Eneansvar for ensomt familiemedlem

[AnonymBruker]

I likhet med veldig mange andre lever jeg det hektiske hverdagslivet; barn, jobb, venner, ektemann, trening, hobbyer, svigerfamilie, hus og hage, kultur, reiser, hytte, båt og friluftsliv,  Det er slitsomt - men jeg liker det også,

Så er saken den at jeg/vi har ansvaret for en totalt ensom person - min søster. Når jeg sier "ansvar for",  mener jeg at vi er den eneste sosiale kontakten hun har. Hun er barnløs enke (etter et nokså vondt forhold), våre foreldre er døde, venner har hun aldri hatt, hun er for syk til å jobbe og familien på vår side er uaktuell (en onkel som nokså rett ut er rasist og en tante som giftet seg opp her i verden og er ekstremt snobbete.  Det er ikke aktuelt for verken henne eller meg å kontakte disse menneskene).

Spørsmålet blir; må min søster delta sammen med oss bestandig?  Av og til kan det hende vi ønsker en jul i pysjen, bare vi 4.  Andre ganger kan vi ønske jul med hele storfamilien hos svigers. Må vi avkorte påskeferien på hytta med en dag for å treffe henne?  Sommerferie, bursdager - må hun alltid delta?  Vi skulle så inderlig gjerne ønske hun hadde noen andre å lene seg på.  Vi har massevis av venner vi treffer altfor sjelden - trumfer hun dem?

Ekstra dumt blir det fordi min søster hadde en fryktelig oppvekst med mobbing og vold på skolen og overgrep fra en eldre slektning. I tillegg klager hun aldri - og hun er både smart og morsom dersom hun "glemmer" sosialangst og redsel for eget utseende.  Hun stilte opp veldig mye for våre foreldre så lenge de levde, og sa en gang hun var utrolig sliten at hun ville jo aldri få en brøkdel av denne innsatsen tilbake - og det stemmer jo.  

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi aldri skal treffes, men har vi innimellom lov til å si nei?  At denne julaften vil vi ha for oss selv, til tross for at hun da blir sittende helt alene?  Hun vil aldri kreve noe som helst, og er heller ikke typen til å delta på offentlig "jul for ensomme" i kommunen.  (Jul er selvfølgelig bare et eksempel).

Vi kan selvfølgelig pushe på og motivere til kontakt med andre, men når hun i løpet av 50 år ikke har klart å få et eneste vennskap, er det nok vanskelig.  Vi så det blant annet med søskenbarn (barn av nå avdød onkel).  Vi skjønner overhodet ikke hva hun gjorde feil, men der invitasjonene fra dem strømmet inn til oss, ville de aldri be henne på noe som helst.

Anonymkode: 8e22f...a65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

I likhet med veldig mange andre lever jeg det hektiske hverdagslivet; barn, jobb, venner, ektemann, trening, hobbyer, svigerfamilie, hus og hage, kultur, reiser, hytte, båt og friluftsliv,  Det er slitsomt - men jeg liker det også,

Så er saken den at jeg/vi har ansvaret for en totalt ensom person - min søster. Når jeg sier "ansvar for",  mener jeg at vi er den eneste sosiale kontakten hun har. Hun er barnløs enke (etter et nokså vondt forhold), våre foreldre er døde, venner har hun aldri hatt, hun er for syk til å jobbe og familien på vår side er uaktuell (en onkel som nokså rett ut er rasist og en tante som giftet seg opp her i verden og er ekstremt snobbete.  Det er ikke aktuelt for verken henne eller meg å kontakte disse menneskene).

Spørsmålet blir; må min søster delta sammen med oss bestandig?  Av og til kan det hende vi ønsker en jul i pysjen, bare vi 4.  Andre ganger kan vi ønske jul med hele storfamilien hos svigers. Må vi avkorte påskeferien på hytta med en dag for å treffe henne?  Sommerferie, bursdager - må hun alltid delta?  Vi skulle så inderlig gjerne ønske hun hadde noen andre å lene seg på.  Vi har massevis av venner vi treffer altfor sjelden - trumfer hun dem?

Ekstra dumt blir det fordi min søster hadde en fryktelig oppvekst med mobbing og vold på skolen og overgrep fra en eldre slektning. I tillegg klager hun aldri - og hun er både smart og morsom dersom hun "glemmer" sosialangst og redsel for eget utseende.  Hun stilte opp veldig mye for våre foreldre så lenge de levde, og sa en gang hun var utrolig sliten at hun ville jo aldri få en brøkdel av denne innsatsen tilbake - og det stemmer jo.  

Jeg mener selvfølgelig ikke at vi aldri skal treffes, men har vi innimellom lov til å si nei?  At denne julaften vil vi ha for oss selv, til tross for at hun da blir sittende helt alene?  Hun vil aldri kreve noe som helst, og er heller ikke typen til å delta på offentlig "jul for ensomme" i kommunen.  (Jul er selvfølgelig bare et eksempel).

Vi kan selvfølgelig pushe på og motivere til kontakt med andre, men når hun i løpet av 50 år ikke har klart å få et eneste vennskap, er det nok vanskelig.  Vi så det blant annet med søskenbarn (barn av nå avdød onkel).  Vi skjønner overhodet ikke hva hun gjorde feil, men der invitasjonene fra dem strømmet inn til oss, ville de aldri be henne på noe som helst.

Anonymkode: 8e22f...a65

Jeg er ikke i helt samme situasjon, men jeg har en søster som står bedre i det sosialt og økonomisk. Når hun inviterer meg så forventer jeg at det er av fri vilje og ønske om å tilbringe tid sammen og ikke av dårlig samvittighet! Så jeg vil si ja, du MÅ aldri invitere henne, men hvis du pleier å gjøre det så er det greit å si fra i god tid. Kan hende hun synes det er helt ok å være hjemme alene en jul også. Det er ikke gøy å føle seg som femte hjul på vogna.

Anonymkode: d80d2...aaf

[Ulven]

Når det gjelder julefeiring ville jeg strukket meg veldig langt for å unngå at hun sitter alene. Jula er for mange en vanskelig høytid, og kan man lette den for de nærmeste, bør man prøve å gjør det.

Men sommerferie og påske, er ferier hvor hun fint kan ta initiativ til å dra på ferie selv med forskjellige reisearrangører for enslige, så her ville jeg ikke lagt planer som alltid innbefatter henne. 

[Gjest ti10]

Ulven skrev (4 minutter siden):

Når det gjelder julefeiring ville jeg strukket meg veldig langt for å unngå at hun sitter alene. Jula er for mange en vanskelig høytid, og kan man lette den for de nærmeste, bør man prøve å gjør det.

Men sommerferie og påske, er ferier hvor hun fint kan ta initiativ til å dra på ferie selv med forskjellige reisearrangører for enslige, så her ville jeg ikke lagt planer som alltid innbefatter henne. 

Dette synes jeg var et godt svar. Og hvis dere har lyst til å ha en kveld i julen bare dere voksne med barn, kan dere jo alltids det, det må vel ikke skje akkurat på julaften? Dere må vel ikke gå i pysj hele julen?

Og nå kjenner jo ikke jeg søsteren din, men går det ikke an å invitere henne og vennene dine samtidig? Eller med søskenbarna deres? Det er vel hyggelig for henne også å møte andre folk.

Men jeg er som sagt enig i at ellers i året, f.eks. om sommeren bør hun jo kunne reise på ferie og aktivisere seg selv av og til. Og hvis dere begynner å se det som en belastning å ha henne med hele tiden, er det vel ganske sannsynlig at hun selv kjenner på at dere tar henne med på ting for å være snille.

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Spørsmålet blir; må min søster delta sammen med oss bestandig?  Av og til kan det hende vi ønsker en jul i pysjen, bare vi 4.  Andre ganger kan vi ønske jul med hele storfamilien hos svigers. Må vi avkorte påskeferien på hytta med en dag for å treffe henne?  Sommerferie, bursdager - må hun alltid delta?  Vi skulle så inderlig gjerne ønske hun hadde noen andre å lene seg på.  Vi har massevis av venner vi treffer altfor sjelden - trumfer hun dem?

Dette kan bare du svare på. Noen ville latt henne trumfe andre ting, andre ville ikke ha gjort det.

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

men har vi innimellom lov til å si nei?

Dette skjønner jeg ikke. Hvis dere er 4 personer så må det ha skjedd at dere har sagt nei noen ganger av praktiske grunner? Og hvem er det du spør om lov? Hvem mener du er dommeren?

Jeg hadde strukket meg langt i ditt tilfelle, men det er jo revnende likegyldig.

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignnde situasjon som denne søsteren, pga sykdom. Og misliker sterkt invitasjoner som kun kommer pga samvittighet…Det er ikke en god følelse. Ønsker kun å være sammen med folk som vil treffe meg, uavhengig av om det er familie eller naboen. Har heldigvis noen få venner enda, men hvis noen av de oppfører seg som støttekontakten min så gir jeg beskjed. Enig med de som skriver at julen kan være en spesiell tid der mange ikke vil være alene. Det er ikke mitt tilfelle; jeg takler fint å se en film og lage meg god mat alene. Det ervimgivelsene mine som ikke takler sette hehe😄🥱Lev som du vil ts; hvorfor skal du legge livet opp etter et søsken🤨

Anonymkode: 815c5...811

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 minutt siden):

Dette kan bare du svare på. Noen ville latt henne trumfe andre ting, andre ville ikke ha gjort det.

Dette skjønner jeg ikke. Hvis dere er 4 personer så må det ha skjedd at dere har sagt nei noen ganger av praktiske grunner? Og hvem er det du spør om lov? Hvem mener du er dommeren?

Jeg hadde strukket meg langt i ditt tilfelle, men det er jo revnende likegyldig.

Lov er er et klossete uttrykk av meg, jeg mener mer i retning "greit", hvis det gir mer mening.

Hun har aldri blitt med på sommerferie eller på hytta, det er ikke snakk om så voldsomme opplegg.  Men hvis vi vil oppholde oss på hytta 10 dager, men kutte det ned til 9 for å treffe henne en av dagene i påsken. Det ligger mer på dette nivået, og er overhodet ikke snakk om "hele tiden".  4-5 ganger i året, kanskje.

Hun har ikke lyst til å reise med oss til min svigerfamilie.  Det skjønner jeg veldig godt, der blir hun jo virkelig femte hjul på vogna.  Og når jeg treffer venner har jeg lyst til å oppleve tid med dem, uten å måtte ta ansvar for at min søster har det bra.  Nå har ikke jeg spesielt stort behov for å treffe våre søskenbarn, men jeg kunne jo ikke bare tatt henne med når de har sagt klart ifra at hun ikke skal bes?

Anonymkode: 8e22f...a65

[Pippi Lotta]

Jul og familie bursdager tenker jeg man må invitere familie til, med mindre det er veldig tungtveiende grunner til å ikke gjøre det. Ville aldri utelat et familie medlem som var ensom på juleaften. Men sommerferier og vanlige dager tenker jeg det er greit å prioriterer andre ting. Hun ønsker nok ikke at dere skal ofre seg for å være sammen med henne heller. 
 

Er det på grund av hennes sosiale angst dere ikke kan invitere henne samtidig som andre venner? Kunne dere snaket med noen venner eller familie om problemet? Kanskje du har en eller to gode venninner som hun kan få møte og bli trygg på? Om mitt søskenbarn (eller søsteren til en venninne) slett med dette hadde jeg gladelig stilt opp på venninne kvelder. Det er kanskje minte skummelt for søsteren din å møtte noen om hun vet de er ventelig innstilt. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er selvfølgelig at man er der for familien sin ja 

Anonymkode: 13797...859

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (5 minutter siden):

Jul og familie bursdager tenker jeg man må invitere familie til, med mindre det er veldig tungtveiende grunner til å ikke gjøre det. Ville aldri utelat et familie medlem som var ensom på juleaften. Men sommerferier og vanlige dager tenker jeg det er greit å prioriterer andre ting. Hun ønsker nok ikke at dere skal ofre seg for å være sammen med henne heller. 
 

Er det på grund av hennes sosiale angst dere ikke kan invitere henne samtidig som andre venner? Kunne dere snaket med noen venner eller familie om problemet? Kanskje du har en eller to gode venninner som hun kan få møte og bli trygg på? Om mitt søskenbarn (eller søsteren til en venninne) slett med dette hadde jeg gladelig stilt opp på venninne kvelder. Det er kanskje minte skummelt for søsteren din å møtte noen om hun vet de er ventelig innstilt. 

Delvis.  Hun er ekstremt stille hvis hun ikke føler seg trygg i situasjonen, og det løser seg ikke med ett møte eller 10.

Også; dette er mine venner.  Det blir veldig mye snakk om barn, hun er ufrivillig barnløs, og er det en ting i livet hun kan oppleves som bitter for, er det nok dette.  Jeg har lyst til å ha tid med dem uten å måtte legge bånd på meg, og i en samtale der hoveddelen går på noe hun ikke kan delta i, blir hun igjen utenfor.

Hun er ekstremt privat av seg, og det å bli snakket om slik, samt å bli bedt for å fikse hennes sosiale angst, tror jeg hadde knekt henne fullstendig.

Anonymkode: 8e22f...a65

[Daria]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hun har aldri blitt med på sommerferie eller på hytta, det er ikke snakk om så voldsomme opplegg.  Men hvis vi vil oppholde oss på hytta 10 dager, men kutte det ned til 9 for å treffe henne en av dagene i påsken. Det ligger mer på dette nivået, og er overhodet ikke snakk om "hele tiden".  4-5 ganger i året, kanskje.

Er det så grusomt for deg å tilbringe tid med din søster at du ser det som et offer og et ork å bruke en dag på henne noen dager i året? For det er sånn du får det til å høres ut her... Du har ikke noe ansvar for å aktivisere og inkludere henne hele tiden og i alle situasjoner, men hun er en av dine nærmeste og naturlig å invitere til jul og bursdager - har du ingen glede av å tilbringe tid med henne?

Som den enslige, uføre i min familie (men også med egne venner) håper jeg min søster og andre i familien inviterer meg av lyst, ikke av plikt. Jeg vil også alltid være takknemlig for at min eldre søster, som alltid har vært mer utadvent enn meg, innimellom inkluderte meg på fester og ting hun gjorde med sine venner da vi var tenåringer og jeg slet litt sosialt - det betød masse og gjorde meg tryggere i egne sosiale  relasjoner. Hjelp til selvhjelp kommer i mange former. 

Endret 1. januar 2023 av Daria

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Er det så grusomt for deg å tilbringe tid med din søster at du ser det som et offer og et ork å bruke en dag på henne noen dager i året? For det er sånn du får det til å høres ut her... Du har ikke noe ansvar for å aktivisere og inkludere henne hele tiden og i alle situasjoner, men hun er en av dine nærmeste og naturlig å invitere til jul og bursdager - har du ingen glede av å tilbringe tid med henne?

Som den enslige, uføre i min familie (men også med egne venner) håper jeg min søster og andre i familien inviterer meg av lyst, ikke av plikt. Jeg vil også alltid være takknemlig for at min eldre søster, som alltid har vært mer utadvent enn meg, innimellom inkluderte meg på fester og ting hun gjorde med sine venner da vi var tenåringer og jeg slet litt sosialt - det brød masse og gjorde meg tryggere i egne sosiale  relasjoner. Hjelp til selvhjelp kommer i mange former. 

Det er selvfølgelig ikke grusomt.  Det er bare det at det er så lite tid og så mange jeg vil bruke den på.

Men: Jeg ser ikke på henne som en av mine tetteste relasjoner, nei.  Barna, mannen, 10-15 venninner/kamerater og svigermor/svigerfar og mannens bror og kona er alle personer jeg har tettere bånd med.  Vårt forhold har i stor grad blitt definert gjennom våre foreldre.  Det er såpass stor aldersforskjell på oss at vi fikk ikke det tette søskenforholdet i barndommen.

Anonymkode: 8e22f...a65

[AnonymBruker]

Jeg ville strukket meg langt. 

Anonymkode: 03757...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Lov er er et klossete uttrykk av meg, jeg mener mer i retning "greit", hvis det gir mer mening.

Hun har aldri blitt med på sommerferie eller på hytta, det er ikke snakk om så voldsomme opplegg.  Men hvis vi vil oppholde oss på hytta 10 dager, men kutte det ned til 9 for å treffe henne en av dagene i påsken. Det ligger mer på dette nivået, og er overhodet ikke snakk om "hele tiden".  4-5 ganger i året, kanskje.

Hun har ikke lyst til å reise med oss til min svigerfamilie.  Det skjønner jeg veldig godt, der blir hun jo virkelig femte hjul på vogna.  Og når jeg treffer venner har jeg lyst til å oppleve tid med dem, uten å måtte ta ansvar for at min søster har det bra.  Nå har ikke jeg spesielt stort behov for å treffe våre søskenbarn, men jeg kunne jo ikke bare tatt henne med når de har sagt klart ifra at hun ikke skal bes?

Anonymkode: 8e22f...a65

Når dette faktisk ikke er snakk om mer enn 4-5 ganger i året, ja, da hadde jeg sørget for å gjøre det for en søster som var alene, ensom og slet psykisk.

Det er i grunn en nokså minimal innsats. Hun tok jo også hovedbyrden med å stelle foreldrene deres, såpass klarer du å gjøre for det nære familiemedlemmet du har igjen.

 

Anonymkode: 32277...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ville strukket meg langt. 

Anonymkode: 03757...8c6

Hvor langt?

Anonymkode: a830c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvor langt?

Anonymkode: a830c...62c

Sitat

Nå har ikke jeg spesielt stort behov for å treffe våre søskenbarn, men jeg kunne jo ikke bare tatt henne med når de har sagt klart ifra at hun ikke skal bes?

Såpass langt at jeg ville spurt hvorfor hun ikke skal bes, og faktisk heller valgt å være sammen med søstera mi fremfor søskenbarna, om de ikke har en meget god grunn for å ikke be henne.

Anonymkode: 03757...8c6

[AnonymBruker]

Jeg tenker man selv må finne seg venner for å ta hånd om sosialisering i hverdagen og ferier om sommeren. Men jeg syns det er hjerterått å la en søster sitte alene julaften fordi du vil være i pysjen med mann og barn.

Anonymkode: b463c...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Såpass langt at jeg ville spurt hvorfor hun ikke skal bes, og faktisk heller valgt å være sammen med søstera mi fremfor søskenbarna, om de ikke har en meget god grunn for å ikke be henne.

Anonymkode: 03757...8c6

Det har kanskje ikke kommet så klart frem, men jeg er sjelden sammen med våre felles søskenbarn, selv om jeg (og resten av familien)  blir bedt.  Det har maks dreid seg om en fest eller to siden årtusenskiftet.

Anonymkode: 8e22f...a65

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg synes du fremstår litt egoistisk. Man strekker seg langt for sin aller nærmeste familie, og når denne i tillegg er syk og har en vanskelig hverdag så strekker man seg enda lenger. 
Vet vennene dine hvordan du prioriterer kunst, kultur, hage og hobbyer fremfor å tilbringe tid med søsteren din? Dersom jeg var din venn og fikk vite det så hadde jeg kuttet deg ut. Du har ikke de verdier jeg ser etter hos venner. Jeg ønsker venner som har nestekjærlighet, omtanke, omsorgsevne og som ikke setter seg selv først. 

Anonymkode: 4c0b7...578

[AnonymBruker]

MÅ jeg være med en syk søster som har opplevd mye vondt og har det fælt? 
 

Anonymkode: 7ce27...19e