Sinte barn

[AnonymBruker]

Vi har involvert en psykolog, men har ikke kommet så langt som til håndtering enda, og jeg lurer oppriktig på hva andre gjør for å begrense skadeomfang.

Vi har en gutt som blir så sint så sint, han raser og skremmer alle rundt seg.. han nærmer seg 4 og begynner å bli sterk, for å få utløp for følelsene så hiver han det han får for hånden, sparker og kaster. Og for at han ikke skal skremme de små i familien må vi ta han vekk. Men rommet hans er fullt av leker, og vi har ikke et rom i huset uten ting, men jeg begynner nesten å lure på om vi må tømme rommet hans for at han ikke skal ødelegge tingene, veggene og gulvet i sitt raseri. Eventuelt må vi holde han fast mens det verste står på, men det kan vare oppmot en time, og det er vel ikke bra for han å bli holdt fast så lenge, ei heller for oss som da blir sparket, slått og hylt i ørene. Så hva gjør man, hvordan lager man en best mulig arena for han til å få utløp samtidig som vi skåner det matreelle? Tenker jo det er som straff å regne å tømme rommet hans, samtidig må vi Skåne resten av familien ved å ta han bort, så det funker ganske greit å låse oss inne på rommet hans, sammen med han så klart, men ja, noen som har gode råd?

Anonymkode: 926d1...5cf

[AnonymBruker]

Dere må nesten holde ham fast, hvis han gjør mye skade, men gjør det på minst mulig dramatisk og belastende måte for alle. Det vil si, få ham inn på et rom der dere er alene, ha ham på fanget, og begrens hvor mye han får beveget seg. Hold ham rundt håndleddene. Da kan han bevege seg en del, og dere kan følge bevegelse hans, man han får ikke slått eller tatt tak i noe. Ikke tvihold, slik at det blir smertefullt for ham, men hold som sagt rundt håndleddene og følg hans bevegelser. Forhold dere rolige, ikke prøv å "snakke vett i ham" mens han er rasende, det går ikke. Fint at dere har involvert psykolog.

Anonymkode: 837d3...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dere må nesten holde ham fast, hvis han gjør mye skade, men gjør det på minst mulig dramatisk og belastende måte for alle. Det vil si, få ham inn på et rom der dere er alene, ha ham på fanget, og begrens hvor mye han får beveget seg. Hold ham rundt håndleddene. Da kan han bevege seg en del, og dere kan følge bevegelse hans, man han får ikke slått eller tatt tak i noe. Ikke tvihold, slik at det blir smertefullt for ham, men hold som sagt rundt håndleddene og følg hans bevegelser. Forhold dere rolige, ikke prøv å "snakke vett i ham" mens han er rasende, det går ikke. Fint at dere har involvert psykolog.

Anonymkode: 837d3...08d

Ja, nei, vi snakker ikke til han mens det pågår, det er bare bensin på bålet 😕 så motorisk han er så er det vanskelig å ikke bruke makt når vi holder han fast, så jeg syntes ikke det er så stas, selvom barnehagen og psykologen har sagt at det kan være nødvendig å gjøre i de situasjonene 

Anonymkode: 926d1...5cf

[AnonymBruker]

Vi har en liten trampoline med nett. Kan putte myke bamser inni

Anonymkode: 39f42...223

[AnonymBruker]

For koen vil det gjøre mye verre å bli holdt fast og utløse enda mere sinne. 
klarer han å uttrykke hvorfor han blir sint? 

Anonymkode: 943dc...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For koen vil det gjøre mye verre å bli holdt fast og utløse enda mere sinne. 
klarer han å uttrykke hvorfor han blir sint? 

Anonymkode: 943dc...d77

Det vi har observert så gjør det ingen forskjell hvor lenge anfallet varer utifra om vi holder han fast eller om han går fritt og kaster ting, forskjellen er bare skaden han gjør 😕 ønsker jo ikke å gi han traumer heller, men han har skadet seg relativt stygt en gang på grunn av sinne. Sikkert feil å si, men han «overreagerer» når ting ikke blir slik han vil, om vi må reise fra noe f. Eks en bursdag eller andre ting når han tenker at han har lyst til å bli. Uansett hvor mye vi forbereder han på at ting skal skje så hjelper ikke det hvis ikke det passer seg slik for han. Da ender det med at vi må bære han med oss mens han hyler, skriker, slår og sparker. Det har ingenting for seg å forhandle med han, for han kan godt gå med på avtalen, men når alt kommer til alt så ender vi opp med den samme kampen. Han er ekstrem viljesterk. «Heldigvis» i følge barnehagen er dette bare noe vi ser hjemme, hvis ikke er jeg redd han ikke hadde hatt noen venner og blitt mobbet, for han reagerer så sterkt at jeg har aldri sett liknende

Anonymkode: 926d1...5cf

[AnonymBruker]

Samme her. Sparker og biter etter oss. Kaster ting. Kan gå direkte til angrep på oss voksne. Jeg holder ham noen ganger, men føler heller ikke det forkorter anfallet. Prøver å ta ham på rommet og lukke meg inn der med ham. Men kan være en kamp å komme seg dit. Varer gjerne 30 min hos oss. Når han er ferdig å rase rundt kommer han og setter seg på fanget, gir kos og gråter. Da er han liksom ferdig og da går det an å snakke sammen. Er veldig vanskelig å stå i😢 

ikke så mange råd fra meg, men dere er ikke alene. 

Anonymkode: 80517...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Samme her. Sparker og biter etter oss. Kaster ting. Kan gå direkte til angrep på oss voksne. Jeg holder ham noen ganger, men føler heller ikke det forkorter anfallet. Prøver å ta ham på rommet og lukke meg inn der med ham. Men kan være en kamp å komme seg dit. Varer gjerne 30 min hos oss. Når han er ferdig å rase rundt kommer han og setter seg på fanget, gir kos og gråter. Da er han liksom ferdig og da går det an å snakke sammen. Er veldig vanskelig å stå i😢 

ikke så mange råd fra meg, men dere er ikke alene. 

Anonymkode: 80517...1b0

Huff, ja, det er kjempe tøft både for oss og barnet. Vi takler det jo, men vi føler mye på at vi «tar fra» han en del opplevelser, da det er så vanskelig å stå i, for alle innvolverte, det er tøft for søskena også når vi må dra han med makt ut av for eksempel badeland. Praktisk veldig uhåndterlig når en i tillegg må hjelpe 2 andre, og en skal gjerne dusje selv også 😕 kan jeg spørre hvor gammelt ditt barn er og om dere eventuelt har fått eller blitt vurdert for noen diagnose? Jeg liker å tro han er helt normal, og at han bare har følelsene litt utenpå og syntes det er vanskelig å håndtere at han føler så sterkt, samtidig vil jeg jo gjerne gi han den beste hjelpen han kan få, for han og for oss. 

Anonymkode: 926d1...5cf

[AnonymBruker]

Det har ikke skjedd så ofte her. Men vi var på badet en gang hvor vi ikke har så mye. 

Anonymkode: 0e177...d8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, nei, vi snakker ikke til han mens det pågår, det er bare bensin på bålet 😕 så motorisk han er så er det vanskelig å ikke bruke makt når vi holder han fast, så jeg syntes ikke det er så stas, selvom barnehagen og psykologen har sagt at det kan være nødvendig å gjøre i de situasjonene 

Anonymkode: 926d1...5cf

Jeg glemte å si at han bør sitte på fanget mens dere holder ham, så langt det lar seg gjøre. Da kan dere "bli med" på hans bevegelser hvis han bokser ut i luften o.l. uten at dere tar skade, samt bøye hodet bakover, så hans hode ikke kan treffe deres. Ikke ha dårlig samvittighet for dette. Som du selv sier; når han begynner å gjøre skadeverk, er ikke det å holde ham fast egentlig inngripende. Han kan komme til å gjøre skade på seg selv, og skade på eiendeler, som begge deler kan plage ham mye i etterkant. Han trenger hjelp til å regulere seg selv. Selv om ingen ønsker at dette skal skje ved hjelp av fysisk makt, er det faktisk av og til det som skal til. Når han mister kontrollen helt, er det også forferdelig for ham, og ved p plassere ham på fanget, holde sikkert, men aldri aggressivt fast, og la ham bli sittende/liggende i armene deres når utageringen går over til gråt, skaper dere et trygt rom for ham. Også håper jeg inderlig at dere får hjelp av profesjonelle til å håndtere dette videre  

Anonymkode: 837d3...08d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Huff, ja, det er kjempe tøft både for oss og barnet. Vi takler det jo, men vi føler mye på at vi «tar fra» han en del opplevelser, da det er så vanskelig å stå i, for alle innvolverte, det er tøft for søskena også når vi må dra han med makt ut av for eksempel badeland. Praktisk veldig uhåndterlig når en i tillegg må hjelpe 2 andre, og en skal gjerne dusje selv også 😕 kan jeg spørre hvor gammelt ditt barn er og om dere eventuelt har fått eller blitt vurdert for noen diagnose? Jeg liker å tro han er helt normal, og at han bare har følelsene litt utenpå og syntes det er vanskelig å håndtere at han føler så sterkt, samtidig vil jeg jo gjerne gi han den beste hjelpen han kan få, for han og for oss. 

Anonymkode: 926d1...5cf

Vår er 4.5 år. Har hatt sterk vilje siden 2,5 år vil jeg si. Men har blitt verre siste halvår. Vi har 2 eldre barn og ene har vært ganske lik(har ingen diagnoser). Så jeg har tolket det dithen at han er normal/frisk, men bare veldig veldig viljesterk og bestemt. Det kan bikke over til slike trassanfall for småting, så føler at vi går på tå hev for å unngå konflikter. Vi har også måtte bære med oss barnet ut av butikker/restauranter ol, ikke særlig stas. Og dumt for de eldre søsknene😞 barnehagen mistenker heller ingen diagnose. Han oppfører seg noen ganger slik der også. De gjør det samme som oss. 

Anonymkode: 80517...1b0

[Gjest WhisperingWind]

Trassalder. Og et barn med mye følelser. Utrolig vanskelig kombinasjon når de ikke har ordforråd til å uttrykke det de føler.

Har en sånn. Ta han et sted der han kan gjøre minst mulig skade på seg selv og omgivelser. Hold minst mulig. Ikke snakk, ikke vis følelser, bare vær tilstede. Snakking og holding har en tendens til at det eskalerer. 

I sekundet barnet roer seg ros barnet. Og ta et seg tilbake og tenk på hva som skjedde. Gir det er ALLTID en trigger. Noe som gjorde barnet opprørt. Det er den situasjonen en da må trene på. 

Er barn blir ikke bare opprørt uten grunn. Enn så lite det virker dere. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 time siden):

Trassalder. Og et barn med mye følelser. Utrolig vanskelig kombinasjon når de ikke har ordforråd til å uttrykke det de føler.

Har en sånn. Ta han et sted der han kan gjøre minst mulig skade på seg selv og omgivelser. Hold minst mulig. Ikke snakk, ikke vis følelser, bare vær tilstede. Snakking og holding har en tendens til at det eskalerer. 

I sekundet barnet roer seg ros barnet. Og ta et seg tilbake og tenk på hva som skjedde. Gir det er ALLTID en trigger. Noe som gjorde barnet opprørt. Det er den situasjonen en da må trene på. 

Er barn blir ikke bare opprørt uten grunn. Enn så lite det virker dere. 

Hva skal man rose barnet for? At det roer seg ned selv?

Anonymkode: a88a5...b84

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva skal man rose barnet for? At det roer seg ned selv?

Anonymkode: a88a5...b84

Ja. I sekundet barnet roer seg så roser og oppmuntrer en atferden en ønsker. Positiv forsterking. 

Dess mer en oppmuntrer atferd der barnet er rolig og åpen for kommunikasjon, dess lettere vil det bli for barnet å roe seg og heller uttrykke følelser gjennom kommunikasjon fremfor hyling og vold. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (6 timer siden):

Trassalder. Og et barn med mye følelser. Utrolig vanskelig kombinasjon når de ikke har ordforråd til å uttrykke det de føler.

Har en sånn. Ta han et sted der han kan gjøre minst mulig skade på seg selv og omgivelser. Hold minst mulig. Ikke snakk, ikke vis følelser, bare vær tilstede. Snakking og holding har en tendens til at det eskalerer. 

I sekundet barnet roer seg ros barnet. Og ta et seg tilbake og tenk på hva som skjedde. Gir det er ALLTID en trigger. Noe som gjorde barnet opprørt. Det er den situasjonen en da må trene på. 

Er barn blir ikke bare opprørt uten grunn. Enn så lite det virker dere. 

Jeg skulle ønske du hadde rett, men dette er ikke trassalder, han har vært ganske lik omtrent fra han begynte å bevege seg rundt selv. Han er et smart barn, med et veldig godt ordforråd og god forståelse, i følge barnehagen er han på nivå med skolestarterne der. Psykologen bekreftet også at dette er langt forbi vanlig trass. Vi vet også oftest hva som utløser anfallet, og veldig ofte er det fordi han får en reaksjon på noe han gjør, men det er en reaksjon fra vår side som må komme. Vi må be han om å stoppe hvis han trår over søskenas grenser og han ikke hører på dem. Vi må sette grenser om han finner ut at han skal tulle med buret til hunden. Det har ingen effekt å si «jeg vil at du stopper» da gjør han det mer, ignorerer vi fortsetter han til han får en reaksjon, og uansett hvordan den reaksjonen er vil han lage et leven av en annen verden. Han er for all del ikke et slemt barn, men han gjør noen slike ting innimellom som absolutt ikke er greit og som vi må slå ned på. Han er en veldig fri gutt og gjør aller helst som han selv vil. Det er mange ting vi har hatt grenser for og for så vidt også fremdeles har for de eldre, men som han ikke «vil» eller «klarer» å forholde seg til, og vi kan ikke ta alle de kampene, så vi går på akkord med oss selv, fordi vi føler ikke vi får oppdratt barnet vårt slik vi ønsker..

Anonymkode: 926d1...5cf