Jeg er syk men har dårlig samvittighet når jeg må avlyse🥹

[AnonymBruker]

Ja, hva gjør man når man er kronisk syk men det ikke vises utenpå? Jeg har vært på familiefeiring hele jula, og har ligget to dager nå med intense smerter, kvalme og utmattelse.

Skal reise (igjen) til et søsken og hennes familie i morgen, for nyttårsfeiring. Går på sterke smertestillinde som må kuttes pga bilkjøring. Har bare lyst å være hos meg selv men føler meg som et grusomt egoistisk menneske nå🥲Hadde det vært et par uker mellom feiringer hadde det sikkert gått bedre.

Jeg sliter sånn med å forklare at jeg må «porsjonere» livet, og at legene mine ikke tilrådde 100% ufør uten grunn🥹

Og ja, kommentarene hagler om jeg ikke stiller. Av og til savner jeg nesten tiden da jeg både var syk og jobbet, fordi da sa jeg lettere nei med bedre samvittighet😬Kom gjerne med råd, kjeft, whatever. Blir sprø av egne tanker.

Anonymkode: 8af56...f4e

[saltyliquorice]

Si at du ikke har overskudd til å være med selv om du har veldig lyst. La kommentarene hagle. De tar deg mer på alvor etterhvert som de innser det. Du er selv ansvarlig for å ta vare på egen kropp.

 

Har slitt med det samme selv, og vet hvor vanskelig det kan være altså har fått høre både det ene og det andre før de virkelig forstod hva som foregikk med helsa mi. Så jeg tror det beste er å være tydelig og stå i det. 

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bestemme deg for at det er du som er sjefen i ditt liv, og frigjøre deg fra andres meninger. De får mene det de vil, det er du som skal leve med kroppen din. Ikke åpne for noen diskusjon, bare informer om dine beslutninger. Etter hvert vil folk antakelig venne seg til situasjonen og slutte å krangle på det. 

Om man er kronisk syk skal man selvsagt ikke love seg bort til både jul og nyttår, det går ikke an. Fra nå av må du være mer i forkant, planlegge høytider etter din helse og være realistisk på hva som er gjennomførbart - ikke takk ja til en sammenkomst som ligger tett opp til en annen. Det er jo helt meningsløst å skulle "stille opp" på ting når energien er slutt og man lider seg igjennom besøket. Mye bedre for alle at man kommer når man er ovenpå og har noe positivt å gi. 

Anonymkode: 577f5...9ab

[AnonymBruker]

saltyliquorice skrev (1 minutt siden):

Si at du ikke har overskudd til å være med selv om du har veldig lyst. La kommentarene hagle. De tar deg mer på alvor etterhvert som de innser det. Du er selv ansvarlig for å ta vare på egen kropp.

 

Har slitt med det samme selv, og vet hvor vanskelig det kan være altså har fått høre både det ene og det andre før de virkelig forstod hva som foregikk med helsa mi. Så jeg tror det beste er å være tydelig og stå i det. 

Den rasjonelle delen av meg er enig med deg☺️Og terapeuten min sier jeg skal slutte å late som; la folk se meg dårlig, la de se at alt er på halv åtte hjemme hos meg selv. Jeg er typisk sånn som må ha det rent og ryddig, dusje og stelle meg, ta en smertestillende og glise stivt(og falskt). Dessverre. Men har heldigvis noen venner jeg er meg selv med💚

Den urasjonelle delen av meg sier at jeg er et rasshøl og må få fingen ut og dra, og ikke kun tenke på meg selv🙄

Anonymkode: 8af56...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må rett og slett bestemme deg for at det er du som er sjefen i ditt liv, og frigjøre deg fra andres meninger. De får mene det de vil, det er du som skal leve med kroppen din. Ikke åpne for noen diskusjon, bare informer om dine beslutninger. Etter hvert vil folk antakelig venne seg til situasjonen og slutte å krangle på det. 

Om man er kronisk syk skal man selvsagt ikke love seg bort til både jul og nyttår, det går ikke an. Fra nå av må du være mer i forkant, planlegge høytider etter din helse og være realistisk på hva som er gjennomførbart - ikke takk ja til en sammenkomst som ligger tett opp til en annen. Det er jo helt meningsløst å skulle "stille opp" på ting når energien er slutt og man lider seg igjennom besøket. Mye bedre for alle at man kommer når man er ovenpå og har noe positivt å gi. 

Anonymkode: 577f5...9ab

💚💚💚👌

Anonymkode: 8af56...f4e

[saltyliquorice]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den rasjonelle delen av meg er enig med deg☺️Og terapeuten min sier jeg skal slutte å late som; la folk se meg dårlig, la de se at alt er på halv åtte hjemme hos meg selv. Jeg er typisk sånn som må ha det rent og ryddig, dusje og stelle meg, ta en smertestillende og glise stivt(og falskt). Dessverre. Men har heldigvis noen venner jeg er meg selv med💚

Den urasjonelle delen av meg sier at jeg er et rasshøl og må få fingen ut og dra, og ikke kun tenke på meg selv🙄

Anonymkode: 8af56...f4e

Jeg er også veldig sånn! Fått høre at jeg ikke ser syk ut og at det ikke merkes, selv om de vet at jeg er det  så snakk om det! Ikke som du ville gjort med en psykolog, men bare kort hvis noen spør hvordan du har det.

 

Du er ikke et rasshøl. Det hender at folk avlyser fordi de bare ikke har lyst, og det er greit det og. 

[AnonymBruker]

saltyliquorice skrev (Akkurat nå):

Jeg er også veldig sånn! Fått høre at jeg ikke ser syk ut og at det ikke merkes, selv om de vet at jeg er det  så snakk om det! Ikke som du ville gjort med en psykolog, men bare kort hvis noen spør hvordan du har det.

 

Du er ikke et rasshøl. Det hender at folk avlyser fordi de bare ikke har lyst, og det er greit det og. 

Takk🥰Du skulle bare visst hvor mange sammenkomster jeg har lidd meg gjennom ila livet fordi jeg aldri fikk meg til å si at jeg ikke har lyst😂Er ikke sånn nå; går mest på familiesamnenkomster i desse dager, og kutter alt øvrig.

Anonymkode: 8af56...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, hva gjør man når man er kronisk syk men det ikke vises utenpå? Jeg har vært på familiefeiring hele jula, og har ligget to dager nå med intense smerter, kvalme og utmattelse.

Skal reise (igjen) til et søsken og hennes familie i morgen, for nyttårsfeiring. Går på sterke smertestillinde som må kuttes pga bilkjøring. Har bare lyst å være hos meg selv men føler meg som et grusomt egoistisk menneske nå🥲Hadde det vært et par uker mellom feiringer hadde det sikkert gått bedre.

Jeg sliter sånn med å forklare at jeg må «porsjonere» livet, og at legene mine ikke tilrådde 100% ufør uten grunn🥹

Og ja, kommentarene hagler om jeg ikke stiller. Av og til savner jeg nesten tiden da jeg både var syk og jobbet, fordi da sa jeg lettere nei med bedre samvittighet😬Kom gjerne med råd, kjeft, whatever. Blir sprø av egne tanker.

Anonymkode: 8af56...f4e

Synes det er dumt overfor din søster at du takker ja til feiring når du vet at du mest sannsynlig ikke orker det etter jula. Dette visste du vel egentlig allerede da hun spurte? Og hvis hun spurte da du hadde færre planer tidligere i julen, så synes jeg det er slemt å takke ja til masse annet som da går ut over henne nå.

Skjønner henne godt om hun bli skuffet! Maten er garantert kjøpt inn og alt er klart. Kommer det flere?

Videre kan du ta mer ansvar for eget liv og spesielt det som går ut over andre. Ha færre planer! Det er selvfølgelig helt greit å være kroniker, men tenk på andre og hvordan det er for dem å forholde seg til at du ikke klarer å manøvrere eget liv.

Ikke bruk sykdommen som en unnskyldning, dette kunne du forutsett og handler om planlegging, ikke om sykdom.

Jeg er kroniker selv og vet hvordan det er å ha dårlig samvittighet. Men det er bedre å si nei enn å si ja og avlyse.

Anonymkode: b0be8...dcb

[Daria]

Jeg jobber også med de tankene der  - alt jeg vil og synes jeg bør, men som jeg også vet at jeg egentlig ikke klarer. I år meldte jeg avbud på julaften etter å ha gruet meg til feiringen i ukesvis, og det var en så stor lettelse da avgjørelsen var tatt og formidlet. Resten av julen har også blitt bedre på grunn av det - fordi jeg droppet det største og mest energikrevende selskapet, kunne jeg i større grad bli med på andre ting. Nå blir jeg heldigvis primært møtt med forståelse, men man føler seg jo vanskelig og som den som ødelegger likevel. Det hjelper heller ikke at formen min er ganske uforutsigbar og ustabil - i motsetning til AB over her aner jeg ikke 3-4 uker i forveien hva jeg klarer eller ikke når dagen kommer (men jeg prøver å huske på å inngå avtaler med forbehold).

Det jeg prøver å tenke (med god hjelp av min fine psykolog, som kom med et oppmuntrende Så bra! Det tror jeg var en god avgjørelse for deg! da jeg droppet julaften) er at de fleste tross alt vil meg vel, men at de ikke kan ta hensyn hvis jeg ikke forteller hvordan jeg faktisk har det - de er ikke tankelesere. Jeg vet jo at jeg ville gjort det for dem (og jeg er ikke et uvanlig hensynsfullt menneske, der er jeg ganske gjennomsnittlig) og ville blitt lei meg hvis jeg visste at andre slet seg ut på sånne ting for min skyld. Ingen takker deg hvis du sliter deg ut, men det er først og fremst ditt eget ansvar å sørge for at du ikke gjør det - og hvis andre blir skuffet og såret når du forklarer hvorfor du må ta det hensynet og  de valgene, så er det deres følelser og dermed ansvar, ikke ditt. (Og alt sånt er mye lettere i teori enn i praksis, jeg vet det...).

[Ford3000]

Du er ikke alene om å ha slike tanker. Forstår deg godt. Du er ikke egoistisk for å tenke på deg selv. En grunn til at du er ufør. Ta vare på deg selv

[CrazyCatLady2500]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ja, hva gjør man når man er kronisk syk men det ikke vises utenpå? Jeg har vært på familiefeiring hele jula, og har ligget to dager nå med intense smerter, kvalme og utmattelse.

Skal reise (igjen) til et søsken og hennes familie i morgen, for nyttårsfeiring. Går på sterke smertestillinde som må kuttes pga bilkjøring. Har bare lyst å være hos meg selv men føler meg som et grusomt egoistisk menneske nå🥲Hadde det vært et par uker mellom feiringer hadde det sikkert gått bedre.

Jeg sliter sånn med å forklare at jeg må «porsjonere» livet, og at legene mine ikke tilrådde 100% ufør uten grunn🥹

Og ja, kommentarene hagler om jeg ikke stiller. Av og til savner jeg nesten tiden da jeg både var syk og jobbet, fordi da sa jeg lettere nei med bedre samvittighet😬Kom gjerne med råd, kjeft, whatever. Blir sprø av egne tanker.

Anonymkode: 8af56...f4e

Dette er som om jeg skulle skrevet det selv. Jeg har en kronisk sykdom og har vanligvis mer enn nok med å prøve å ha et bra privatliv i tillegg til å jobbe deltid. Og jeg må ha noen timer alenetid hver dag. 
Men i jula - da er det selskaper flere dager på rad og bare mas. Fryktelig slitsomt. 
Vurderer å droppe både kveldens selskap og søndagens selskap. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det er dumt overfor din søster at du takker ja til feiring når du vet at du mest sannsynlig ikke orker det etter jula. Dette visste du vel egentlig allerede da hun spurte? Og hvis hun spurte da du hadde færre planer tidligere i julen, så synes jeg det er slemt å takke ja til masse annet som da går ut over henne nå.

Skjønner henne godt om hun bli skuffet! Maten er garantert kjøpt inn og alt er klart. Kommer det flere?

Videre kan du ta mer ansvar for eget liv og spesielt det som går ut over andre. Ha færre planer! Det er selvfølgelig helt greit å være kroniker, men tenk på andre og hvordan det er for dem å forholde seg til at du ikke klarer å manøvrere eget liv.

Ikke bruk sykdommen som en unnskyldning, dette kunne du forutsett og handler om planlegging, ikke om sykdom.

Jeg er kroniker selv og vet hvordan det er å ha dårlig samvittighet. Men det er bedre å si nei enn å si ja og avlyse.

Anonymkode: b0be8...dcb

Det har gått på et vis de andre jul/nyttårsfeiringene, men helsen min svinger og jeg vet aldri når det er full kollaps. Jeg har jo lyst å være med de, spesielt nevøer og nieser. Men det stemmer at jeg bør ikke planlegge for å rekke begge reisene/feiringene. Neste år blir det kun den ene tingen.

Ang mat har jeg null dårlig samvittighet. Har allergier og mye medbrakt mat. Har kjøpt julegaver og bursdagsgaver i mange år til 6 barn og 2 ungdommer. De lager alltid masse mat og spiser restemat dagen etter. Og aldri nevnt noe om mat planlegging, de er ganske laidback der. Litt usikker på det du skriver om å bruke sykdommen som unnskyldning, siden jeg har veldig lyst å være med barna, som er en glede for meg. De betyr masse for meg, og har tilfører meg glede. Hvorfor skal jeg aktivt velge det vekk🤔

Anonymkode: 8af56...f4e