Flere her som synes nyttårsaften er årets kjipeste dag?

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke nyttårsaften. For meg er det den tristeste dagen i året. Uavhengig av livsfase så synes jeg denne dagen har vært lang og dyster, har prøvd å feire med familie, venner, alene og prøvd å tie den ihjel. Men det hjelper ikke denne dagen er ikke grei uansett. Nå er jeg småbarnsmamma og må være positiv for barnets skyld.

 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 39a8c...4bd

[AnonymBruker]

Nei, det synes jeg virkelig ikke. For meg er det en litt vemodig dag, en dag for ettertanke. 

Anonymkode: 5759a...3e0

[Teardrop]

Nei, men pleier å være den kaldeste.

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke nyttårsaften, men i år skal det for min del feires for at dette grusomme året endelig er over. 

Anonymkode: da361...cf3

[AnonymBruker]

Nyttårsaften har aldri vært en feiring jeg fiksa heller. Alltid føltes utrolig falskt og påtatt.

 

Anonymkode: 07be2...676

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg liker ikke nyttårsaften. For meg er det den tristeste dagen i året. Uavhengig av livsfase så synes jeg denne dagen har vært lang og dyster, har prøvd å feire med familie, venner, alene og prøvd å tie den ihjel. Men det hjelper ikke denne dagen er ikke grei uansett. Nå er jeg småbarnsmamma og må være positiv for barnets skyld.

 

Flere som har det slik? 

Anonymkode: 39a8c...4bd

Synes ingen dager er kjipere en noen andre jeg. Det er hva du gjør den til som avgjør om den blir kjip eller ikke. Akkurat som alle andre dager i året. Har hatt veldig dårlige dager av og til, men det er da på grunn av hendelser som har skjedd i livet som ikke er innenfor å kunne gjøre den dagen til noe hyggelig.  Det skjer jo alle mennesker sine liv før eller senere.

[Trolltunge]

17 mai og nyttårsaften var i mange år for meg årets tøffeste dager. Jeg fikk barn mye tidligere enn venner, og var også alenemor noen år. Akkurat de to dagene var det bare å klistre på seg et smil for barnas skyld, holde ut og puste lettet ut når dagen var over. Det ble så tydelig at jeg liksom sto utenfor de dagene. Nyttårsaften sto jeg utenfor å kunne feire med venner, og 17 mai utenfor å kunne feire med en hel familie, samt at jeg heller ikke kunne feire med venner. 

Nå synes jeg det er koseligere dager, men kjenner fremdeles litt på at det var vanskelige dager tidligere. Blitt litt uvenn med de dagene liksom. 😅

[Sententia]

Syns ikke den er kjip, men den er veldig hypet opp 😂 Såååå spennende er det ikke med nytt år.. 

[skreppamedleppa]

Nei jeg synes ikke det. Men jeg synes den forventningen som mange har til nyttårsaften er ganske tragisk 🤦‍♀️ Det skal ligsom jaktes på nyttårstemningen.. Og den jakten er så hinsides... 

For meg er det er en stille og rolig dag, en ganske stille og rolig kveld. God mat, men ikke noe jag og pes etter "nyttårstemningen"... God tur med hunden, noen år har vi tilbrakt kvelden på tur og vært på fjellet med bål og kakao og marshmallow  og noe annet godt å varmt å bite i og utsikt over byen kl 00, det har vært de beste nyttårsøyenblikkene for meg. Men jeg trenger ikke noe mer enn dette heller... Nå har jeg ikke barn og dette med venner og nyttårsaften er et dårlig prosjekt som jeg vokste meg litt fra da jeg var 20. Men hund og mann, og fred og ro.. For meg er det digg nok og jeg har det helt knall med det jeg..

[AnonymBruker]

Jeg er ikke veldig glad i nyttårsaften jeg heller. Siden jeg fikk barn har det vært "helt greit", men jeg hater å være lenge oppe og jeg hater fyrverkeri. Heldigvis er det alltid minst en unge som gjerne vil være inne når rakettene skal skytes opp.

Jeg er ikke så opptatt av alkohol heller, så det ble også bedre når ungene kom. 

Anonymkode: 1cc7c...7af

[AnonymBruker]

Har feiret nyttår bare med næreste på liten fjellhytte i dårlig vær og det var vesentlig mye bedre enn det å stresse med fest, eller litt utvidet familie. 

Håper det blir nyttår på egen hytte neste år

Anonymkode: 385d9...ac6

[Gjest supernova_87]

Trolltunge skrev (13 minutter siden):

Blitt litt uvenn med de dagene liksom. 

Den måten likte jeg å se det! For det er sånn det er.

Nå er det ikke så lenge siden nyttår og 17.mai var grusomt kjipe for meg. Men har jo opplevd annet og livet er på en helt annen plass nå, men er noe med de fortsatt, selve dagen bærer den store, ekle vonde følelsen jeg hadde da. Og det stikker der langt inni hjerterota. 

Vil ramme det inn på denne måten. Driver en del med aksept-øvelser for tiden, så vil si "hei og velkommen til deg min gamle venn/uvenn", i stedet for det jeg har gjort de siste åra, som er å få angst og begynne å gruble og lure på om jeg innerst inne egentlig fremdeles er like ensom/sår/håpløs osv. 🙈 Det er IKKE oppskriften på en hyggelig dag. Og sånn sett er det jo ikke rart det henger i når jeg bruker tid på å vokte døra for at min gamle uvenn ikke skal komme inn. 

"Kom inn, kom inn angst og uro, her skal dere husrom og hjerterom finne!" 😄

[Gjest supernova_87]

skreppamedleppa skrev (16 minutter siden):

Nei jeg synes ikke det. Men jeg synes den forventningen som mange har til nyttårsaften er ganske tragisk 🤦‍♀️ Det skal ligsom jaktes på nyttårstemningen.. Og den jakten er så hinsides... 

For meg er det er en stille og rolig dag, en ganske stille og rolig kveld. God mat, men ikke noe jag og pes etter "nyttårstemningen"... God tur med hunden, noen år har vi tilbrakt kvelden på tur og vært på fjellet med bål og kakao og marshmallow  og noe annet godt å varmt å bite i og utsikt over byen kl 00, det har vært de beste nyttårsøyenblikkene for meg. Men jeg trenger ikke noe mer enn dette heller... Nå har jeg ikke barn og dette med venner og nyttårsaften er et dårlig prosjekt som jeg vokste meg litt fra da jeg var 20. Men hund og mann, og fred og ro.. For meg er det digg nok og jeg har det helt knall med det jeg..

Hva er "nyttårsstemningen" og hvordan jakter folk den? 🤷🏼‍♀️

Min nyttårsstemning kommer nok fra de dårligste åra. Nyttårsaften var alltid tårer, vondt og sorg over å innse at det faktisk hadde vært enda et fælt år og at jeg dessverre levde fortsatt. Men stemninga var at ved midnatt kom et nytt år, et nytt år jeg hver gang bestemte skulle bli mitt beste, et nytt år med nye muligheter til å jobbe meg til alt jeg manglet. Og etter hvert ble det også en del av stemninga at jeg var takknemlig for at jeg levde fortsatt. 

Dette er en sår, men så fin og entusiastisk nyttårsstemning. 🥰 Nå gledet jeg meg plutselig litt til i morgen, selv om jeg tradisjonen tro nok også gråter litt. 🙈

[AnonymBruker]

Jeg hadde fint klart meg uten nyttårsfeiring. Jeg liker ikke å være oppe så sent heller.

Jeg er hos mine foreldre i julen, og jeg må være med storfamilien på nyttårsaften. Jeg får rett og slett ikke lov til å være alene mens de drar i selskap. Jeg er voksen, 38 år. 

Anonymkode: f1cdf...9fd

[Trolltunge]

supernova_87 skrev (8 minutter siden):

Den måten likte jeg å se det! For det er sånn det er.

Nå er det ikke så lenge siden nyttår og 17.mai var grusomt kjipe for meg. Men har jo opplevd annet og livet er på en helt annen plass nå, men er noe med de fortsatt, selve dagen bærer den store, ekle vonde følelsen jeg hadde da. Og det stikker der langt inni hjerterota. 

Vil ramme det inn på denne måten. Driver en del med aksept-øvelser for tiden, så vil si "hei og velkommen til deg min gamle venn/uvenn", i stedet for det jeg har gjort de siste åra, som er å få angst og begynne å gruble og lure på om jeg innerst inne egentlig fremdeles er like ensom/sår/håpløs osv. 🙈 Det er IKKE oppskriften på en hyggelig dag. Og sånn sett er det jo ikke rart det henger i når jeg bruker tid på å vokte døra for at min gamle uvenn ikke skal komme inn. 

"Kom inn, kom inn angst og uro, her skal dere husrom og hjerterom finne!" 😄

❤ 😂

Ja slikt henger nok i en stund når man har kjent på mye vonde følelser rundt slike dager. 

Håper du får det til! 😊

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært noen festjente, så nyttårsaften har alltid vært unødvendig for min del. Som ung voksen så var det alltid om å gjøre for alle å finne den kuleste festen, noe som bare var stress, og om festen viste seg å være sjukt kjedelig så tok det 2-3 timer å få taxi hjem slik at jeg var fanget...... 🙄😴 Bedre nå når jeg har min egen familie, men både mannen min ogjeg foretrekker at det kun er oss. Drar alltid inn på feltet og fyrer opp raketter sammen med de andre barnefamiliene i 18-19-tiden, men deilig å komme hjem igjen. Har alltid god mat og barna får være oppe så lenge de vil 😊

Anonymkode: 7e507...d8c

[AnonymBruker]

Liker nyttårsaften🎉😊 Er været godt drar vi i akebakken. Er det skitvær er vi inne og ser film. På ettermiddagen er det god middag. Enten lam eller kalkun. Fyrverkeri kl.20, brettspill eller noe annet etterpå, og så er det midnatt med fyrverkeri, stjerneskudd og gøy. 
Er en fin dag. Jeg feirer med lave skuldre og med datteren min❤️ 

Anonymkode: 79aac...824

[AnonymBruker]

Både 17 mai og nyttårsaften er en påminnelse om at jeg ikke har venner. 
 

Før jeg fikk barn gjemte jeg meg bare innendørs, men nå som vi har barn blir alt så mye mer synlig.
I morgen skal mannen, jeg og barna feire alene. Det er flaut. Barna er for små til å bry seg da. 

Anonymkode: dc6eb...99d

[enkefru]

Ja, den er kjip! Opphauset og litt krampe, NÅ skal det være morsomt og hyggelig liksom…. Er ikke særlig begeistret

[AnonymBruker]

Ja jeg liker ikke denne dagen. Når jeg var barn så var det ikke noen som vekket meg når det var fyrverki. Våknet alltid når det var over. Når jeg var ung var det alltid fest og fyll og kaldt og man endte alltid opp i en busk et sted på byen. Nå er jeg gift og mannen elsker nyttår og han vil feire med god mat (som jeg  må lage) og alkohol og ut og se på fyrverkeri og jeg har bare lyst til å sove bort alt sammen. Jeg syns det er skummelt med fyrverkeri, liker ikke drikke mengder med alkohol (blir typisk 4 glass vin i året), liker ikke å pynte meg og er usosial. Sorry men jeg er nyttårsaftenens «grinch». 

Anonymkode: cdd3b...0e3