Han har barn

[Gjest Tasha]

Hei jeg har truffet verdens herligste fyr,har ikke truffet sønnen på 3,5år enda.

Hvordan skal jeg forholde meg?

[Gjest vimse]

Være deg selv er vel kanskje en godt start

[aline]

kommer vel an på deg selv det.

hva synes du om at han har ett barn fra før?

er det noe du kan synes er greit i en partner?

hva føler du om å bli en evt stemor?

at han alltid har en som er førstepri før deg?

ta barnet og alt som følger med det med på kjøpet, for velger du en mann med barn, så velger du også barnet.

men dersom du selv synes det er helt greit at han har barn, så er det vel å la resten av den delen være opp til ham.

ville ikke møtt barnet før jeg visste det virkelig var noe mellom dere.

ellers oppfører du deg som vanlig, og når du evt møter barnet, så møt det som du ville møtt etthvert annet barn til noen du bryr deg om, som venner eller slikt.

[Gjest tasha]

Ja jeg godtar han og barnet,men det å komme i kontakt

[Gjest Gjest]

hva føler du om å bli en evt stemor?

at han alltid har en som er førstepri før deg?

←

Vi har mine, dine og våre barn og jeg reagerer litt på denne uttalelsen.

Har hørt før at noen mener at det å være i et forhold med en som har barn fra før gjør at man ikke blir førsteprioritet.

Min førsteprioritet er min familie. Det inkluderer alle. Mitt barn kommer ikke før min mann og min mann kommer ikke før min datter. Slik er det med min mann og hans barn fra før også.

I noen situasjoner er det barnet som står i sentrum og i andre situasjoner er det partneren.

Om vi setter barna først i enhver situasjon så hadde vi ikke hatt noen familie. Det er jeg og min mann som er "limet" som holder familien sammen.

Denne klassifiseringen av første, andre og tredjeprioritet skjønner jeg ikke. Det blir som å klassifisere kjærlighet. Det jeg føler for mine barn er kjærlighet, det betyr ikke at kjærligheten til min mann er mindre. Den er anderledes....

Liten avsporing.

Henger meg på det en over her sa:

Vær deg selv og vis åpenhet og respekt for barnet og det forholdet barn og far har.

Går sikkert fint

[Gjest Gjest]

Hei jeg har truffet verdens herligste fyr,har ikke truffet sønnen på 3,5år enda.

Hvordan skal jeg forholde meg?

←

Vær deg selv. En så liten gutt forstår ikke helt slike kjærlighetsforhold da.....du vil vel møte en åpen troskyldig barn.

[Gjest Embla s]

Hvorfor skal hun vente til hun er sikker på at det er alvor før hun møter barnet? Barn har da ikke vondt av å møte hyggelige mennesker? Og barnet blir vel ikke superknyttet til fars nye kjæreste sånn med en gang?

Vær åpen og vis interesse, følge barnets initiativ.

[Gjest Pet]

Det er vanligvis lett å komme i kontakt med barn på tre år. Møt barnet hjemme og spør om du kan få se på lekene hans/hennes. Bli med å lek litt og spør om alt mellom himmel og jord - om barnehagen f eks eller hva h*n liker å se på barnetv eller om jula. Går som regel greit, tre år er en morsom alder!

[aline]

Vi har mine, dine og våre barn og jeg reagerer litt på denne uttalelsen.

Har hørt før at noen mener at det å være i et forhold med en som har barn fra før gjør at man ikke blir førsteprioritet.

←

jeg påstår ikke at man ikke skal elske sin partner om man har barn fra før, men jeg har hørt om og kjenner endel venner som er sammen med partnere med barn fra før.

ikke alle har ett lykkelig og smertefritt forhold til barnets mor, noe som til tider gjør at avtaler må brytes mellom partnere fordi barnet ellers blir satt i klemma.

folk kan synes min mening om dette er feil, det er da bare min mening.

personlig forventer jeg at barna er førsteprioritet, uten at det er det samme som å si at barnet alltid får det som det vil eller at man ikke elsker sin partner like mye som andre elsker sine partnere.

men som du selv sier, så er dette en annen form for kjærlighet.

man har ansvar for barna man setter til verden, man har ikke ansvar for sin partner på samme måte.

Hvorfor skal hun vente til hun er sikker på at det er alvor før hun møter barnet? B

Vær åpen og vis interesse, følge barnets initiativ.

←

det er bare min personlige mening, jeg synes ikke barn trenger å møte kjæreste etter kjæreste, om det er noe som varer ett par måneder så ser jeg ikke vitsen.

men igjen, jeg har her bare skrevet mine egne meninger, vi er alle forskjellige og mener forskjellig om dette.

det er følelsessaker, og derfor kan man bare gi råd utifra hva man selv synes er rett.

[Nelle]

Min førsteprioritet er min familie. Det inkluderer alle. Mitt barn kommer ikke før min mann og min mann kommer ikke før min datter. Slik er det med min mann og hans barn fra før også.

I noen situasjoner er det barnet som står i sentrum og i andre situasjoner er det partneren.

Om vi setter barna først i enhver situasjon så hadde vi ikke hatt noen familie. Det er jeg og min mann som er "limet" som holder familien sammen.

Denne klassifiseringen av første, andre og tredjeprioritet skjønner jeg ikke. Det blir som å klassifisere kjærlighet. Det jeg føler for mine barn er kjærlighet, det betyr ikke at kjærligheten til min mann er mindre. Den er anderledes....

←

Skikkelig enig i dette!!!! Endelig noen som TØR å si at barna ikke alltid kommer foran.

Alle er jo likestilte - akkurat som Gjest sier!

[Nelle]

...men det kan være godt for barnet å slippe at du kommer hjem til ham og at han ikke "kommer unna" når han har fått nok.

←

Hva mener du egentlig med dette? Skal faren til barnet unngå å ha kjæresten sin på besøk kun av hensyn til barna?

Jeg synes i så tilfelle dette er helt feil. I vår overpedagogiske verden hvor alt skal tolkes og analyseres i det vide og brede, glemmer vi så altfor ofte at vi alle er mennesker -både voksne og barn, gutter og jenter. Hvorfor kan vi ikke forholde oss til hverandre som mennesker, bruke litt "sunt bondevett" -og SLAPPE AV litt! Jeg synes barn har godt av å se at andre mennesker også har behov, og at ikke hensynet til dem skal gå foran hele tiden. Er jo ikke rart barna våre blir bortskjemte, uselvstendige og totalt forvirrede.

Det beste rådet til alle som forholder seg til barn: Bruk sunt bondevett, og husk at barnet er et menneske, akkurat som deg selv. Sørg for at du selv er lykkelig, da har du så sinnsykt mye mer å gi til andre mennesker.