Samboer nekter 2-åringen vår å sove i vår seng

[AnonymBruker]

Her sitter vi da, klokka seks en lørdagsmorgen, nyttåraften attpåtil. Dagen har alt vært i gang en time, og jeg er irritert. Det kunne vært unngått, men samboeren min er så tverr og sta.

Vi har ei datter på snart to år. 
Hun sover store deler av natten i sin egen seng; legger seg rundt 1830, sover godt i egen seng til rundt 4 hver natt. Da kommer hun gående inn til oss og vil kose og sove der. Samboeren min har konsekvent bare fulgt henne tilbake til eget rom hele tiden, men han har også vært den som har gitt etter og latt henne bare sove der. Jeg pleier å la henne få komme, fordi det gjør at vi sover i noen timer til, alle mann. Hun sover gjerne til 7/0730 hvis hun får sove i senga vår. 

Nå har han begynt å bli veldig vanskelig rundt det her. Han er livredd for å få «sånne unger som ikke sover i sin egen seng i det hele tatt» og nekter å ha en unge som blir avhengig av å sove sammen med oss. Så han bærer henne tilbake igjen, uansett når hun kommer gående, hun gråter og kommer gående inn igjen, han bærer tilbake. Slik fortsetter de. Prøver jeg meg på å bære henne inn til vår seng, går han bare og løfter henne tilbake i sin egen seng. Jeg får ikke sove når de holder på slik, hun sover ikke og det gjør jo heller ikke han. I tillegg vekker han vår andre datter på fire år, hun våkner av lillesøsteren sin gråt, siden rommet hennes er rett ved både vårt rom og 2-åringen. Men han plent nekter å la henne få sove siste delen av natten i senga vår, for han er det helt uaktuelt, selv hvis jeg legger henne på min side og ikke i midten av senga. 

Så i dag stod jeg opp med henne klokka fem. Jeg fikk jo ikke sove uansett siden hun bare gråt i senga si, og jeg ville ikke vekke eldstefrøkna vår. Yngste gnir seg i øynene, hun er jo vant med å sove på denne tiden, så hun er trøtt. Og jeg er sur, for det hadde vært så lett å unngå det. 

Veit ikke helt hva jeg vil oppnå med innlegget mitt. Få ut litt damp og klage litt, kanskje? Mannfolk - iallfall mitt mannfolk. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager tillater du at samboeren din dikterer dette, og på en måte som gjør at både barnet og du får for lite søvn?  Barnet søker til dere fordi hun trenger nærhet, og hun blir avvist og båret tilbake til rommet sitt. Stakkars barn som ikke får sine basisbehov møtt. 

Anonymkode: e7f54...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor i alle dager tillater du at samboeren din dikterer dette, og på en måte som gjør at både barnet og du får for lite søvn?  Barnet søker til dere fordi hun trenger nærhet, og hun blir avvist og båret tilbake til rommet sitt. Stakkars barn som ikke får sine basisbehov møtt. 

Anonymkode: e7f54...59d

Fordi det ikke er aktuelt å krangle med han midt på natten. Skal ta det opp med han, men jeg venter til vi begge er litt mer våkne og ungene ikke hører oss. Jeg krangler aldri med samboeren min når vi er begge er trøtte og mens ungene er våkne. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi det ikke er aktuelt å krangle med han midt på natten. Skal ta det opp med han, men jeg venter til vi begge er litt mer våkne og ungene ikke hører oss. Jeg krangler aldri med samboeren min når vi er begge er trøtte og mens ungene er våkne. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

Skal du være en god mor så krangler du heller en å bli overkjørt og være med på å avvise den stakkars jenta. 

Anonymkode: 882ba...fb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skal du være en god mor så krangler du heller en å bli overkjørt og være med på å avvise den stakkars jenta. 

Anonymkode: 882ba...fb1

Jeg avviser henne jo ikke? Jeg stod opp, gikk ned i stua med henne, satt og koste med henne i sofaen før hun satte i gang med lek. Vil ikke kalle det en avvisning. 
Det fører ikke noe godt med seg å krangle med noen på natta, når begge to er trøtte. Da blir det fort høylytt, i tillegg til at vi da står og krangler mens 2-åringen vår gråter. Tar heller den diskusjonen når vi begge er våkne. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[Nassenøff]

Ikke plass til deg i senga hennes? Ville nok lagt meg med henne der  eller tatt med dyna på sofaen akkurat nå

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg avviser henne jo ikke? Jeg stod opp, gikk ned i stua med henne, satt og koste med henne i sofaen før hun satte i gang med lek. Vil ikke kalle det en avvisning. 
Det fører ikke noe godt med seg å krangle med noen på natta, når begge to er trøtte. Da blir det fort høylytt, i tillegg til at vi da står og krangler mens 2-åringen vår gråter. Tar heller den diskusjonen når vi begge er våkne. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

Du er en smart og taktisk kvinne og god mor! ❤️ Ikke forvent de norske hjernevaska kvinnfolka skal skjønne hva som er passende og ikke, du er lur! 

[AnonymBruker]

Nassenøff skrev (18 minutter siden):

Ikke plass til deg i senga hennes? Ville nok lagt meg med henne der  eller tatt med dyna på sofaen akkurat nå

Nei, det er det nok ikke 😅 er en sprinkelseng hvor ene siden er tatt bort, så den er både for kort og for smal. Kunne sikkert klart å presse meg ned, men det hadde vært såpass ukomfortabelt at jeg neppe hadde sovet noe. Går heller og legger meg når hun skal sove duppen sin 🥰

Anonymkode: 6c42e...d2b

[Willat]

Ta det opp med han, som planlagt. Hadde skjønt det hvis hun var 5 liksom, men hun er ikke 2 år en gang! Akkurat nå er målet mest mulig søvn for alle. Da tilpasser man seg barnet, som bare vil ha trygghet.

Hvis han er umulig på at hun kan få sove i sengen deres så hadde jeg fikset en ordning på hennes rom med madrasser plass til en voksen eller en dobbeltseng på et gjesterom hvis det er plass.

Og kan jeg også si at hvis han insisterer på å holde alle våkne, så er det han som skal stå opp med henne og være med henne i stuen.

Du kan også insistere tilbake på at denne ordningen med tapt søvn og trøtte barn ikke er god nok for øyeblikket. Finn et kompromiss  pr hun har nådd en alder hvor hun føler stolthet av å kopiere sin søster som sover på eget rom. Akkurat nå vil hun bare ha kos. 

[AnonymBruker]

Og hvorfor sover han med deg da? Hvorfor sover han ikke alene i sin egen seng? Fordi han trenger nærhet og kos. Vi mennesker har sovet sammen i århundrer. Det er det eneste riktige og normale, vi er flokkdyr. Jeg ville sovet med datteren og latt mannen sove alene. Hvis han kommer inn til deg, midt på natta for å søke nærhet og kos, ja, da vis ham døra, og vær konsekvent 😆

Anonymkode: 7c70e...6b8

[AnonymBruker]

Jeg sover ikke noe godt med 2 åringen i sengen siden han er som en sjøstjerne. Men krangler selvsagt ikke med mannen min som tar han opp i sengen vår. Viktig å møte barnet vårt sitt behov, han er tross alt det viktigste. Vi har løst det med å ha seng inne på hans rom som en av oss legger oss i og har sengene inntil hverandre, dette setter 2 åringen stor pris på. Eller noen ganger tar vi sengen hans inn til oss og lar den stå i fotenden. Evnt at mannen eller jeg ligger på rommet hans eller i kjellerstuen. Barnet er det absolutt viktigste. Nå skal vi snart ha en baby til, så sånn sett glad for at vi har trent på at han er vant med å ligge på eget rom. Vi fulgte anbefalingene fra HS om at barnet skulle ligge på vårt rom frem til fylte 1 år. 

Håper dere får til å snakke sammen på en god måte, og ikke minst til rett tidspunkt. ( som altså ikke er midt på natten)

Godt nytt år, håper du får den en liten dupp når veslemor sover etterpå. 

Anonymkode: c585c...e1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og hvorfor sover han med deg da? Hvorfor sover han ikke alene i sin egen seng? Fordi han trenger nærhet og kos. Vi mennesker har sovet sammen i århundrer. Det er det eneste riktige og normale, vi er flokkdyr. Jeg ville sovet med datteren og latt mannen sove alene. Hvis han kommer inn til deg, midt på natta for å søke nærhet og kos, ja, da vis ham døra, og vær konsekvent 😆

Anonymkode: 7c70e...6b8

For å si det sånn; han har et større behov for nærhet enn meg. Han vil alltid ha meg inn i armkroken sin når vi legger oss, for meg er ikke det viktig. Jeg sover faktisk aller best de gangene jeg har fått senga HELT for meg selv. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sover ikke noe godt med 2 åringen i sengen siden han er som en sjøstjerne. Men krangler selvsagt ikke med mannen min som tar han opp i sengen vår. Viktig å møte barnet vårt sitt behov, han er tross alt det viktigste. Vi har løst det med å ha seng inne på hans rom som en av oss legger oss i og har sengene inntil hverandre, dette setter 2 åringen stor pris på. Eller noen ganger tar vi sengen hans inn til oss og lar den stå i fotenden. Evnt at mannen eller jeg ligger på rommet hans eller i kjellerstuen. Barnet er det absolutt viktigste. Nå skal vi snart ha en baby til, så sånn sett glad for at vi har trent på at han er vant med å ligge på eget rom. Vi fulgte anbefalingene fra HS om at barnet skulle ligge på vårt rom frem til fylte 1 år. 

Håper dere får til å snakke sammen på en god måte, og ikke minst til rett tidspunkt. ( som altså ikke er midt på natten)

Godt nytt år, håper du får den en liten dupp når veslemor sover etterpå. 

Anonymkode: c585c...e1b

Jeg har heller aldri egentlig sovet spesielt godt med unger i senga, men det var før yngstefrøkna vår. Eldste turna rundt, så jeg endte alltid opp med både føtter og hender i ansiktet, og ikke sov hun spesielt godt heller de gangene hun kom gående om natta. Yngste sover, og hun sover relativt rolig, noe som igjen gjør at både hun og jeg, og forsåvidt også samboeren min, sover litt bedre og lengre om morgenen. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du deg overkjøre så fullstendig på denne måten? 
Og ikke minst, hvorfor i alle dager gidder du å stå opp midt på natta mens du lar han sove videre? Han bør jo stå opp!

Anonymkode: 93b39...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor lar du deg overkjøre så fullstendig på denne måten? 
Og ikke minst, hvorfor i alle dager gidder du å stå opp midt på natta mens du lar han sove videre? Han bør jo stå opp!

Anonymkode: 93b39...49d

Som jeg svarte en annen; fordi det er uaktuelt å krangle med han på natta. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

[17.11]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Skal du være en god mor så krangler du heller en å bli overkjørt og være med på å avvise den stakkars jenta. 

Anonymkode: 882ba...fb1

"Skal du være en god mor"? Hva slags møkkaretorikk er dette?

[AnonymBruker]

Vår 2-åring gjør det samme, og her syns vi ikke det er noe problem. Vi er veldig fornøyde med at han sover godt i egen seng nesten hele natta, og så er vi veldig fornøyde med at han sover videre hvis han får ligge i vår seng de siste par timene. Vi tar heller ekstra søvn enn den kampen. Vi har dog prøvd å ta kampen med å følge han inn i egen seng, men ser at det tar så lang tid å roe han at vi voksne uansett ikke får noe ekstra søvn utav det, og ungen sovner gjerne så sent at han står opp sent og får døgnrytmen ødelagt, altså ingenting positivt ved det.

Små barn kan ha et veldig stort nærhetsbehov, og dette skal de ikke nektes. Dere har allerede satt rammer/grenser for barnet når hun må sove på eget rom mesteparten av natta. Det at hun kommer inn til dere etterhvert, betyr at hele natta er for mye for henne enda. 

Jeg hadde også blitt ganske forbanna på mannen for dette, men dere bør nok ta praten når dere ikke står midt i det. Argumenter for at hun er liten og at hele natta alene er for mye for mange i den alderen. Si at du nekter å få avbrutt søvnen din pga hans prinsipper, forklar hvor grinete og trøtt barnet blir når det får for lite søvn osv. Hvis ikke dette hjelper, så må du prøve å få han med på hs eller lignende. 

Anonymkode: eb9ce...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg svarte en annen; fordi det er uaktuelt å krangle med han på natta. 

Anonymkode: 6c42e...d2b

Men dette har da vel ikke bare vært et problem i natt? 

Anonymkode: 10572...c2c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med resten her. En 2åring er stor nok til å sove i sin egen seng, og når hun kommer ofte (alltid?) inn til dere om natten så skjønner jeg godt mannens standpunkt om å leie henne tilbake. En gang i ny og ne hadde nok hvert greit, men ikke tilnærmet hver natt. Det er mange foreldre som ofrer sin egen søvn med å sover på sofaen, ligge på gulvet, krøke seg sammen i en liten barneseng eller sitte i en stol, fordi de ikke vil oppdra barnet og heller lar barnet bestemme. Det går bare utover deres egen søvnkvalitet (og dermed livskvalitet) og gjør ingen noe bra. Vil du absolutt sove med barnet så er vel det beste at dere kjøper en skikkelig seng til barnet, så kan du ligge ved siden av henne der til hun sovner igjen, evt at en av dere foreldre kan sove der når den andre insisterer å ha ungen i dobbeltsengen.

Anonymkode: bfd1e...abd

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg aldri godtatt 

Anonymkode: 1710c...c63