Gå ned i stilling?

[AnonymBruker]

Er 30, to barn, en i bhg og en i 1. Klasse. Er ikke noe glad i jobben min, men tjener lite så vet ikke om jeg bør jobbe redusert eller ikke. Tidsklemma med barn sliter virkelig på meg. Jeg føler jeg aldri slapper av og klarer aldri å gjøre noe bra. Alt blir bare halvveis og stressende. 

Tjener kun 470 000 som er svært lite. Vi er to, samboeren har ca. 1 mill i inntekt, deler på fellesutgifter, men resten tar vi hver for oss. 

Vi eier halvparten av boligen hver( hele boligen verdt 7) hvor jeg er ferdig med boliglånet og sitter med 1,5 mill i banken/fond. 

Vet man ikke skal ta hensyn til dette, men en dag vil jeg kanskje(man kan jo aldri vite) arve rundt 12-13 mill. 

Hadde du gått ned i stilling eller holdt ut? 

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par hvor damen gikk ned i stilling som sykepleier for å få mer tid til barna. Mannen jobber like mye og de deler økonomi sånn at hun nyter godt av det.

Det høres helt feil ut mtp. likestilling, men hvis det virker best for dere hvorfor ikke? 

Anonymkode: 92f96...411

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner et par hvor damen gikk ned i stilling som sykepleier for å få mer tid til barna. Mannen jobber like mye og de deler økonomi sånn at hun nyter godt av det.

Det høres helt feil ut mtp. likestilling, men hvis det virker best for dere hvorfor ikke? 

Anonymkode: 92f96...411

Og ja, husk at du må tenke på hva du får i redusert pensjon osv. Du må ha en plan for hva som skjer hvis dere skal skille dere, for å sikre at du har bra økonomi senere i livet.

Anonymkode: 92f96...411

[AnonymBruker]

Jobb redusert, og få mannen til å ta en større del av den økonomiske byrde. Tenk på helsen din, livskvalitet og tid med barna. Kan mannen din betale mer nå, så hadde jeg gått ned i stilling til den minste når skolealder eller siste år i bhg. Det er en god deal. Din mann vil få mere pensjon, men du får mere tid med barna. Hva er viktigst?

Anonymkode: 5eb71...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner et par hvor damen gikk ned i stilling som sykepleier for å få mer tid til barna. Mannen jobber like mye og de deler økonomi sånn at hun nyter godt av det.

Det høres helt feil ut mtp. likestilling, men hvis det virker best for dere hvorfor ikke? 

Anonymkode: 92f96...411

Mulig det høres feil ut med tanke på likestilling, men jeg syns den likestillingen er litt feil også. Det er ikke alltid jeg tenker det er det beste for barna. Jeg jobbet redusert da de var mindre, men usikker nå når de er større..

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og ja, husk at du må tenke på hva du får i redusert pensjon osv. Du må ha en plan for hva som skjer hvis dere skal skille dere, for å sikre at du har bra økonomi senere i livet.

Anonymkode: 92f96...411

Ja, derfor jeg nevnte arven min (men man vet aldri..). Sparer ca. 10 000 i mnd nå. 

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jobb redusert, og få mannen til å ta en større del av den økonomiske byrde. Tenk på helsen din, livskvalitet og tid med barna. Kan mannen din betale mer nå, så hadde jeg gått ned i stilling til den minste når skolealder eller siste år i bhg. Det er en god deal. Din mann vil få mere pensjon, men du får mere tid med barna. Hva er viktigst?

Anonymkode: 5eb71...102

Jobbet redusert før pga. barna. Barnet i bhg går siste året men syns likevel det er hektisk og ser de er slitne av å være fulle dager hver dag.. 

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 30, to barn, en i bhg og en i 1. Klasse. Er ikke noe glad i jobben min, men tjener lite så vet ikke om jeg bør jobbe redusert eller ikke. Tidsklemma med barn sliter virkelig på meg. Jeg føler jeg aldri slapper av og klarer aldri å gjøre noe bra. Alt blir bare halvveis og stressende. 

Tjener kun 470 000 som er svært lite. Vi er to, samboeren har ca. 1 mill i inntekt, deler på fellesutgifter, men resten tar vi hver for oss. 

Vi eier halvparten av boligen hver( hele boligen verdt 7) hvor jeg er ferdig med boliglånet og sitter med 1,5 mill i banken/fond. 

Vet man ikke skal ta hensyn til dette, men en dag vil jeg kanskje(man kan jo aldri vite) arve rundt 12-13 mill. 

Hadde du gått ned i stilling eller holdt ut? 

Anonymkode: 6f12b...06a

Hvordan har du greid å spare opp 5 mill med en såpass lav inntekt?

Anonymkode: 16481...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 30, to barn, en i bhg og en i 1. Klasse. Er ikke noe glad i jobben min, men tjener lite så vet ikke om jeg bør jobbe redusert eller ikke. Tidsklemma med barn sliter virkelig på meg. Jeg føler jeg aldri slapper av og klarer aldri å gjøre noe bra. Alt blir bare halvveis og stressende. 

Tjener kun 470 000 som er svært lite. Vi er to, samboeren har ca. 1 mill i inntekt, deler på fellesutgifter, men resten tar vi hver for oss. 

Vi eier halvparten av boligen hver( hele boligen verdt 7) hvor jeg er ferdig med boliglånet og sitter med 1,5 mill i banken/fond. 

Vet man ikke skal ta hensyn til dette, men en dag vil jeg kanskje(man kan jo aldri vite) arve rundt 12-13 mill. 

Hadde du gått ned i stilling eller holdt ut? 

Anonymkode: 6f12b...06a

Du kan midlertidig søke om å gå ned i stilling feks et år og så gå tilbake til full stilling etter dette. Jeg personlig ville ikke gått ned i stilling uten å ha testet ut dette med en returmulighet. Det er ikke lett å få igjen full stilling. 

Anonymkode: c27ed...b48

[AnonymBruker]

Hvorfor er det bare du som er sliten av full stilling og ikke mannen? Har kvinner mindre arbeidskapasitet? 

Anonymkode: b3a3e...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det bare du som er sliten av full stilling og ikke mannen? Har kvinner mindre arbeidskapasitet? 

Anonymkode: b3a3e...181

Har vel ikke nevnt noe om hvor sliten mannen er? Uansett er det han som tjener mest, han liker jobben sin. Jeg liker ikke min, jeg vil være mer hjemme. Jeg er nok mer sliten enn han også, noe som ikke er så rart ettersom jeg gjør tusen mer ting hjemme og rundt barna enn han gjør. Det er vel ganske så typisk det.. 

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan midlertidig søke om å gå ned i stilling feks et år og så gå tilbake til full stilling etter dette. Jeg personlig ville ikke gått ned i stilling uten å ha testet ut dette med en returmulighet. Det er ikke lett å få igjen full stilling. 

Anonymkode: c27ed...b48

Det var lurt! 

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan har du greid å spare opp 5 mill med en såpass lav inntekt?

Anonymkode: 16481...500

Veldig økonomisk, tjente ved tidligere salg av leilighet og god prisoppgang her vi bor nå.

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Jeg jobber bare 80% du kan søke 20%  permisjon i et år. Da sier du ikke opp, men har mulighet til å jobbe 80 et år. 
Anbefaler deg å jobbe redusert om du kan, da helsa er vel så viktig som penger. Tiden barna er små får du aldri igjen - er ikke verdt å brenne lyse i begge ender om du ikke må

Anonymkode: ab802...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er 30, to barn, en i bhg og en i 1. Klasse. Er ikke noe glad i jobben min, men tjener lite så vet ikke om jeg bør jobbe redusert eller ikke. Tidsklemma med barn sliter virkelig på meg. Jeg føler jeg aldri slapper av og klarer aldri å gjøre noe bra. Alt blir bare halvveis og stressende. 

Tjener kun 470 000 som er svært lite. Vi er to, samboeren har ca. 1 mill i inntekt, deler på fellesutgifter, men resten tar vi hver for oss. 

Vi eier halvparten av boligen hver( hele boligen verdt 7) hvor jeg er ferdig med boliglånet og sitter med 1,5 mill i banken/fond. 

Vet man ikke skal ta hensyn til dette, men en dag vil jeg kanskje(man kan jo aldri vite) arve rundt 12-13 mill. 

Hadde du gått ned i stilling eller holdt ut? 

Anonymkode: 6f12b...06a

Jeg gikk ned i stilling i tilsvarende situasjon som deg. Samme lønn. Uten arv i vente. Samboer som tjener det dobbelte og jeg deler utgifter der vi setter 30% av lønna på en felleskonto. Her i fra betaler vi alle regninger. Utgifter forøvrig. Feks uforutsette utgifter som nye hvitevarer osv betaler vi 30-70 hver.
 

Kunne dette vært en løsning for dere en periode om du reduserer stillingen? 

Anonymkode: 8276e...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan mannen din betale mer nå, så hadde jeg gått ned i stilling til den minste når skolealder eller siste år i bhg.

De blir jo bare enda travlere mht ‘tidsklemma når barna begynner på skolen har jeg fått inntrykk av fra kg…

Anonymkode: 8276e...9df

[solsolsol]

..

Endret 1. januar 2023 av solsolsol

[AnonymBruker]

Du har ett liv, ts. Ikke knekk nakken fordi du er redd for dårlig pensjon. Jeg hadde gått ned i stilling. Kjenner flere som har gjort det uten masse arv i vente. Med den arven er jo pensjonssparingsproblemene løst. Du kan alltids jobbe fullt igjen om du vil det.

Anonymkode: bda36...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har ett liv, ts. Ikke knekk nakken fordi du er redd for dårlig pensjon. Jeg hadde gått ned i stilling. Kjenner flere som har gjort det uten masse arv i vente. Med den arven er jo pensjonssparingsproblemene løst. Du kan alltids jobbe fullt igjen om du vil det.

Anonymkode: bda36...dfa

Ts 

Tusen takk. Det er veldig godt og høre flere som støtter forslaget mitt da jeg føler samfunnet mener alle skal jobbe 100% ellers vil man angre og ting gå dårlig... 

Anonymkode: 6f12b...06a

[AnonymBruker]

Pensjon - gud vet om vi får noe annet en minstepensjon uansett. Og tjener du mer enn 6g får du ikke pensjon av alt.

Anonymkode: 7cfe4...284

[AnonymBruker]

Om du jobber redusert bli enig med mannen om at du blir kompensert ved at dere legger inn ekstra pensjonssparing på deg. Han vil også få fordeler ved at du jobber redusert, tar deg mer av barna og hjemmet. 

Anonymkode: 7a798...58e

[Mt3]

Gå ned i stilling samtidig som du ser på muligheter til å endre karriere til noe du kan trives med og tjene bedre på, slik at du etterhvert får samme inn som nå men fortsatt kan jobbe redusert om du ønsker det.