Få noen til å rydde?

[AnonymBruker]

er det noen som erfaring med å overtale noen til å rydde og vaske huset sitt?

Moren min er en samler og bor i et forferdelig rote hjem.. huset ser jævlig ut, er stappfullt og har sikkert ikke vært vasket på 20 år. jeg er veldig redd for helsen hennes! jeg kan se at hun ser nesten 20 år eldre ut en det hun er, og huden ser ganske så jævlig ut, og hun er veldig ofte syk! Jeg har prøvd mye for å få noe til å skje, men ingen ting fungerer.. har dere noen tips? er det noen her som har vært igjennom det samme og vet hvordan jeg kan gå frem?

Hver gang jeg nevner det for mamma så vil hun ikke snakke med meg på noen uker. hun blir veldig fornærmet og sier bare "JA JEG  VET DET! jeg jobber med det men jeg er så sliten/opptatt/vært syk etc. så slutt å nevne det!" hun nekter å ta mot hjelp, og for 8 år siden bodde jeg hjemme i 1 mnd (mellom 2 leiligheter) så ble jeg totalt utskjelt for å ha vasket og ryddet kjøkken benken.. Hun er ellers en veldig snill og god dame, og samboeren min liker henne veldig godt. hun er god på personlig hygiene, vasker all oppvasken (men lar det ligge over hele den skittene benken for det er ikke plass i skapet) og er veldig skamfull for hvordan huset er. jeg er bare så redd for alt mugget og råten som kan ligge i luften der. må jo være et veldig giftig hus.  bestemor og bestefar synes det er trist, men sier bare at hun er voksen og det er hennes valg å leve slik.  jeg hadde et håp om at ting skulle bli bedre når kjæresten hennes flyttet inn for 3 år siden, men alt ble bare sååå mye verre, da han kom med alt han eide og fylte opp huset enda mer.. 

Anonymkode: ddf2f...fe6

[AnonymBruker]

Ikke helt likt, men noe av det samme her. Min mor bor i sitt barndomshjem, som hennes besteforeldre bygget i sin tid. Det er da ørten generasjoner med ting og tang. Min mor har en god jobb. Ingen problemer med personlig hygiene. Hun sliter med ocd på noe, og lar annet flyte litt mer. Det er aldri snakk om at rent søppel blir liggende. Så aldri fluer, mugg eller råtten mat, enn det som kan skje en gang i mellom for selv den beste. 
 

Min mor har god økonomi, og kunne pusset opp huset, men hun blir med å tenke på det. Det er så mye som er mer som antikviteter å regne og ellers mye som har emosjonell verdi og derfor vanskelig å kvitte seg med. Om en fjern slektning broderte noe på en sukkersekk under krigen skal det selvsagt tas vare på. Samme om den er pen, hvor mange andre samme hadde brodert og  om andre slektningen som har gjort det samme. Det er så mye i alle etasjer. Det hadde ikke kvalifisert til å bli med på noe tv program for hverken vasking eller samlere som fyller huset til randen, men det er MYE.
 

Den siste tiden har jeg begynt å spille på arv. Min mor ønsker veldig at vi barna skal få en god arv av henne. Hun er nøysom og vil det beste for oss barna. Ene søsken er vanskelig å samarbeide med, og jeg gruer meg til hvordan det vil gå med det huset når min mor dør. Så jeg har bedt henne rydde, vaske, kaste og få ut fordi om ikke vil vi barna slite, og eneste søsken som bor nær henne er det barnet som ikke er så lett å samarbeide med. Jeg har vært direkte og sagt at vi barna må selge huset som «oppussingsobjekt», og det vil kreve enormt fra oss å få det tømt. Trist om deler av arven skal måtte gå til sånne ting. Nei en vil ikke ha gamle vegg til vegg tepper. At en tapet er hel betyr ikke at det er pent. Kjøkken og bad er 60-70 år gammelt, utenom det som har måttet byttes, som kjøleskap, komfyr, benkeplate på kjøkken, og fra badekar til dusj på badet. Hverken bad eller kjøkken er fint. Skuffer og skapdører på kjøkkenet trenger desperat å byttes, og det har vært sånn hele mitt liv. Taket blir fikset når det trengs, kledning byttet når det må gjøres, huset males utvendig, og vinduer tas, men det er likevel veldig mye som burde vært gjort annerledes og tatt tak i, og ting burde vært gjort raskere. 
 

Min mor begrunner med det samme som din mor, at hun er sliten, opptatt, det er mye osv, men ja hun kunne fått en kontainer på utsiden og bare tatt et tak sånn. Min mor blir ikke fornærmet da, men setter visst nok pris på at jeg er såpass direkte med henne, og det er motiverende. Jeg har ikke merket så mye til den motivasjonen da… Jeg prøver å være direkte, gi konkrete eksempler, og jeg har tom tatt bilder som dokumentasjon også.

 

Når hun skjønner at vi vil få mindre arv pga hennes opplegg så treffer det mer enn annet jeg har prøvd. 
 

Annet er om du selv har ting der, prøv å få tømt det. Jeg har ikke kunnet reise så mye i det siste, men planen er med søsken som er lettere å samarbeide med å få gått igjennom en del av vårt mens mor er på jobb og bare kjøre det bort. Våre ting, og ikke la henne gå igjennom det. Alt hjelper når huset er såpass fullt. 
 

Føler virkelig med deg, og har egentlig lyst til å dele mer, men jeg har ikke lyst til å si for mye så familien kan bli gjenkjent. 

Anonymkode: d179b...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke helt likt, men noe av det samme her. Min mor bor i sitt barndomshjem, som hennes besteforeldre bygget i sin tid. Det er da ørten generasjoner med ting og tang. Min mor har en god jobb. Ingen problemer med personlig hygiene. Hun sliter med ocd på noe, og lar annet flyte litt mer. Det er aldri snakk om at rent søppel blir liggende. Så aldri fluer, mugg eller råtten mat, enn det som kan skje en gang i mellom for selv den beste. 
 

Min mor har god økonomi, og kunne pusset opp huset, men hun blir med å tenke på det. Det er så mye som er mer som antikviteter å regne og ellers mye som har emosjonell verdi og derfor vanskelig å kvitte seg med. Om en fjern slektning broderte noe på en sukkersekk under krigen skal det selvsagt tas vare på. Samme om den er pen, hvor mange andre samme hadde brodert og  om andre slektningen som har gjort det samme. Det er så mye i alle etasjer. Det hadde ikke kvalifisert til å bli med på noe tv program for hverken vasking eller samlere som fyller huset til randen, men det er MYE.
 

Den siste tiden har jeg begynt å spille på arv. Min mor ønsker veldig at vi barna skal få en god arv av henne. Hun er nøysom og vil det beste for oss barna. Ene søsken er vanskelig å samarbeide med, og jeg gruer meg til hvordan det vil gå med det huset når min mor dør. Så jeg har bedt henne rydde, vaske, kaste og få ut fordi om ikke vil vi barna slite, og eneste søsken som bor nær henne er det barnet som ikke er så lett å samarbeide med. Jeg har vært direkte og sagt at vi barna må selge huset som «oppussingsobjekt», og det vil kreve enormt fra oss å få det tømt. Trist om deler av arven skal måtte gå til sånne ting. Nei en vil ikke ha gamle vegg til vegg tepper. At en tapet er hel betyr ikke at det er pent. Kjøkken og bad er 60-70 år gammelt, utenom det som har måttet byttes, som kjøleskap, komfyr, benkeplate på kjøkken, og fra badekar til dusj på badet. Hverken bad eller kjøkken er fint. Skuffer og skapdører på kjøkkenet trenger desperat å byttes, og det har vært sånn hele mitt liv. Taket blir fikset når det trengs, kledning byttet når det må gjøres, huset males utvendig, og vinduer tas, men det er likevel veldig mye som burde vært gjort annerledes og tatt tak i, og ting burde vært gjort raskere. 
 

Min mor begrunner med det samme som din mor, at hun er sliten, opptatt, det er mye osv, men ja hun kunne fått en kontainer på utsiden og bare tatt et tak sånn. Min mor blir ikke fornærmet da, men setter visst nok pris på at jeg er såpass direkte med henne, og det er motiverende. Jeg har ikke merket så mye til den motivasjonen da… Jeg prøver å være direkte, gi konkrete eksempler, og jeg har tom tatt bilder som dokumentasjon også.

 

Når hun skjønner at vi vil få mindre arv pga hennes opplegg så treffer det mer enn annet jeg har prøvd. 
 

Annet er om du selv har ting der, prøv å få tømt det. Jeg har ikke kunnet reise så mye i det siste, men planen er med søsken som er lettere å samarbeide med å få gått igjennom en del av vårt mens mor er på jobb og bare kjøre det bort. Våre ting, og ikke la henne gå igjennom det. Alt hjelper når huset er såpass fullt. 
 

Føler virkelig med deg, og har egentlig lyst til å dele mer, men jeg har ikke lyst til å si for mye så familien kan bli gjenkjent. 

Anonymkode: d179b...12b

tusen takk for svar! jeg har hentet det meste som er mitt, men jeg vet ikke hva mer som tilhører meg, og hvor det ligger. Huset innvendig er som en sti igjennom huset, og det ligger saker og ting langs hele veggen og utover overalt. resten av mine ting ligger sikkert i bunnen av "søppelhaugen" et sted.. det er mange steder som man ikke kommer til uten å tråkke noe i stykker. Søsteren min flyttet heldigvis ut da kjæresten til mamma flyttet inn, og fikk med seg tingene sine. var veldig bekymret i en periode da hun bodde der til hun var 30. så rommet hennes ble tømt da hun flyttet, men så kom jo kjæresten og fylte det opp igjen med bare dritt.. 

Det er så mange som står klare til å hjelpe hvis hun bare gir oss lov. samboeren min har tilgang på gratis container igjennom jobben, å hadde vært enkelt å bare kaste alt som tydelig er søppel (papp, plast, melkekartonger, aviser etc) det hadde hjulpet masse. men hun nekter. skal gjøre alt selv, så da skjer det selvsagt ingenting..

og det mest irriterende er at hun og samboeren pusser opp og passer på at "fasaden" er perfekt. huset er nymalt utvendig, hagen er godt stelt. brukte hele  sommeren på å pusse opp et helt greit og fint grillhus! 

Anonymkode: ddf2f...fe6

[Jocelynn]

Jeg har det sånn med en av mine. Det er bare så trist. Jeg holder meg og ungen min mye vekke pga det. Jeg sier det rett ut også, men det er ikke nok. Har prøvd å rydde mange ganger, men det blir aldri fulgt opp. Det er sykelig. Jeg må bare akseptere at jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg gruer meg til den dagen jeg må rydde opp.

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: bb678...57a