Silent treatment.. eller "bare" konfliktsky mann..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ofte opplevd at mannen blir stille og trekker seg bort. Dersom jeg spør hvordan det går, så svarer han noe diffust (joda, er i live etc) 

Jeg går rundt og analyserer ting hele tiden. Føler at alt jeg gjør er galt, lurer på akkurat hva det er han reagerer på og liknende.

En gang i høst fant jeg ut at ferien vår i fjor var DRITT på grunn av mine valg. Da var han stille hele den ferien, så jeg spurte selvsagt hva det var - ingenting ( eller vondt i kroppen elns, han sliter med det). Og så har han gått rundt og vært sint for dette i et år uten å si noe. Jeg hadde en jævlig vond ferie pga dette.. 

Ved mange tilfeller har dette skjedd, han er svært stille og unnvikende i timer, dager, uker. 

På julaften var det likedan. Jeg spurte på kvelden, og sa at jeg omtrent hadde hatt angst hele dagen fordi jeg følte at jeg hadde gjort noe galt. Spurte også midt på dagen om alt var i orden med han, og jada det var det. Men daaa kommer det fram at ungene mine hadde svart kort på noen spørsmål fra han, og han ble IRRITERT. Så derfor var han stille helt til kvelden. Han sa selv at han ikke sa noe fordi det ville få han til å fremstå i et dårlig lys, og jeg kom til å begynne å gråte. 

Ellers har det skjedd når jeg har reist bort alene (noen ganger i året, med familie, gammel tradisjon) - ikke et pip fra han mens jeg er borte. Men han sier det er greit at jeg reiser. Når han er borte, ringer han og sender meldinger. 

Men jeg sa at han må for all del si i fra om hva han mener om ting, jeg går jo rundt som et jævla nervevrak når han holder på sånn. For det er jo ikke som at jeg ikke merker noe. Jeg har seriøst trodd at jeg har angst og depresjon, og at han er en mann av få ord og det må jeg godta selvsagt. Men nå skjønner jeg tydeligere at det ofte faktisk er noe når han er sånn! Det er nesten så han lar meg overkjøre han, så han kan være skuffet etterpå.. Og jeg er ikke et dominerende vesen. 

Han virker veldig glad i meg (når han ikke er stille 🙉), men disse greiene her vet jeg ikke om jeg orker særlig mye lenger. Tips til hvordan møte sånne folk? Gjøre det slutt, eller er det håp om jeg gjør ting på rett måte?? 

Anonymkode: 6f3ab...62f

[AnonymBruker]

Og forskjellen er? Poenget er at du ikke kommer noel vei og han surmule som en 3åring

Anonymkode: 5c3a4...596

[AnonymBruker]

Dette høres ekstremt dysfunksjonelt og manipulerende ut. Denne oppførselen hadde jeg adressert for lengst, men du har åpenbart hatt det sånn i flere år? Hva er grunnen til at du godtar denne typen oppførsel? Tenker du at det er normalt? For det er det ikke.

Anonymkode: af33d...8ee

[AnonymBruker]

Han vet ikke hvordan han skal håndtere følelsene.

Anonymkode: 5f69d...33f

[AnonymBruker]

Sånn har jeg hatt det i fire år! Kom deg vekk før du ender opp like tragisk som meg! Nervevrak, livredd for å gjøre noe galt og deprimert. 

Anonymkode: a1f76...750

[AnonymBruker]

Hadde det slik i 10 år. Var ekstremt ØDELEGGENDE 

Anonymkode: d3e87...149

[Perle]

Jeg har vært sammen med en slik som din. Har ikke tall på hvor mange ødelagte ferier, høytider og arrangement , ei heller bevisst trenering, vage svar (f.eks ikke ville svare på om han skulle være med på ditt eller datt) , og turer han ødelagte. Kunne bevisst drite i å bestille billetter, utebli og familiesammenkomster. 

«Furtet» på reiser, kunne plutselig «forsvinne» eller gå ti meter foran meg uten at jeg skjønte hva jeg hadde gjort for å forårsake vreden. Kunne bære heg gadde LEDD gør høyt, pekt på noe, hatt på meg for fine(!) klær. Kort fortalt , jeg ble også nervevrak.

Gi ham en sjanse, bli skikkelig forbannet. Forklar at å furte er det barnehagebarn som gjør. Helt ærlig tror jeg ikke han vil forandre seg. Det er en personlighetsforstyrrelse, unnvikende, manipulerende eller what not. 
 

Du skriver «barnet mitt», så antar at du har et særkullsbarn. Ikke la idotoppførelsen hans påvirke. Barnet ditt merker garantert at du er anspent og at hans humør bestemmer hvordan dere har det. 

Endret 29. desember 2022 av Perle
Leifer

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er ekstremt viktig for at et forhold skal fungere. Jeg skjønner godt at du ikke orker mere av dette

Anonymkode: 47604...213

[Gjest CamillaCollett]

Man må kunne forvente at et voksent menneske tar ansvar for forholdet sitt. Det innebærer å ta opp problemer på en konstruktiv måte, og å forsøke å løse dem på en konstruktiv måte. Man skal også forvente at en partner bygger en opp, ikke bryter en ned. 

Du må ta en grundig prat med ham om dette. At det er ubehagelig å snakke om følelser er forståelig, men man kommer ikke utenom om man vil at et forhold skal fungere. Om praten ikke fører fram bør du gjøre det slutt. Du skal følge deg trygg, elsket og tatt vare på. Ikke utfryst og usikker.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hei. Jeg har ofte opplevd at mannen blir stille og trekker seg bort. Dersom jeg spør hvordan det går, så svarer han noe diffust (joda, er i live etc) 

Jeg går rundt og analyserer ting hele tiden. Føler at alt jeg gjør er galt, lurer på akkurat hva det er han reagerer på og liknende.

En gang i høst fant jeg ut at ferien vår i fjor var DRITT på grunn av mine valg. Da var han stille hele den ferien, så jeg spurte selvsagt hva det var - ingenting ( eller vondt i kroppen elns, han sliter med det). Og så har han gått rundt og vært sint for dette i et år uten å si noe. Jeg hadde en jævlig vond ferie pga dette.. 

Ved mange tilfeller har dette skjedd, han er svært stille og unnvikende i timer, dager, uker. 

På julaften var det likedan. Jeg spurte på kvelden, og sa at jeg omtrent hadde hatt angst hele dagen fordi jeg følte at jeg hadde gjort noe galt. Spurte også midt på dagen om alt var i orden med han, og jada det var det. Men daaa kommer det fram at ungene mine hadde svart kort på noen spørsmål fra han, og han ble IRRITERT. Så derfor var han stille helt til kvelden. Han sa selv at han ikke sa noe fordi det ville få han til å fremstå i et dårlig lys, og jeg kom til å begynne å gråte. 

Ellers har det skjedd når jeg har reist bort alene (noen ganger i året, med familie, gammel tradisjon) - ikke et pip fra han mens jeg er borte. Men han sier det er greit at jeg reiser. Når han er borte, ringer han og sender meldinger. 

Men jeg sa at han må for all del si i fra om hva han mener om ting, jeg går jo rundt som et jævla nervevrak når han holder på sånn. For det er jo ikke som at jeg ikke merker noe. Jeg har seriøst trodd at jeg har angst og depresjon, og at han er en mann av få ord og det må jeg godta selvsagt. Men nå skjønner jeg tydeligere at det ofte faktisk er noe når han er sånn! Det er nesten så han lar meg overkjøre han, så han kan være skuffet etterpå.. Og jeg er ikke et dominerende vesen. 

Han virker veldig glad i meg (når han ikke er stille 🙉), men disse greiene her vet jeg ikke om jeg orker særlig mye lenger. Tips til hvordan møte sånne folk? Gjøre det slutt, eller er det håp om jeg gjør ting på rett måte?? 

Anonymkode: 6f3ab...62f

å herregud.. han ødelegger deg, ser du ikke? Du lister deg rundt, du er dårlig hele dagen når du merker at han er sur, og det er akkurat den effekten han vil ha. Han vil at du skal merke at han er misfornøyd, og han vil ikke at du skal føle deg i balanse slik at du er den beste moren du kan være for deres felles barn. Ser du at han straffer alle sammen når han er sur? Du skal også lide når han er sur for noe barna har sagt. Og barna også. Det skal vare hele dagen og alle skal liste seg rundt. Han kontrollerer dere alle fordi han mener det er i hans rett og at dere fortjener det.

Although a perpetrator might use the silent treatment in many different scenarios, this is what every scenario has in common: “People use the silent treatment because they can get away with it without looking abusive to others,” Williams explained, “and because it’s highly effective in making the targeted individual feel bad.”

https://www.theatlantic.com/family/archive/2021/03/psychology-of-silent-treatment-abuse/618411/

[jodle]

Det der er ikke bra! Jeg råder deg til å komme deg unna før du blir helt ødelagt selv.. Det der er i beste fall utrolig barnslig, bortskjemt oppførsel, og i verste fall ekstremt manipulerende atferd! Jeg hadde ikke latt en sånn mann ødelegge meg....

[lillevill]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

På julaften var det likedan. Jeg spurte på kvelden, og sa at jeg omtrent hadde hatt angst hele dagen fordi jeg følte at jeg hadde gjort noe galt. Spurte også midt på dagen om alt var i orden med han, og jada det var det. Men daaa kommer det fram at ungene mine hadde svart kort på noen spørsmål fra han, og han ble IRRITERT. Så derfor var han stille helt til kvelden. Han sa selv at han ikke sa noe fordi det ville få han til å fremstå i et dårlig lys, og jeg kom til å begynne å gråte. 

tenk at han mente at dere alle fortjente å ha en fæl julaften, fordi han ikke greier å fordøye og akseptere en kommentar som kom ut feil. Tenk hva som skjer da i den skallen hans, der han går å er sur for en liten fille kommentar fra et barn, som sikkert er så uskyldig atte. Den kommentaren skal han gå å gnure på, å være sur for, og så skal alle ha en forjævlig julaften synes han. 

Fy Søren. Tenk å synes at man er så spesiell at man mener at folk skal gå å være lei seg og liste seg rundt og være redde, på selveste julaften. 

Dette er nok en narc, eller hva. Hva feiler han da???

[lillevill]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

På julaften var det likedan. Jeg spurte på kvelden, og sa at jeg omtrent hadde hatt angst hele dagen fordi jeg følte at jeg hadde gjort noe galt. Spurte også midt på dagen om alt var i orden med han, og jada det var det. Men daaa kommer det fram at ungene mine hadde svart kort på noen spørsmål fra han, og han ble IRRITERT. Så derfor var han stille helt til kvelden. Han sa selv at han ikke sa noe fordi det ville få han til å fremstå i et dårlig lys, og jeg kom til å begynne å gråte. 

 

Jeg tror du må gå, jeg TS. Om det er dine unger, og så har du valgt en slik mann som stefar til ungene dine. En som driver med psykisk mishandling. Hvorfor har du gjort det da? hva tenkte du egentlig? Om du er så dårlig psykisk som du beskriver, hvordan tror du egentlig det går med barna dine, når han er sur hele julaften for en kommentar fra barna? 

Han gjør deg ikke mer balansert, glad og han gjør deg ikke til en bedre mor. Han ødelegger faktisk psyken din, slik at du blir en dårligere mor. Så hva vil du egentlig med dette forholdet da? Hva driver du med?

[lillevill]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Og så har han gått rundt og vært sint for dette i et år uten å si noe. Jeg hadde en jævlig vond ferie pga dette.. 

du må gå. kom deg vekk.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert han driver silent treatment som en bevisst straffehandling, men han har tydeligvis en svært usunn måte å kommunisere på, som påvirker deg negativt. Hvis du ikke avslutter nå, så er det parterapi neste. 

Anonymkode: b0007...43a

[Elle Melle]

Han burde miste retten til å komme med meningen sin om han ikke kan være voksen nok til å si det når du spør første gang. (Streng tatt er det hans jobb å si det uten at du spør.)

Om han hevder det ikke er noe galt, da er det for evig "ikke noe galt". Da er ikke du interessert i en annen forklaring lenge etterpå, det er foreldet og 100% uinteressant. Sagt er sagt.  Voksne folk må ta ansvar for seg selv. Å først ljuge og så klage er altså så enormt latterlig at ingen burde bli hørt når de gjør det. 

Fader for en rumpe han oppfører seg som. Ikke finn deg i det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette høres ekstremt dysfunksjonelt og manipulerende ut. Denne oppførselen hadde jeg adressert for lengst, men du har åpenbart hatt det sånn i flere år? Hva er grunnen til at du godtar denne typen oppførsel? Tenker du at det er normalt? For det er det ikke.

Anonymkode: af33d...8ee

Nei altså, har vært i et par dårlige forhold tidligere, så kanskje min dømmekraft er svekket. Har vært redd for det. Og alle elsker liksom denne mannen, så har konkludert med at jeg har angst når jeg har blitt et nervevrak. Har fått opp øynene nå i det siste. Har prøvt å observere tydelig hva som har skjedd her hjemme, i samspillet mellom oss. Og jeg også tenker at dette må være dysfunksjonelt, og ikke noe noen skal finne seg i. Vet hva jeg ville rådet venninnene mine til viss de hadde fortalt noe liknende. Ts. 

Anonymkode: 6f3ab...62f

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

tenk at han mente at dere alle fortjente å ha en fæl julaften, fordi han ikke greier å fordøye og akseptere en kommentar som kom ut feil. Tenk hva som skjer da i den skallen hans, der han går å er sur for en liten fille kommentar fra et barn, som sikkert er så uskyldig atte. Den kommentaren skal han gå å gnure på, å være sur for, og så skal alle ha en forjævlig julaften synes han. 

Fy Søren. Tenk å synes at man er så spesiell at man mener at folk skal gå å være lei seg og liste seg rundt og være redde, på selveste julaften. 

Dette er nok en narc, eller hva. Hva feiler han da???

Huff, gråter nesten når jeg leser hva du skriver. Han var lenge verdens beste og snilleste. Det var rett på med kjærlighetserklæringer, og det var fantastisk. Men etterhvert som tiden har gått har han vist mer av denne siden. Han er aldri sint, høyrøstet eller noe slikt. Bare kald og av. Ungene har meg og stor omgangskrets og familie som vi er svært mye med, så de har nok ikke merket mye enda - men er redd for det videre. Derfor jeg nå tenker at jeg må gå. Faen i helvete altså. 

Ellers er han flink med praktisk hjelp og kjører meg på fest med venninner. Men moren hans er narssisist, det sier han selv. Og han er jo totalt frakoblet følelsene sine, og tar ikke tak i noe ubehagelig i det hele. Svært opptatt av å bli likt, og å få skryt er han.. 

Ts. 

Anonymkode: 6f3ab...62f