Tror kanskje barnet mitt har autistiske trekk?

[AnonymBruker]

Har hatt en følelse lenge at han er litt annerledes. Han har faste ting han må gjøre (kan kalle det «rutiner»?) og blir han forstyrret i dette så blir han rasende og helt hysterisk. Han går en del på tærne. Innimellom takler han ikke nye steder (vi prøvde å reise utenlands en sommer) og da blir han veldig urolig, sover dårlig og finner på rare ting for å roe seg ned. Ellers fungerer han overraskende bra sosialt. Han leker fint med andre barn, er trygg og har fin tilknytning til oss foreldre. Han er kontaktsøkende og helt «tilstede», smart og har masse humor. Han er litt over 2 år gammel og går ikke i barnehage, men er en del med andre barn likevel.

Kan dette være en form for autisme? Når han er så velfungerende for det meste? Beklager hvis jeg sårer noen med min uvitenhet. Skal selvfølgelig ta opp dette på 2-årskontrollen og evt med lege, men hadde vært fint å høre andres tanker rundt dette først.

Anonymkode: 013e0...447

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si her inne. Det er ikke uvanlig at toåringer blir sinte om rutiner brytes, og ikke trives med ferier. Tågange kan typiske barn ha. Det taler mot en diagnose om han faktisk er på nivå med andre barn sosialt, leker funksjonelt, gir blikkontakt og felles fokus, bruker språk og gester, og lyder navnet sitt.

Anonymkode: 89736...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er vanskelig å si her inne. Det er ikke uvanlig at toåringer blir sinte om rutiner brytes, og ikke trives med ferier. Tågange kan typiske barn ha. Det taler mot en diagnose om han faktisk er på nivå med andre barn sosialt, leker funksjonelt, gir blikkontakt og felles fokus, bruker språk og gester, og lyder navnet sitt.

Anonymkode: 89736...ac4

Takk for svar! Det ble jeg lettet av 😊 Han er bare så veldig annerledes enn sine søsken, men er klart det kan være bare personlighet også. Men det jeg kaller «rutiner» er ikke helt vanlige ting - det kan være at han må plassere lekebilene på en spesiell måte og sted i huset, han lager liksom sine egne rutiner. Ganske sært, men igjen kan jo være personligheten det også 😉

Anonymkode: 013e0...447

[AnonymBruker]

Kun utfra det du beskriver, så høres det helt normalt ut. Kanskje dette barnet er mer viljesterkt enn søsknene? Er de andre lette unger? I så fall skjønner jeg jo at en viljesterk blir en kontrast til de andre. Min er såkalt viljesterk, og ble "sint" hele tiden i den alderen. Han ville ingenting som andre foreslo og kastet ting og herjet hele tiden. Han var rett og slett en skikkelig prøvelse, men vi er heldigvis veldig rolige og tålmodige begge to, så da han var ca.2,5 år roet han seg veldig og ble plutselig mye greiere enn de jevnaldrende som ikke hadde vært like spinnville. 

Veldig vanlig å ikke takle nye steder når man er så liten og det med å gå på tærne deler av tiden er også veldig vanlig blant barn under 3 år. Sammenhengen mellom å gå på tærne og autisme er sterkt overdrevet. 

Anonymkode: b308a...d96

[AnonymBruker]

Små  barn er jo også mennesker, like mye som vi andre er det - og vi er jo alle forskjellige.

Noen av oss trives bedre med rutiner og liker ikke at disse brystes eller forstyrres, mens andre ikke reagerer på at ting "ikke er som i går". Som voksne kontrollerer vi dette bedre, mens barn ikke har de "sperrene".

Jeg tror du skal ta dette med ro, men - som du selv sier - ta det opp med lege/helsesøster på en vanlig kontroll. Om ikke annet, så for å slippe å gå og tenke på dette.

 

Min sønn gikk også på tærne. Det viste seg å være litt korte...hva det nå heter (sener, muskler...?).. bak i leggene hans. Det kan opereres, men ble vurdert unødvendig i min sønns tilfelle. Ofte - som i min sønns tilfelle  kan det "fikses" med litt forsiktig tøying av leggene hver dag. IKKE ta dette som et råd - jeg er ikke kvalifisert til å gi råd. Ta det opp med helsepersonell.

 

 

Anonymkode: 9cbcd...543