Min mor oppfører seg så krevende. Har takket ja til å feire nyttår med mine foreldre, men jeg bare gruer meg.

[AnonymBruker]

Jeg krangler stadig med min mor. Jeg er voksen og har barn, men føler at jeg blir behandlet som familiens store drittunge og sorte får. 

I dag var hun sur og spiss på telefonen , etter at jeg hadde spurt om det var noe jeg kunne ta med til i morgen. Hun svarte at det hadde vært fint med en opptreden (!) for de andre gjestene. Da jeg konfronterte henne og sa at det ikke var gteit for meg å bli bedt om noe sånt, svarte hun med å legge ut om sykdom og plager og hoste demonstrativt inn i røret. 

I tillegg sammenligner hun meg ofte med andre, drar paraleller uten og konkludere, som liksom bare peker på den andre eller setter den andre i en helt fantastisk posisjon, hun legger seg også opp i min kontakt med felles kjente, og lar være å invitere meg der det hadde vært naturlig. I tillegg har hun takket nei til flere ting i jul og romjul, samtidig som hun har hatt doble planer flere dager... 

Og, når vi snakker om noe i etterkant sier hun nesten alltid "det var ikke sånn" eller "det var ikke det jeg mente". 

Har ikke særlig lyst til å delta på feiring i morgen. 

Skjønner at jeg må stille med ny ektemann, høyere inntekt, ny garderobe og nyoppusset leilighet før neste jul. 

 

 

Anonymkode: 291f5...542

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte du å konfrontere henne? Du kunne bare vennlig sagt ‘nei, det er ikke noe jeg kan gjøre’. 
Mennesker som velger å gå rett på konfrontering er sinnsykt slitsomme 

Anonymkode: 3e9fa...1c4

[PM75]

Du får ikke endrer hennes atferd, dessverre. Men du er i gang med å sette grenser for hva du vil akseptere og det er bra! Og kanskje du kan minimere kontakten slik at relasjonen ikke påvirker deg i så stor grad? 

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at foreldre får man ikke endret på så det er kun egne reaksjoner man kan fjøre noe med. Jeg jatter bare med og hører med et halvt øre og driter i hva min bor sier og gjør. Jeg prater minst mulig og «overlevde» tre dager med overnatting på besøk med lange gåturer, legge meg tidlig, stå opp sent, byturer…. Jeg kan irritere meg grønn over ting mamma sier eller gjør, men sier enten nei takk har nok, eller nei takk full når jeg blir prakket på noe jeg absolutt ikke trenger eller vil ha.    Min mor har meninger om alt jeg gjør, så bruker ungene som buffere så jeg slipper å prate så mye med henne, råder deg til minst mulig telefonsamtaler om du må «ta igjen» og eskalerer det negative.

Anonymkode: e166e...a72

[AnonymBruker]

Høres ut som en slitsom relasjon. Hvorfor bryr du deg om hun takker nei til ting og ja til andre og har doble planer én dag og ingen andre osv? Kanskje dere begge er litt for involvert i alle detaljer i hverandres liv? 
Du kunne kanskje starte med å si «Nei, jeg kan ikke opptre. Jeg spurte om jeg skulle ha med noe?» også ferdig med den saken… sette litt grenser for hva som er okei for henne å kreve fra deg. Du trenger ikke føle at du må forklare og forsvare alt mulig for henne. Prøv å bare la være og se om det ikke kan snues over litt tid. Gjorde det samme med min mor, etter jeg forstod at jeg prøvde for mye å please henne. Det gikk overraskende greit så lenge jeg var bestemt nok. Hun ble litt vanskelig de første gangene, men ga seg fort og tittet på meg med et litt forundret men mer respektfullt blikk. 
Og, avlys i morgen hvis du ikke vil! Finn på en god unnskyldning for hvorfor du måtte bli hjemme eller dra et annet sted. Det er helt greit 

Anonymkode: 64bda...0fe

[MyMichelle]

Hun har takket nei. Nå er det din tur å takke nei til henne. Du behøver ikke dra. Hun har andre gjester, så hun blir ikke å feire alene. Du kan neppe endre hennes oppførsel. Men du kan ta vare på deg selv, og holde deg unna  i morgen. 

[AnonymBruker]

Ikke dra! Si hvorfor. Det kommer ikke til å hjelpe, eller forandre noe, men kanskje du føler deg bedre etterpå? Det gjorde værtfall jeg..! Føles godt å sette grenser for meg selv, og hadde en veldig fin julaften uten min mor..

Anonymkode: 1bb39...e33

[lillevill]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor valgte du å konfrontere henne? Du kunne bare vennlig sagt ‘nei, det er ikke noe jeg kan gjøre’. 
Mennesker som velger å gå rett på konfrontering er sinnsykt slitsomme 

Anonymkode: 3e9fa...1c4

Hva slags oppførsel har du som gjør at så mange føler de må konfrontere deg da? 

[lillevill]

Ts har din mor invitert familie? Da hadde jeg bare minglet med de. 

Men er det hennes venner hadde jeg absolutt ikke dratt om hun er sånn. 

[AnonymBruker]

En opptreden?? Er du artist av yrke? 

 

 

Anonymkode: 93316...368