Gå til innhold

Å elske seg selv- normalt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hører hele tiden om at man må elske seg selv, men er dette virkelig normalt? Jeg har selv vært på et stadie der jeg hatet meg selv, men har nå blott frisk fra depresjonen og angsten og føler meg relativt normalt og har mange gleder i livet. Jeg er helt ok fornøyd med utseendet mitt og er fornøyd med mine prestasjoner, egenskaper, holdninger og verdier. Likevel kan jeg ikke si at jeg elsker meg selv. Er det virkelig normalt å elske seg selv? Og hva menes i så fall med å elske seg selv?

Anonymkode: bc0f3...403

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Betyr vel at man har slått seg til ro med den man er både på godt og vondt. Det jeg mener er merkelig er å påstå at man elsker partneren sin. Det tror jeg rett og slett ikke på.

Anonymkode: a1de1...b0a

Skrevet

Hmm. Litt vanskelig det der. Jeg liker å tenke at jeg og meg er litt ulike. Mitt indre barn, om du vil, eller min indre elefant. Noen ganger er jeg frustrert over meg og synes jeg er teit og dum, men jeg bryr meg om meg likevel. Vi er jo stuck med hverandre, jeg og meg. Best å ha et godt forhold. Blir i alle fall ikke mer fornøyd av å hate meg.

Anonymkode: 398ca...6b3

  • Hjerte 2
Skrevet

Tenker, jeg elsker ikke meg selv. Men utseendemessig, jeg er den jeg er. 

Skrevet (endret)

Jeg er fornøyd med hva jeg har oppnådd. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har blitt som person, og hvilken karakter som definerer meg. Vil kanskje ikke si at det er å elske meg selv.

Tror det er sunt å være tilfreds med seg selv, da det har mye å si for hvilken innstilling du har gjennom livet

Endret av Turtellure12
  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Betyr vel at man har slått seg til ro med den man er både på godt og vondt. Det jeg mener er merkelig er å påstå at man elsker partneren sin. Det tror jeg rett og slett ikke på.

Anonymkode: a1de1...b0a

Hæ?? Folk er forskjellige. Hvorfor i alle dager tror du ikke at folk elsker partneren sin? Jeg elsker partneren min så høyt at det nesten gjør vondt. Hver eneste bit av han, er for meg så utrolig hellig. Håper vi har hverandre for alltid. 

Anonymkode: f0fee...75d

  • Liker 2
Skrevet

Jeg liker meg selv. Fordi jeg har funnet roen, trenger ikke hige etter det perfekte. 

Anonymkode: 7c99c...6b3

  • Liker 2
Skrevet

Ja, jeg har endelig i en alder av 33, nådd det punktet hvor jeg kan si at jeg elsker meg selv. Jeg havnet i et giftig forhold hvor selvtilliten min ble fullstendig revet ned, men den var aldri høy fra før av. Så det som egentlig skjedde, var at den usunne dynamikken gjorde det svært tydelig hvilke ubearbeidede issues jeg hadde. Jeg måtte enten gi opp, eller bygge meg selv opp igjen fra bunnen. Og jeg skjønte at for å finne en god partner, måtte jeg først begynne å sette pris på meg selv. 

Nå er jeg et menneske med gode verdier, jeg behandler folk slik jeg selv ønsker å bli behandlet og jeg viser respekt til alle. Jeg er ærlig, lojal og omtenksom. Jeg vet at jeg er blitt et menneske som har gode intensjoner. Jeg forsøker hele tiden å utvikle meg selv emosjonelt, for å gå dypere i gamle sår fra barndommen, for å jobbe meg gjennom det for godt. Jeg tar gode valg for meg selv, som inkluderer å trene og spise sunt, fordi det er å ha respekt for kroppen som bærer meg. 

Alt dette har fått meg til å se at ja, jeg er faktisk ikke så verst, og jeg kan endelig si at jeg elsker meg selv 🥳

Anonymkode: e3f9f...ba1

  • Liker 2
Skrevet

Jeg tror det er så mye snakk om det nettopp fordi det ikke er vanlig. Begrepet «selvhat» brukes, så «å elske seg selv» blir det sterke motsatte. Jeg synes det er viktigere å like seg selv, å godta at man er som man er. Jeg setter meg på bakbeina når noen sier «Elsk deg selv», synes det er altfor ekstremt. For hvor går grensen mellom å elske seg selv, og å tro man har rett i alt og at en ikke behøver ta hensyn til andre? Jeg er sikker på at Trump er en «elsk deg selv» type.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg tror også det begrepet må ha kommet som en motsats til selvhat. Og jeg er enig i at det er et sterkt begrep, og ser ikke for meg at det er vanlig å gå rundt med en sterk følelse av kjærlighet til seg selv hele tiden. 

Jeg tenker derimot at det er lurt å strebe mot å være glad i og fornøyd meg seg selv som en er. Forskjellen på å være glad i og elske er vel bare intensiteten, og det kan variere ha en legger i det. 

Jeg er fornøyd med meg selv. Selv om det er mange deler av meg hvor jeg tenker noe annet hadde vært finere eller bedre, mindre nese, mer utadvent, osv. Men jeg er glad i meg selv som jeg er nå, og tenker ikke på å forandre noe og bruker ikke tid på å ergre meg over det som kunne vært annerledes. 

Anonymkode: 49671...7d7

  • Liker 1
Skrevet

Da jeg var deprimert så hatet jeg meg selv. Så på meg selv som en verdiløs dritt. Nå ser jeg at jeg er like mye verdt som alle andre, men elske meg selv.. det vet jeg ikke helt. Synes det er voldsomme ord. 

Men den setningen som sier at man må elske seg selv for å elske andre, det er i hvert fall bare tull. Jeg elsket da barn, mann, familie og venner selv om jeg hatet meg selv. 

Anonymkode: 38e4e...a8c

Skrevet

Man må være glad i seg selv for å kunne gi kjærlighet. Man må elske seg selv for å kunne elske på en god måte. 

Når man hater seg selv, så er man ikke god til å ta vare på hverken seg selv eller andre.

Anonymkode: 6a36d...d15

  • Liker 1
Skrevet

Det er vel egentlig ment som at man er fornøyd med seg selv. Jeg går ikke rundt med en intens følelse av å elske meg selv, men jeg tenker jo at jeg er et ålreit menneske som har mye å by på til folk rundt meg. Hadde en god oppvekst hvor jeg ble sett og elsket, og får gode tilbakemeldinger fra andre, også i pressede situasjoner. 

Anonymkode: 11e92...36e

Skrevet
3 hours ago, MyMichelle said:

Jeg tror det er så mye snakk om det nettopp fordi det ikke er vanlig. Begrepet «selvhat» brukes, så «å elske seg selv» blir det sterke motsatte. Jeg synes det er viktigere å like seg selv, å godta at man er som man er. Jeg setter meg på bakbeina når noen sier «Elsk deg selv», synes det er altfor ekstremt. For hvor går grensen mellom å elske seg selv, og å tro man har rett i alt og at en ikke behøver ta hensyn til andre? Jeg er sikker på at Trump er en «elsk deg selv» type.

Dette er jeg helt uenig i. Jeg tror man får langt mindre behov for å hevde seg dess mer man elsker seg selv, det er iallfall min erfaring og det jeg ser blant dem rundt meg. Dess mer kjærlighet man føler for seg selv, dess mer kjærlighet kan man føle for andre og egoet blir mindre. Jeg har langt mer tålmodighet og forståelse for andre nå som jeg er fornøyd med meg selv, og jeg opplever ikke å bli irritert på andre. Jeg klarer å sette meg i deres sko mye raskere, og jeg skjønner at jeg ikke har noen rett til å dømme andre. 

Anonymkode: e3f9f...ba1

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er jeg helt uenig i. Jeg tror man får langt mindre behov for å hevde seg dess mer man elsker seg selv, det er iallfall min erfaring og det jeg ser blant dem rundt meg. Dess mer kjærlighet man føler for seg selv, dess mer kjærlighet kan man føle for andre og egoet blir mindre. Jeg har langt mer tålmodighet og forståelse for andre nå som jeg er fornøyd med meg selv, og jeg opplever ikke å bli irritert på andre. Jeg klarer å sette meg i deres sko mye raskere, og jeg skjønner at jeg ikke har noen rett til å dømme andre. 

Anonymkode: e3f9f...ba1

Helt enig. 

Anonymkode: b17c0...d40

  • Nyttig 1
Skrevet

Andrew Tate elsker seg selv.

Donald Trump elsker også seg selv.

Anonymkode: 907bf...19e

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hæ?? Folk er forskjellige. Hvorfor i alle dager tror du ikke at folk elsker partneren sin? Jeg elsker partneren min så høyt at det nesten gjør vondt. Hver eneste bit av han, er for meg så utrolig hellig. Håper vi har hverandre for alltid. 

Anonymkode: f0fee...75d

Beklager og håper jeg tar feil, men det kan også være en hekt...   har vært der. 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg liker meg selv. Fordi jeg har funnet roen, trenger ikke hige etter det perfekte. 

Anonymkode: 7c99c...6b3

Enig. Ingen er feilfrie. Jeg prøver å bli glad i mitt indre barn, som er veldig sår. 

Men også vakker og tapper. 

Vet jeg har mange feil, da bruker jeg sinnsrobønnen. For jeg kan lett peke utover og bli irritert. Spesielt på de næreste. Viser det ikke alltid, men vet det jo selv. 

Skrevet

Jeg forbeholder ordet elske til romantiske relasjoner. 

Men ja, jeg er glad i meg selv og jeg liker meg selv. Kjærlighet for meg innebærer respekt, interesse, omsorg. Dette gir jeg meg selv. Og jeg setter mitt velvære først. 

Elske kommer nok fra engelsk, der love betyr både glad i og elske. Om man ikke respekterer seg selv, viser interesse for seg selv og egne behov, hvorfor skal noen andre. 

Anonymkode: 19e6e...9c5

Skrevet
3 hours ago, Jytte said:

Beklager og håper jeg tar feil, men det kan også være en hekt...   har vært der. 

Enig. Ingen er feilfrie. Jeg prøver å bli glad i mitt indre barn, som er veldig sår. 

Men også vakker og tapper. 

Vet jeg har mange feil, da bruker jeg sinnsrobønnen. For jeg kan lett peke utover og bli irritert. Spesielt på de næreste. Viser det ikke alltid, men vet det jo selv. 

Jeg tror du vil kunne elske en partner når du kommer til et punkt hvor du har jobbet mer gjennom smertene ditt indre barn fremdeles holder på. Jeg var der du er, og jeg trodde ikke på at det var mulig å elske en partner. Det endret seg fullstendig nå, og jeg kan føle en kjærlighet for andre mennesker som jeg aldri hadde trodd var mulig, og å elske dem med alle deres feil og mangler. 

Anonymkode: e3f9f...ba1

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...