Sliter litt i tiden etter fødsel..Når blir det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på litt over 3 mnd. Er førstegangsmamma i midten av 30-årene, så jeg fikk litt sjokk de første ukene. Hadde vært spent og gledet meg til å møte babyen gjennom hele graviditeten. 
 

De siste ukene har jeg kjent på vanskelige følelser. Tar litt tid å kjenne ordentlig på morsfølelsen selv om de innimellom kommer som små drypp og gode stunder. Jeg kan kjenne på ensomhet da mannen annenhver uke jobber utenbys. Har mindre kontakt med venninner etter jeg fikk barn.
Jeg sliter også med litt tvangstanker slik som at jeg er redd jeg blir å svikte som mor, miste baby i bakken osv (selv om jeg vet jeg dekker alle babyens behov).  Jeg vet jeg elsker baby, men er så redd jeg skal fortsette å føle slik som jeg gjør når baby blir større.  Jeg kan føle jeg ikke er god nok for babyen min.

Jeg har snakket med HS på helsestasjon og er henvist til samtale med psykolog.

Kan noen dele erfaringer og når ble det bedre? ❤️

Anonymkode: a68de...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har en baby på litt over 3 mnd. Er førstegangsmamma i midten av 30-årene, så jeg fikk litt sjokk de første ukene. Hadde vært spent og gledet meg til å møte babyen gjennom hele graviditeten. 
 

De siste ukene har jeg kjent på vanskelige følelser. Tar litt tid å kjenne ordentlig på morsfølelsen selv om de innimellom kommer som små drypp og gode stunder. Jeg kan kjenne på ensomhet da mannen annenhver uke jobber utenbys. Har mindre kontakt med venninner etter jeg fikk barn.
Jeg sliter også med litt tvangstanker slik som at jeg er redd jeg blir å svikte som mor, miste baby i bakken osv (selv om jeg vet jeg dekker alle babyens behov).  Jeg vet jeg elsker baby, men er så redd jeg skal fortsette å føle slik som jeg gjør når baby blir større.  Jeg kan føle jeg ikke er god nok for babyen min.

Jeg har snakket med HS på helsestasjon og er henvist til samtale med psykolog.

Kan noen dele erfaringer og når ble det bedre? ❤️

Anonymkode: a68de...ae8

Eneste rådet jeg kan gi: ikke hig og jakt på følelsen av «nå er jeg mamma». Det kan spise deg opp innvendig. Alle har ikke samme følelser og det er helt normalt. Skulle ønske noen fortalte meg det når jeg var sårbar og ny i gamet  

Anonymkode: 803ac...700

[AnonymBruker]

Morsfølelsen kom gradvis for meg. Var ikke et spesielt øyeblikk. Kommer mer og mer. Babyen er 7 mnd nå og fortsatt blir jeg mer og mer glad i ham  I starten kjente jeg bare omsorgsfølelse. Tok det 100% med ro og visste morsfølelsen ville komme etterhvert. Det er jo faktisk et helt nytt og ukjent menneske du skal bli kjent med! 
 

Bra du får profesjonell oppfølging  Jeg kan innimellom tenke «hva hvis jeg mister babyen ned trappa? Hva om jeg søler kokende vann på ham?», osv 🤣 Om det bare er litt sånne tanker innimellom så er nok det normalt. Alle mine venninner hadde det likt 🤣 Blir litt som man tenker «hva om jeg bare hopper utfor den høye fjellskrenten her nå?». Men man gjør det ikke  

Anbefaler å jobbe bort ensomheten ved å fylle hverdagen litt så du ikke blir sittende hjemme å føle på alt. Du trenger ikke fullbooke uka, men feks dra på babysang, babysvømming, inviter andre foreldre med babyer på kaffe/trilletur/kafétur, ta initiativ eller vær med når andre drar i gang noe på div facebookgrupper for foreldre i perm, legg ut mammaannonse på sånne sider. Kom deg ut i dagslys med trilletur. Inviter ei venninne/familie som er hjemme på dagtid. 
 

Forsøk og tving deg selv litt til noe av det over selv om du er sliten. De fleste foreldre er slitne i hele permisjonen og i flere år 🤣 så er dumt å vente på overskudd. Men alt med måte så klart! Du kjenner deg selv og babyen din best  Du er god nok og har åpenbart omsorgsevne siden du til og med spør om profesjonell hjelp og her 😅❤️

Anonymkode: fbf26...740

[AnonymBruker]

Det kom over tid, løsnet for meg ordentlig da barnet ble 1 år.

Anonymkode: 1f3fe...642

[AnonymBruker]

Liker baby å ligge i vogn? I så fall, kom deg ut på trilleturer, det var redningen for meg. 

Det er helt normalt å føle som du gjør. Det tar tid å vokse inn i mamma-rollen, spesielt når man er i 30+ årene og har en godt etablert identitet. Jeg sliter fortsatt med å identifisere meg som en mamma 😅

Anonymkode: 02f54...8b5

[AnonymBruker]

Godt å høre man ikke er alene❤️
 

Flere som vil dele?

Anonymkode: a68de...ae8

[AnonymBruker]

Ts her

 

Andre som har opplevd det samme?

Anonymkode: a68de...ae8

[AnonymBruker]

Jeg er 37 år og førstegangsmamma. Baby er omtrent like gammel som din, og jeg kjenner vel på noe av det samme. Jeg har hørt så mye om at man forelsker seg helt i baby og at ingenting annet betyr noe lenger.

For meg er det mer en lammende frykt over at noe skal skje med babyen, og følelsen av at jeg isåfall vil dø med henne. Jeg har ikke fått gjort noe av mitt eget siden fødsel (og egentlig før den tid også siden graviditeten var tøff) så er en sorg over det også, samtidig som jeg føler meg fæl som sier det og at jeg ikke fortjener babyen vår. Mange følelser altså, og ikke alle helt logiske. 

Anonymkode: 352ce...9da

[AnonymBruker]

Flere som sliter med å få skikkelig morsfølelse  og derfor går med en liten klump i magen/ubehag inni seg?

 

ts

Anonymkode: a68de...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Flere som sliter med å få skikkelig morsfølelse  og derfor går med en liten klump i magen/ubehag inni seg?

 

ts

Anonymkode: a68de...ae8

Høres ut som om du sliter veldig med dette. Kanskje snakke med jordmor eller fastlegen?

Anonymkode: 803ac...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Høres ut som om du sliter veldig med dette. Kanskje snakke med jordmor eller fastlegen?

Anonymkode: 803ac...700

Ja synes det er slitsomt når det jeg har lyst til er å nyte babytiden og føle lykke. Er glad i han og gir han omsorg men ikke godt å sitte med de følelsene jeg gjør..

Har pratet med helsesykepleier og blitt henvist til psykolog.

Hjelper å høre andre som føler det samme.

 

Ts

Anonymkode: a68de...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja synes det er slitsomt når det jeg har lyst til er å nyte babytiden og føle lykke. Er glad i han og gir han omsorg men ikke godt å sitte med de følelsene jeg gjør..

Har pratet med helsesykepleier og blitt henvist til psykolog.

Hjelper å høre andre som føler det samme.

 

Ts

Anonymkode: a68de...ae8

Det blir nok dessverre en ond sirkel om du hele tiden jakter på lykke. Å få morsfølelsen er ikke ensbetydig med å føle lykke. Og lykke er ikke nødvendigvis å føle en morsfølelse. 

Anonymkode: 803ac...700

[AnonymBruker]

Det får seg nok til. Ikke krev for mye av deg selv. Kom deg ut på ting med baby, turer med vogn, barselgruppe og lignende. Hjelper mye å møte andre i samme situasjon. 
 

Det er en stor overgang å bli mor for første gang for de fleste, og man kan gjerne føle seg litt ensom, isolert og fanget. 
 

Følelsen forsvinner etterlever, masse lykke til:) 

Anonymkode: 5da68...609

[AnonymBruker]

Jeg følte heller ikke på lykke. Var sliten, trøtt, overveldet,  engstelig,  ensom osv. Men morsfølelsen kom litt etterhvert Og anbefaler å komme seg ut og møte andre med baby. Benytt tiden den er liten til å møte venninner på cafe og trilletur når baby kan bli med (vanskeligere når de blir eldre synes jeg). Kanskje du kan dra ut alene på kvelden og iblant de ukene mannen er hjemme.

Anonymkode: 1e01e...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja synes det er slitsomt når det jeg har lyst til er å nyte babytiden og føle lykke. Er glad i han og gir han omsorg men ikke godt å sitte med de følelsene jeg gjør..

Har pratet med helsesykepleier og blitt henvist til psykolog.

Hjelper å høre andre som føler det samme.

 

Ts

Anonymkode: a68de...ae8

Det er forresten svært får som kjenner på lykke konstant i babytiden. Kommer som regel i små glimt som ellers i livet. 

Anonymkode: 5da68...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja synes det er slitsomt når det jeg har lyst til er å nyte babytiden og føle lykke. Er glad i han og gir han omsorg men ikke godt å sitte med de følelsene jeg gjør..

Har pratet med helsesykepleier og blitt henvist til psykolog.

Hjelper å høre andre som føler det samme.

 

Ts

Anonymkode: a68de...ae8

Du har for høye forventinger til denne tiden. Dette med at en skal nyyyyte babytiden er stort sett bare tøv. Først er en fysisk og psykisk i ubalanse etter en fødsel og ALT er skummelt og så er det lite søvn over lenger tid, alt fokuset er på baby og ingenting annet. Man glemmer gjerne å børste håret eller sminke seg og det er stress å Få tatt seg en dusj eller vasket huset. Sitter gjerne med puppen ute 24/7, også i besøk hos andre. Osv osv osv. sånn er det jo i et år omtrent. Det er jo unntakstilstand i livet. Først når en får litt kontroll har en tid til å kjenne på følelser utover omsorg og frykt 😅 hvis du tenker at det du føler er normalt og de store følelsene kommer senere når du får roet deg ned så kanskje du får det litt bedre med det selv…

Anonymkode: 5a073...9ef