Hvorfor ble det langvarige forholdet slutt- sånn egentlig?

[AnonymBruker]

Tråden for anonym ærlighet!

Hvis du har vært i et langvarig forhold som tok slutt. Vært gift, har felles barn, eid alt av verdi sammen, eller andre forpliktende forhold. Hvorfor ble det slutt?

Det er vel neppe et enkelt svar på dette,  men det er antagelig noen områder som problemene har vokst seg for store på?

Anonymkode: 172d7...31c

[AnonymBruker]

Var samboer og ingen felles barn, men han hadde et barn fra før. Han var en dårlig far for dette barnet (stilte lite opp), var manipulerende, løy, hadde dårlig arbeidsmoral og dårlig kontroll på økonomien. Jeg var ung og så ikke varsellampene før etter en stund. Etter å ha prøvd å snakke ham til fornuft mht barnet, hjulpet ham med økonomien men så at han ikke var endringsvillig, så dumpet jeg ham. 

Anonymkode: 97505...758

[AnonymBruker]

Han ble psykisk voldelig etter bryllupet, 10 år inn i forholdet. Derfor. Har nektet terapi eller snakke om det, og jeg innså til slutt hva som skjedde og gikk. Nå har jeg en mann som er fantastisk, angrer ikke og er glad jeg klarte å beholde min mentale helse, men det var på nippet. 

Anonymkode: c5524...328

[AnonymBruker]

1. Han forandret seg mye, begynte med psykisk, så fysisk, vold. Så sluttet han å ha sex med meg og begynte å pule andre damer.

2. Han begynte å drikke masse, nektet meg sex i en periode på tre år, hadde en flere måneder lang relasjon på si, sluttet å gjøre husarbeid og dreit i alt.

Ingen av dem ville skilles, merkelig nok. 

Anonymkode: 664b3...b80

[AnonymBruker]

Jeg hadde alvorlig spiseforstyrrelse. Han slet også med psykiske problemer, adhd og pillemisbruk. Valium, Rivotril, sobril, iblant Subutex. Han ville ha barn, jeg ville ikke ha det når situasjonen var sånn at ingen av oss egentlig tok vare på oss selv engang. Han var en rotekopp og lot gjerne middagstallerkener stå igjen på stuebordet med matrester på til det kom mugg på matrestene. Da kunne han finne på å bare kaste hele fatet i restavfallet fordi han ikke gadd å vaske det. Sex var kjedlig. Han snuste hele tiden og brukt snus kastet han under sofa, pc-benk eller sengen. Bodde sammen i 7 år, det ble nok til slutt.

Anonymkode: 33180...4f6

[AnonymBruker]

Sex. Hans behov og manglende antenner. Og min manglende lyst etter år med elendig kommunikasjon og følelse av å ha blitt sviktet jevnlig av han jeg trodde jeg utgjorde et team sammen med.

Så ulike personligheter, ulike behov, mål og drømmer kombinert med dårlig kommunikasjon. Som gjorde at jeg ikke maktet sex med ham lenger (etter år med pliktsex) og som gjorde at han ble desperat etter at noe måtte skje. Og siden jeg ikke bare kunne "pule og vær glad" som var det han ønsket seg, så måtte det bli slutt.

Så sex var utløsende årsak. Manglende kommunikasjon og følelse av å bli sviktet, særlig i de krevende småbarnsårene var underliggende årsak.

Anonymkode: 172d7...31c

[AnonymBruker]

Ikke drakk han.Ikke slo han.Ikke var han utro.Følelser var "farlig" å snakke om.Når jeg gjorde det slutt etter 30 år(da hadde jeg vært sammen med han siden jeg var 13)så sa han:"Jeg kan til og med gifte meg med deg bare du blir".Til og med..Tror ikke det gitt.

Anonymkode: 73ec6...0ba

[AnonymBruker]

Jeg vet faktisk ikke sikkert. 

Men det jeg kan si er at forholdet vårt til tider var vanskelig fordi jeg ikke følte at han "slapp meg helt inn". Han har en bakgrunn med traumer som han gikk i terapi for. Vi skulle akkurat ta forholdet et steg videre med barn, som han hadde sagt at han hadde lyst på. Så trakk han seg og sa at han ikke ville ha. Han var også ufin mot at jeg hadde vært gjennom rehabilitering etter sykdom, og sa mye rart som om jeg var en dårlig person, enda jeg brukte sparepengene for å bli frisk, og ble frisk. En terapeut sa til meg at han traumatiserte meg. Han oppførte seg ihvertfall ikke støttende. 

Jeg har slitt med å åpne meg for nye menn i etterkant av bruddet, i starten var jeg tom usikker på venners intensjoner. Og holdt mye avstand i dating. Nå er jeg mer der at jeg tenker kanskje kjærlighet kan gå...

Anonymkode: 61c4f...e2f

[AnonymBruker]

Kunne skylde på ham så mye jeg vil, men sannheten er at det ikke var riktig person/forhold sammen i 14 år. Holdt sammen egentlig kun på grunn av samfunnets forventninger.  Det er rimelig vanlig at om man begynner å snakke om brudd/å gå i et lengere forhold, reagerer de fleste med "Neiii, hvorfor..." dere må gå til parterapi...jeg kan anbefale en god parterapeut eller prest..tenk på barna etc... men noen ganger er det nok riktig å gå fra hverandre.  Har snakket med tre terapeuter, den ene sa tilgi hverandre og jobb med forholdet, den andre sa vent litt og pust, den tredje sa følg hjertet og at forholdet nok var umulig å redde. 🤷‍♀️

Anonymkode: 70902...d25

[AnonymBruker]

1) Han var ikke til å stole på. Gikk bak min rygg, klina med venninner. Og vi hadde ulike verdier. Penger var veldig viktig for ham.

 

Anonymkode: 92bb8...d58

[AnonymBruker]

Var sammen over 20 år, 2 barn. 
Han kom i midtlivskrisa. Fikk merkelige tanker om at han måtte prøve ut ting han aldri hadde prøvd før (andre damer). Jeg klarte ikke å snakke fornuft til han, det ble bare verre og verre.

Anonymkode: 7345b...7e2

[AnonymBruker]

Etter 12 år gikk jeg. Jeg har alltid sett på han som snill, å nei, han hverken slår eller er utro, men sett i ettertid så er han egentlig ikke snill.

Han er egoistisk generelt, kan ikke snakke om følelser, han ljuger når man spør om ting som er viktig, som økonomi f. eks. Eller han ljuger ikke direkte, men han unngår å si hele sannheten. Men det kommer jo stort sett for en dag.

Ingenting er så farlig. Alt løser seg. Men når det ikke gjør det så er hele verden i mot han. Men han gjør ingenting for å løse noe selv. Alt skal komme til han, gratis helst. Vil ikke jobbe for noe. Setter seg heller ned å grubler over hvor han er i livet etter han ble 40 år, å klager over at alle andre får ting til. Men gidder aldri gjøre noe med egen situasjon. Aldri gjort. Litt selvmedlidende, det er lite sjarmerende. 

Ingen evne til å sette seg inn i andres situasjon. Ordentlig strutseoppførsel. 

Anonymkode: 01575...bbb

[Hailo]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Var sammen over 20 år, 2 barn. 
Han kom i midtlivskrisa. Fikk merkelige tanker om at han måtte prøve ut ting han aldri hadde prøvd før (andre damer). Jeg klarte ikke å snakke fornuft til han, det ble bare verre og verre.

Anonymkode: 7345b...7e2

Samme med min 🤭

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Sex. Hans behov og manglende antenner. Og min manglende lyst etter år med elendig kommunikasjon og følelse av å ha blitt sviktet jevnlig av han jeg trodde jeg utgjorde et team sammen med.

Så ulike personligheter, ulike behov, mål og drømmer kombinert med dårlig kommunikasjon. Som gjorde at jeg ikke maktet sex med ham lenger (etter år med pliktsex) og som gjorde at han ble desperat etter at noe måtte skje. Og siden jeg ikke bare kunne "pule og vær glad" som var det han ønsket seg, så måtte det bli slutt.

Så sex var utløsende årsak. Manglende kommunikasjon og følelse av å bli sviktet, særlig i de krevende småbarnsårene var underliggende årsak.

Anonymkode: 172d7...31c

Samme her. Vi var rett og slett en dårlig match, tok dessverre mange år før vi skjønte det.

Anonymkode: 13a58...fe7

[AnonymBruker]

Han tjente mer enn meg og brukte det som fripass for å bestemme økonomisk over meg (felles økonomi) og ikke behandle meg med respekt siden jeg var mindre verdt (han sa det aldri, men jeg følte det. Fikk kjeft om jeg kjøpte kjøttdeigen som kostet 30 kr i stedet for den som kostet 25 kr. Noen ganger var det greit, men om han hadde stått opp på feil fot.....). Han hadde et sinneproblem som førte til at jeg gikk på nåler og godtok at jeg gjorde mer og mer for husfredens skyld. Jeg fikk også mye kritikk for at jeg ikke var god nok. Jeg måtte bruke mye tid og krefter på å kompensere for hans ADHD. Han ville ikke gå på medisiner, og jeg fikset jo opp alt som gikk på tverke for ungens skyld. Han så det ikke. Sa jeg ikke gjorde en dritt. Han måtte gjøre alt selv, så hver gang jeg måtte avlyse jobb og planer for å rydde opp etter han, så "skulle det jo bare mangle", jeg som ikke gjorde en dritt. Og så var det liksom bare et engangstilfelle. Hver gang...... Han var ikke fantastisk. Ikke engang pen. Ikke at det betydde noe. Jeg ville at han skulle være snill og respektfull og at han skulle ØNSKE å være med meg og barnet vårt. Var overbevist om at det ville bli bedre om JEG ble god nok.

Han byttet meg ut når han fant ei som var slik han ville. Hun var ihvertfall det før hverdagen kicket inn, og før han sleit henne ut også. Jeg ble helt fra meg. Vi skulle jo være sammen til vi ble gamle. Men så kjente jeg friheten på kroppen, og jeg kjente hvor deilig det ikke var å slave for han, og aldri være god nok! De to passer nok bedre sammen enn vi gjorde. Men hun trodde nok han var mer fantastisk enn han er. Og når det glemmes ting hjemme hos han, som skal i barnehagen, eller han ikke dukker opp på foreldresamtale etc, så er det alltid hennes feil på én eller annen måte 🙄 Han er alltid flink til å skylde på andre

Anonymkode: f0e7e...2a2

[AnonymBruker]

Vi hadde begge våre mindre gode sider som førte til skilsmissen. 
Han var ikke emosjonelt tilgjengelig og umulig å snakke med etterhvert. Han foretrakk den virtuelle virkeligheten. 
Jeg jobbet mye, og valgte ofte å besøke venner etter at barnet vårt var lagt. (Mannen var hjemme, han var/er en god far).

Vi var begge ulykkelige, kanskje jeg mest. Jeg savnet gode samtaler, lidenskap og interesse. I stedet følte jeg meg som et møbel i huset, noe man ikke ser, bare går forbi. Men som er praktisk å ha. 
Følte meg heller ikke velkommen hos svigers, til syvende og sist passet jeg ikke inn i den familien uansett. 

Det var riktig avgjørelse å gå fra hverandre. Men det var en lang prosess…

Anonymkode: 19740...87c

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 10+ år. Ble slutt på grunn av hans pornoavhengighet, løgner og at han fikk meg til å føle meg "ikke god nok", at det var jeg som var problemet og måtte endres på.

Anonymkode: ac384...b47

[AnonymBruker]

Han sviktet fullstendig da vi fikk barn. Stilte ikke opp for oss, så bare egne behov, begynte å drikke, var utro, ble aggressiv osv. Prøvde å holde ut for å se om det ble bedre, men etter to år ga jeg opp.

Anonymkode: 61a1f...a43

[AnonymBruker]

Fordi han jobbet 24/7 fra mandag til fredag, bokstavelig talt. Da det blei helg, prioriterte han fyll og fest. Jeg var alenemor til tre barn, men sov i samme seng som han. Til slutt fikk jeg nok. At han var borte mandag til fredag, var ikke problemet. Problemet var at det lille han hadde av fritid, gikk til alkohol og fest.

Anonymkode: f7da8...fb8