når dere er enige om det, så kan dere i felleskap fordele oppgaver. 

Det er altså ikke du som skal sette standard, du som skal bestemme oppgaver og du som skal fordele dem. Dere skal gjøre det sammen. Gjelder selvsagt ikke bare jul.

Anonymkode: 50f14...265

[AnonymBruker]

Neste år, i november, skriver du opp en laaang punkt for punkt liste over gjøremål som skal, eller bør, gjøres før jul for at det skal bli jul slik de er vant til. Og så sier du rett ut at tar ikke alle sin del, så blir det ingen jul slik de er vant til. 

Da kan de velge hva slags jul de vil ha. Og så sier du fra til han mannen du har, i god tid, så det å måtte arbeide hjemme før jul ikke "kommer som julaften på kjerringa" og at han må delta med en hel del arbeid og gjøremål.

Anonymkode: c6bc5...080

[AnonymBruker]

Men hvorfor bake om ingen har glede av det? Om barna dine er helt opp til 15 år, så skal de selvsagt hjelpe til med vanlig husarbeid! Men man MÅ ikke vaske ned huset perfekt før jul.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hva folk stresser så himla med til jul. Nå har jeg riktignok bare to barn, men stor familie for øvrig. Julegaver er kos å fikse, barna på 13 og 16 synes også det er koselig (kanskje dine forbinder det med en stresset mamma?). Bakst består av to kaker, resten blir kjøpt. Vi setter sammen og pynter ferdigkjøpt pepperkakehus. Pynte til jul tar en times tid og vi gjør det sammen med julemusikk i hele huset. Middager i julen er jo ærlig talt ikke såå mye mer jobb enn en vanlig middag. Og det er det samme hvert år, så ikke voldsomt mye å planlegge? 

Jeg har virkelig bare koset meg i julen med lave skuldre og veldig lav list for hva som gir julekos og glede. Selv om jeg har jobbet en del av julen har jeg virkelig nytt hvert minutt av den tiden jeg har hatt fri. 
 

Prøv å ta en prat med mann og barn om forventninger. Noen må hjelpe med å dekke bordet (da må du tåle at det ikke blir så perfekt som du hadde tenkt), noen må rydde av bordet og ta oppvaskmaskinen. Noen må pakke gaver til onkel og tante. Altså ærlig talt, hva slags unger har du oppdratt om de lar deg løpe rundt uten å gjøre en dritt selv?

Anonymkode: bd9d4...12a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i noen av følelsene, men det er ikke like ekstremt hos meg som hos deg.

Det første jeg synes du skal gjøre er å skille mellom samboeren din og barna. Det er urimelig å forvente det samme av barn som av en voksen. Begynn med samboeren og be han om å være med på å sette krav til barna. Du skal ikke være den vanskelige forelderen alene.

Tips; i går fikk jeg veldig nok av alt styret. Jeg fikk kalkunen i ovnen og satte meg ned alene med et glass musserende. Mannen fikk ta det meste av tilbehøret. Det mest spesielle tok jeg før serveringa.

Jeg gjør det samme til neste år.

Anonymkode: 4bcba...0a3

[Ulla Ullsokk]

Hos oss får kun barn gaver, vi baker kun hvis vi gidder, huset vaskes ikke mer enn vanlig, og det eneste jeg gjør er egentlig å pynte bittelitt, spesielt med julelys og that’s it. Jeg gjorde litt ut av kalender når guttungen var liten og vi pleide å kjøpe ferdig pepperkakehus som vi pyntet. Med en ungdom er det enda mindre stress. Ja, jeg har bare ett barn, men hadde ikke gjort noe mer ut av jula med flere. 

Så kjøper jeg litt fjongere godteri enn ellers og lager den maten jeg har lyst til.

Elsker jul, men det beste med jula er jo å være inne og gjøre lite/se på film/drikke kakao/spise godteri. 
 

Tror du ikke at lista kan legges lavere uten at det går på bekostning av kosen? Det er jeg sikker på😊

Uansett må du snakke med familien, spesielt mannen.

[Helene]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I dag sitter jeg bare og gråter. Tårene triller helt ustanselig. Vet ikke helt hva det er, eller hva som utløste det, men det kom som kastet over meg - at jeg føler meg som en tjener overfor alle andre. Det slo meg at jeg føler meg som mora til samboeren min. Og 4 barn under 15 år lever godt med mors rutiner og tradisjoner. Det slo meg også at hadde jeg fått bare halvparten av det jeg har gitt, så skulle jeg ikke klaget.

Jeg legger ikke lista høyt, og jeg har ikke vansker for å be andre om hjelp. MEN hadde det ikke vært for MEG, så hadde det ikke blitt jul rett og slett. Ikke adventstid. Ikke koselig romjul. Eller nyttårsfeiring...

Jeg har som vanlig planlagt, organisert, handlet, fikset, ryddet, vasket, laget alt og ordnet ALT. 

De andre viser meg ikke noe initiativ. Ingen engasjement. Ingen ideer til pakker, mat, aktiviteter, baking, ordning, osv osv. Null nix nada interesse. De bare får meg til å føle meg totalt ensom i familien vår. De får meg til å senke krava/lista fra år til år - slik at mine drømmer, ønsker og tradisjoner blir visket ut - sakte men sikkert.

Kanskje jeg også bare skal "sette meg til" neste adventstid, jul og nyttår. Og bare gi blaffen i alt, slik som de?

For nå er jeg så sliten, at jeg ikke vet min arme råd.

 

Anonymkode: 0c1e1...72c

Slik opplevde jeg min mamma. Når julen kom, hun var helt utslitt. Romjulen det samme. Tradisjoner skulle følges. Jeg begynte med det samme som du. Tok ansvar for alt. Kom til et punkt, orker ikke, eller klarer ikke. Har vært singel med barnet i store deler av oppveksten hennes. Ingen å støtte meg på. Men bestemte meg, jeg ønsket ikke å være utslitt vaskefilla etter jul. Så vasker ikke rundt huset før jul. Advent er 2 lilla duker og 4 lys. Vi baker 2 sorter. Ta en prat med mannen. Lag egne tradisjoner. Familien har det heller ikke godt når du er så sliten. I værste fall, legg inn en streik. Mammastreik. Ta vare på deg selv. Sender stor klem. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt jeg …. Hva er det du MÅ? 
 

Nå bidrar mannen min altså, men denne julen har vi gjort minimalt, og lagt lista lavt. Julaften er jo én ting og da liker vi å gjøre vårt beste, men vi ba kun gjester én dag i romjulen, og det var et veldig lavterskel besøk og flere dager etter julaften. Vi tar det veldig som det kommer og gjør absolutt ingenting fordi vi «bør» eller fordi det er tradisjon. Jeg bakte når jeg hadde lyst og det jeg hadde lyst på. Det er jo veldig lite man MÅ i romjula, annet enn julaften og nyttårsaften. Nyttårsaften lagde vi maten sammen med et vennepar, så det ble ikke så mye på hver.
De andre dagene har vi spist rester og ellers vanlig mat, man må ikke ha festmat hver dag om man ikke har lyst. 
 

Ellers har vi kost oss med barna, sett filmer sammen, spilt spill og tatt en dag av gangen. Vært svært lite sosial (barna har lekt med nabobarna, ellers lite formelle besøk). Har hatt masse tid til å slappe av. 

Anonymkode: db946...55f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg! Vi var like mange barn som det du har, og min mor jobbet fulltid. Men vi barna var med og bidro, alt fra vasking, men ikke minst baking. Jeg baket fra jeg var 9-10 år. Og fikk faktisk lov til å slippe til. Som barn lærer man veldig mye gjennom å få prøve og være med.

I tillegg lærer man jo å innse hvor mye jobb det var.

Når jeg var 12-13, kunne jeg ta oppvasken på eget initiativ på lørdager, om mamma var på jobb. Fordi jeg ikke syntes at det var rettferdig at hun først skulle jobbe, og så komme hjem og måtte ta husarbeid.

Lurer på hvor mange unge i dag som gjør det samme for sine foreldre?

Anonymkode: 37b00...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt jeg …. Hva er det du MÅ? 
 

Nå bidrar mannen min altså, men denne julen har vi gjort minimalt, og lagt lista lavt. Julaften er jo én ting og da liker vi å gjøre vårt beste, men vi ba kun gjester én dag i romjulen, og det var et veldig lavterskel besøk og flere dager etter julaften. Vi tar det veldig som det kommer og gjør absolutt ingenting fordi vi «bør» eller fordi det er tradisjon. Jeg bakte når jeg hadde lyst og det jeg hadde lyst på. Det er jo veldig lite man MÅ i romjula, annet enn julaften og nyttårsaften. Nyttårsaften lagde vi maten sammen med et vennepar, så det ble ikke så mye på hver.
De andre dagene har vi spist rester og ellers vanlig mat, man må ikke ha festmat hver dag om man ikke har lyst. 
 

Ellers har vi kost oss med barna, sett filmer sammen, spilt spill og tatt en dag av gangen. Vært svært lite sosial (barna har lekt med nabobarna, ellers lite formelle besøk). Har hatt masse tid til å slappe av. 

Anonymkode: db946...55f

Dette. 

 

Anonymkode: 03410...05f

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt! Mitt nyttårsløfte til meg selv for 2023 er å bli mer egoistisk og sette egne behov foran nå og da. Bli litt mer som mannen min, egentlig. 

Anonymkode: 74b62...85e

[AnonymBruker]

Du sier at de får dem til å senke krava hvert år. Jeg synes du skal ta til deg dette. De ønsker ikke så mye ting/aktiviteter. Likevel kjører du på og sliter deg ut… og klager på at de andre ikke bidrar. 

Jeg synes dere skal gå igjennom programmet til neste jul og sammen bli enig om hva som er viktig. Deretter kan du fordele oppgaver. På den måten får du kanskje ikke fortsette alle tradisjonene, men du vil sikkert få det mye bedre. 

Anonymkode: 89f86...63a