Kattunger og sutting

[Gjest Gjest]

Jeg var igår hos dyrebeskyttelsen da vi skal få oss katt.

Kattene der var veldig harmoniske, og hadde det helt suverent. Men en ting jeg reagerte på var at flere av kattene som var 7 mnd hadde et nesten intenst kosebehov, og suttet på fingrene mine/slikket på halsen min osv. Altså tydelige tegn på at de er blitt tatt fra mora altfor tidlig. Dette er på ingen måte dyrebeskyttelsens skyld altså, men det jeg da lurer på er hvilke konsekvenser det kan få for oss/katten at den har blitt tatt fra mora for tidlig? I disse tilfellene er det jo pga mora døde, så det er ingens skyld. Kattene er renslige og går på kattekassa si. Men kan det få noen konsekvenser når vi overtar katten?

[Arkana]

Katten til Mamma ble nok tatt fra moren for tidlig, den er 5 år og sutter på øreflippen hennes flere ganger om dagen fremdeles. Og så har den vært veldig treg med å lære seg å dekke over etter at den har vært på kattedoet, det er vel også noe de lærer fra moren. Bortsett fra det er hun ikke annerledes enn andre katter vi har hatt.

[Lilith]

Min katt ble også tatt tidlig fra moren. Hun sutter ikke, men dekker ikke over med sand etter at hun har tisset, og hun er nok litt usosial/keitete når hun er i selskap med andre katter.

Når det er sagt, så er hun verdens snilleste katt, og kommer godt overens med den nye kattungen selv om hun ikke riktig skjønner hva han vil hele tiden og nok synes han kan bli ganske slitsom ...

[Gjest Gjest]

Jeg har vært borti 2 katter som har vært tatt fra mora for tidlig. Den ene var en hankatt, og han var suttete så lenge han levde, men var ellers en 'ordentlig' katt.

Den andre er pusen min, som ble funnet sammen med sine søsken som ganske små - moren hadde muligens blitt påkjørt eller lignende, hun var ihvertfall borte. Hun sutter ikke, bruker alltid kassa, men hun er ikke noe flink til å grave ned skikkelig. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre. Hun er kjælen, men vil ikke sitte på fanget, og helst ikke blir båret. Hun sitter til nød ved siden av meg i sofaen eller på en stol ved siden av. Hun nekter å smake på noe annet enn tørrfor og våtfor fra boks. Det eneste annet hun spiser er tunfisk på boks, og det lærte hun av en katt som vi passet mens eierne var på ferie. Hun har alltid vært litt engstelig, og var for brå bevegelser og ukjente lyder. Ellers er hun en leken og søt katt.

[Dagoberta]

En jeg kjenner overtok en katt som hadde blitt tatt fra moren for tidlig. Katten brukte å krype under dyna til folk og sutte på baksiden av lårene deres. Det var ikke helt populært da jeg passet ham - det er skikkelig ubehagelig å plutselig våkne av en kald kattesnute og en raspete tunge bak på låret

Men ellers var han en veltilpasset pus

[sixx]

Vår katt kom hit noen uker gammel som liten illsint villkatt som hadde rotet seg bort fra moren sin. Han sutta på øreflippen og mellom tommel og pekefinger til han var rundt 5 år.

Vil ikke tro det får noen "alvorlige" konsekvenser for katten at den mistet moren sin tidlig. Katter er så tilpasningsdyktige. Gi den er godt hjem...og den vil leve et godt liv.

[Gjest Gjest]

Vil ikke tro det får noen "alvorlige" konsekvenser for katten at den mistet moren sin tidlig.  Katter er så tilpasningsdyktige.  Gi den er godt hjem...og den vil leve et godt liv.

←

Desverre er det veldig vanlig å ta kattungen fra mora for tidlig, mange tror de er leveringsklare fra 8 ukers alder. Dette er ikke riktig, katter skal være hos katteora til de er minst 12 uker gamle. Problemer man kan møte på senere i livet er nervøsitet, utrenslighet, separasjonsangst og aggrisivitet (som følge av nervøsiteten). Noen slike katter blir enpersons-katter, dvs de bare stoler på eier og ikke andre mennesker. De må være så lenge hos mora si for å lære seg å bli katt, få den nødvendige tryggheten og lære grensesetting. Å bli avvist av mora er også en del av det å vokse opp (selv omnoen kattunger ikke blir avvist før de er nærmere 1/2-1 år gamle).

Men når det gjelder katten du tenker på å få fra dyrebeskyttelsen: den har vel gått sammen med andre katter, og har vel fått den nødvendige sosialisering sammen med andre katter der. Små katter blir gjerne satt grundig på plass av de eldre kattene, dvs de lærer den nødvendige grensesettingen. Dessuten blir kattene på omplasseringssentrerne vant med amnge forskjellig mennesker som stelelr med dem i løpet av en uke. Dette er en fordel du ikke får hvis du får fra en privatperson. Jeg ville ikke hatt betenkeligheter med å få en slik katt

[Gjest Miloine]

Å ja da, dette kjenner jeg igjen!

Jentekatten vår Trulte hentet vi på en dyreklinikk da hun var 6 uker gammel.

Stakkars pus, alt for ung til å bli tatt fra mamma´n

Første gangen jeg/vi oppdaget at hun hadde dette suttebehovet var da jeg en gang kom inn i stuen og min samboer lå å hvilte på soffaen.

Dette var om sommeren så han hadde bar overkropp.

Da jeg kom inn så jeg lille Trulte frebilsk prøvde å sutte på brystvorten hans.

Ganske komisk og veldig søtt, men vi visste jo hvorfor så det var jo litt tragisk da!

Nå elsker hun å sutte på øreflippen til samboeren min.

Vi hadde to andre katter fra før av, så de lærte henne å dekke over med sand etter at hun hadde vært på do.

Har lært andre "katteting" av dem også.

Legger ved en link så ser dere bilde av Trulte der vi hentet henne

det er hun lille søte grå (under kull nr.2)

http://www.dyrlegene.net/

Endret 14. desember 2005 av Miloine

[sixx]

Problemer man kan møte på senere i livet er nervøsitet, utrenslighet, separasjonsangst og aggrisivitet (som følge av nervøsiteten).

Jeg for min del tror det er viktigere med hvordan liv katten har etter at den separeres fra moren sin. Selvfølgelig er det ideelle at kattungene får være hos moren de 12 første ukene...men det er ikke alltid mulig, som f.eks. i det tilfellet det spørres om her.

Kattene lærer seg mye selv også...som å vaske seg, fange og spise mat bl.a.

[Gjest Gjest]

Jeg for min del tror det er viktigere med hvordan liv katten har etter at den separeres fra moren sin.  Selvfølgelig er det ideelle at kattungene får være hos moren de 12 første ukene...men det er ikke alltid mulig, som f.eks. i det tilfellet det spørres om her.

Kattene lærer seg mye selv også...som å vaske seg, fange og spise mat bl.a.

←

Selvsagt er det tilfeller der kattemor dør, og jeg mener ikke at disse kattungene da er fortapt hvis de ikke har mora si. Man prøver å legge forholdene best mulig til rette for dem. Men i trådstareters tilfelle tror jeg heller ikke det er noe problem siden kattungen har blitt sosialisert med andre katter på dyrebeskyttelsen.

Men katter er tross alt høyt utviklede pattedyr. Selvsagt er de avhengig av å få en oppdragelse av mora. De er ikke som laverestående dyr slik som feks fisk som klarer seg alene fra de er født. Jeg er ikke helt freudiansk og mener at alt avgjøres i barndommen. Men man fjerner jo ikke spedbarn fra mora når de er på diestadiet, så hvorfor gjøre det med kattunger?

det er vanskelig å måle slikt som virkninger av for tidlig separasjon. Men blant rasekatter som i alle år har hatt forbud mot å skille kattene tidligere enn 12 uker er det mindre problemer med urenslighet og adferdsproblemer. Nå kan det være andre årsaker til dette, men man ser ialelfall tendensen.

men hvis katten allerede er skilt for tidlig fra mora, må man selvsagt gjøre det beste ut av situasjonen. Det beste er i slike situasjoner hvis man har en annen katt fra før. Men det går som regel bra, men jeg har lest om eksempler der katter har utviklet adferdsproblemer pga de ikke har lært den nødvendige grensesettingen i barndommen. En keg kjenner opplevde dette, og det eneste man kunne peke på som årsak i ettertid var for tidlig separasjon. Derfor er det ingen grunn til å ta kattungene fra mora når de er 6-8 uker, selv om mange synes det er så "søtt" med kattunger med blå øyne...

[Gjest gjest1]

En katt jeg "kjenner" sutter på klær og dyner og alt mulig og han har bursdag 17 mai!

[Gjest Gjest]

En katt jeg "kjenner" sutter på klær og dyner og alt mulig og han har bursdag 17 mai!

←

Det er ikke en siameser-katt eller en katt med siameserblod i seg da?? Det er velkjent at mange katter av denne rasen sutter på klær og ull, uten at man har funnet noen god forklaring på det. dette til tross for at de holdes lenge nok hos mora også.

[Gjest gjest1]

Tror ikke det er noen spesiell slags katt, her er han iallfall

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?act...cmd=si&img=1294

(med skautet sitt :D ) fikk ikke med fjeset på bildet, men kan sikkert legge det ut og

[Gjest Gjest]

Legger ved en link så ser dere bilde av Trulte der vi hentet henne

det er hun lille søte grå (under kull nr.2)

http://www.dyrlegene.net/

←

Så nydelig, ligner på pusen våres som er en korat (blå/grå m/grønne øyne)

Så fint at dyrene dem har "fått på trapp" blir tatt hånd om og omplasert.

Den ene katten vår sutter også på øreflippen min - det er bare det at det kiler noe veldig, han maler meg rett inn i øret.

ble også tatt for tidlig fra moren, så det har nik en sammenheng med at de ikke har fått tilfredstilt suttebehovet

[Gjest Gjest]

mammas katt var bare 6 uker da vi fikk henne, eieren måtte flytte og måtte kvitte seg med kattungene før hun dro.

det er en ordentlig enmannskatt, kan ikke stole på henne, plutselig hugger hun, er veldig bestemt på når hun vil kose osv. ikke noe problemer med renslighet, oppfører seg "normalt" sammen med andre katter (beskytter terretoriet sitt da), har aldri suttet osv.

og så er hun gruelig bortskjemt.

og gammel dame, hun er jo 14.5 år.

men ellers så er vel hovedintrykket av henne at hun er ikke noen katt som vil kose noe særlig, og kommer kun når hun vil det.

[Gjest gjest1]

mamma`n til pusen min døde da han var 2 uker gammel og er flasket opp. han sutter ikke på ting/folk og funker veldig bra. (han er vokst opp med en hund da...)

[Gjest gjest1]

Mine to pusunger har vært suttete helt til nå, nå er de fem måneder gamle og moren deres bor her hun også.