Psykisk helse og alkohol. Har jeg kommet over kanten?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp strengt religiøst med at alkohol var fysj og fy. 

Da mine veninner var kommet i bygdefestalder, ble jeg aldri med fordi foreldrene mine tydelig viste hva de syntes om det, og jeg hadde så stor respekt for deres meninger og ville ikke skuffe dem. Hele mitt liv har egentlig gått til å være redd for å skuffe andre. 

Hadde en litt "opprørsk" periode (bare ingen som visste det da jeg var 17-19) Prøvde alkohol første gang alene bare for å se hva alt handler om. Turde ikke fortelle om det til noen. Merker jo hva alkoholen gjorde med meg, og at den gjorde meg mer åpen, dempet angst, døyvet dårlige tanker o.s.v. Så når jeg hadde det skikkelig tøft (slet med å finne meg selv) så kunne jeg ty til alkohol. Ikke ofte det skjedde altså. Begrenset hva en 18-19 åring får tak i av alkohol når hun ikke tørr kjøpe selv, og ikke ville vise omverdenen at hun også smakte alkohol).

Kom i et forhold med en gutt som hadde litt samme oppvekst som meg. Han hadde også tendenser til å bruke alkohol som "medisin". Vi var sammen i 10 år. Hans psykiske problemer kom tydeligere fram etter hvert som årene gikk, og brukte alkohol som døyving. Det ble også da lettere for meg å få tak i alkohol, og jeg kunne av  og til drikke med ham (ikke så ofte da) for da kom vi "nærmere" hverandre. Dette var fortsatt noe jeg skjulte for alle rundt meg. 

Det endte mellom oss da hans psykiske problemer gjorde det for tøft for meg å stå i det. Mye emosjonell og psykisk vold. Hadde da før det eskalerte fått ett barn med ham, og da jeg fant ham full en kveld (mens han var alene med barnet vårt) var det dråpen.

Problemet mitt er at mitt forhold til alkohol er at det er ulovlig,  og dermed spennende. Familien min vet fortsatt ikke at jeg drikker slkohol. 

Min nåværende mann, er nesten avholds. Drikker sjeldent og om så er så aldri beruset. Vi har vært sammen i 6 år, og jeg har ikke sett ham beruset. Han vokste opp med en alkoholisert mor, og har derfor i voksen alder ikke så mye til overs for alkohol som noe mer en et glass til maten, en øl eller et lite glass akevitt etter maten. Det trigger meg litt mer enn jeg vil, og jeg får mer lyst på alkohol av dette. (Pga uloveligheten)  Innrømmer det ikke for ham, og har derfor flere ganger når han er borte med jobben, kjøpt alkohol som jeg nyter å drikker alene. (Når jeg ikke har ansvar for barna selvfølgelig) 

Dette har pågått  over flere år. Jeg er tilsynelatende avholds for alle andre, og av og til når muligheten er der så drikker jeg i det skjulte. Ikke så ofte at det blir et problem, men likefullt "ulovlig".

Nå har jeg vært i en krise personlig, og alt jeg higer etter er å drikke meg "likegyldig".  Ikke sørpings, men slik at jeg døyver det vonde. Det er det som skremmer meg. Mannen er hos familie og kommer ikke før om et par dager. Dattera mi er hos sin far, og vi fikk en flaske brennevin  i julegave av en kollega. Jeg sitter å planlegger hvordan jeg kan åpne og drikke den flaska, og evt få byttet den ut før han kommer hjem. Jeg tørr ikke gå på polet i lokalområdet, så jeg må da kjøre 3 timer til neste (bor usentralt til) slik at jeg ikke møter noen jeg kjenner, eller som kjenner Familien min.

Det er det som er kjernen i alt jeg har skrevet. Alkohol for meg er som noe ulovlig "farlig" og derfor ekstra spennende.  Jeg blir som en 17 åring dom gjør noe ulovlig for første gang, hver gang.  Jeg er 40 år, og voksen nok til å ta egne valg. Men jeg tørr ikke stå for det. Jeg tror derfor alkoholen har en "makt" over meg, selv om det kan ta ukes eller månedsvis mellom hver gang jeg rører det.

Jeg tørr ikke vise mannen min at jeg liker alkohol mer enn han vet jeg gjør (vil ikke skuffe ham, eller minne ham på sin egen oppvekst) 

Så jeg havner i det samme mønstret om og om igjen. Alkoholen er forbudt  men åh så deilig å innta, ikke for smaken, men for følelsen det gir.

Hvergang jeg står i noe som er skikkelig tøfft, går tanken rett på at det hadde vært godt å døyve dette med alkohol. Ikke så ofte jeg har muligheten,  men likevel.

Vet ikke hvordan jeg skal komme forbi det. Tørr ikke innrømme for noen at jeg sliter,  og nå med ekstra utfordringer i livet kjenner jeg så utrolig mye på det. 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan komme seg ut av det  når ingen rundt det vet du har et problem?

 

 

 

 

Anonymkode: 8b84d...cb7

[AprilLudgate]

Tja, jeg vil jo ikke si du har et alkoholproblem nå - men jeg tror som du selv sier at du er en risikosonen.

Den følelsen av å ville døyve problemer med noe er veldig vanlig, noen velger mat og andre alkohol. 
 

Men jeg tror du gjør klokt i å snakke med noen om det, rett og slett fordi det er noen ganske røde flagg her. 

[AnonymBruker]

Synes det er verre at mannen din bestemmer såpass over deg at du føler du må drikke i smug.

Å ta seg noen glass vin innimellom betyr ikke at man er alkoholiker, selv om man higer etter det. 

Anonymkode: 37dbb...983

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Synes det er verre at mannen din bestemmer såpass over deg at du føler du må drikke i smug.

Å ta seg noen glass vin innimellom betyr ikke at man er alkoholiker, selv om man higer etter det. 

Anonymkode: 37dbb...983

Han bestemmer ikke, men jeg føler meg dårlig som vil drikke, derfor skjuler jeg det. Men jeg vet jo hva han menervom saken, så set gjør det ikke enklere npr jeg har vokst opp med at alkohol er styggedommen selv 🙈

Anonymkode: 8b84d...cb7

[Purple_Pixiedust]

Jeg tror vel det beste hadde vært om du sluttet å skjule det og stå for at du liker å drikke litt innimellom. Det er det som er ditt problem og ikke alkoholen i seg selv per nå. 

[AnonymBruker]

Alkohol er jo godt, så selvsagt kan man kjenne et sug etter alkohol. Akkurat som med godteri, røyk eller pizza og boller.

Hvis du bare spiste nøkternt hele tiden, ville du garantert ha gjemt på skjokolade også og spist det i smug.

Det er ikke sikkert at det er alkoholen som er problemet her, men heller det at du føler deg ufri og kontrollert? Jeg har ingen alkoholproblemer selv og drikker ikke så ofte, men jeg skal love deg at jeg hadde lengtet etter både vin og brennevin og fyllafest om mannen min hadde mislikt at jeg drakk alkohol.

Anonymkode: a6143...5fd