Barn, skjermtid og grensesetting

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har to bonusbarn på 11 og 7 år som ikke gjør noe annet enn å se på tv, game og se på iPad. Det er alt de gjør hele dagen, med mindre hun på 11 år er med venninner. Han på 7 år går fra skjerm til skjerm, som vil si at han går fra gaming pc’n til iPaden, til tv’n og sånn rullerer hele dagen. Eneste pausen han har er når det er middag. Jeg kommenterer dette til pappaen til barna- men han ser virkelig ikke ut til å bry seg. Jeg prøver å forklare viktigheten av nok stimuli for bla søvn og det å bruke kroppen, men jeg kommer ingen vei. Jeg tok dette opp igjen nå med samboer og spurte rett ut «Hvorfor lar du Per spille hele dagen? Andre barn på hans alder må leke med leker, være ute eller gjøre noe annet enn skjerm» og fikk til svar at fordi han koser seg så synes pappaen det er helt greit og innafor og gidder derfor ikke be han gjøre noe annet. Han merker også at jeg blir provosert av situasjonen og det virker som om far svarer slik for å provosere. Jeg hadde vært helt enig om gutten hadde vært aktiv ellers og gjorde andre ting utenom juleferien, at dette bare var en «lat» dag. Men dette er hver eneste dag. Skjerm når han står opp, før skolen. Drar hjem så tidlig som mulig fra sfo for å game på gamingpc’n, og er da hjemme fra 15 og kan da spille helt til 19:30 med kun en liten middagspause. Noen ganger bader han i badekaret, ellers er det kun skjerm som gjelder. Jeg blir så frustrert for jeg mener at pappaen er et utrolig dårlig forbilde for barna, og utrolig dårlig til å følge opp og sette grenser. Idag har barnet kun spist godteri og litt middag, og bare spilt på iPad og gaming pc. Lørdager er også en dag hvor det bare er skjerm, med mindre vi som familie finner på noe. Men jeg mener at barn skal ikke underholdes hele tiden heller, og at de derfor kan få beskjed om å gjøre noe annet enn skjerm uten at jeg som (bonus) forelder må dra igang en aktivitet. 
Pappaen ser virkelig ikke problemet og gir fullstendig faen. Men jeg blir provosert. Barna lærer aldri å kjede seg. Istedet når de alltid vet at det er skjerm tilgjengelig så blir det grin og mas om de ikke får. Og det er ekstremt sjelden de ikke får. 

Jeg står for alt her hjemme nesten. Jeg dusjer/bader unger, lager matpakker til skolen, lager middag, dekker på, vasker klær, står opp med barna når de skal på skolen, minner far på hvor mye klokka er ifht leggetid så den ikke blir glemt, rydder og vasker og passer på at barna oppfører seg og gjør det de skal. Fks;

Hvis lille Per ikke hadde blitt fulgt opp med håndvask etter dobesøk av meg, så hadde ikke engang faren tenkt over om han vasker hendene eller ikke. Jeg som bonusmor lærte ungen det. Og barna vet at jeg er en hauk som får med meg alt. Så de vet at hvis jeg sier nei så betyr det nei. Med faren så gråter de litt og da får de viljen sin. For der er det ikke grensesetting. Så når jeg da setter grenser, så er jeg fæl og grinete og ikke bra for barna, og hele den rullan der. Men barna LÆRER jo av meg! Og HØRER på meg. Men det nekter far å se. Så hvis jeg har gitt de saft i flaskene sine og sier det blir vann etter det så er det helt greit. Men far glemmer at dette blir sagt og gir ungene capri sun hvis de spør om det. For barn prøver seg selvsagt, og problemet her er jo da at det jeg har sagt plutselig ikke gjelder. Så når jeg da blir irritert så sier far foran barna at jeg må skjerpe meg og ta meg sammen osv.. så han liksom skal virke ordentlig og snill foran barna  og jeg er den kjipe. Men han er jo i bunn og grunn egentlig ikke det… de lærer jo ikke å få ett nei til noenting, og de lærer jo av sin far at de kan gå til han hvis jeg har satt en grense. Det er jo ikke greit. Og jeg trenger sårt råd på hva jeg skal gjøre. Vi venter barn til sommeren, så jeg kan ikke akkurat bare stikke av heller. Men den respekten jeg fortjener og det barna fortjener mtp grensetting av skjermtid osv, der har vi så lang vei å gå. Og han nekter familievernkontoret. Jeg er heller ikke motstander av skjerm, men jeg mener det finnes en grense og kompromisser man kan inngå. Fks at de kan se ett par timer men da må de hjelpe til med å dekke av/på middag. Eller gå ut med søpla. Innimellom får jeg det igjennom, men svært sjeldent og hvis jeg ikke terper og maser så gjør ingen det. 

Jeg prøver virkelig det beste for barna, selv om de ikke er mine biologiske. Jeg er bekymret for mitt eget ufødte barn, hvis ting ikke bedrer seg. For jeg mener skjerm er unødvendig før en viss alder, og far kommer til å drite i det og gjøre vårt barn skjermavhengig også. Noe jeg ikke ønsker. Jeg ønsker at man finner på ting med barna, barna kokkelerer på kjøkkenet, tegner, bygger Lego, perler, leker ute osv.. MEN jeg alene kan ikke bestemme det- og spesielt ikke for hans barn, det blir nok lettere med mitt eget. Og jeg kunne bare latt han styre på som han vil og latt vær å skrive her på KG, nettopp fordi det er hans barn som dere sikkert tenker, MEN siden jeg er en så viktig person for barna og gjør det meste med og for dem, så har jeg all grunn til å ønske forandring og all rett å prøve å få familien til å fungere bedre.
 

noen gode råd/ord?💕

Anonymkode: c6bca...d5e

[AnonymBruker]

Ja takk begge deler😊 Mine er, som barn flest, endel på skjerm. De spiller sammen med andre, har tegneprogrammer, ser film osv. Har aldri praktisert skjermtid. Så lenge de ikke takker nei til aktivitet med venner irl og er med på aktiviteter blander jeg meg ikke (bortsett fra at jeg vet hva de gjør når de sitter med telefon/ipad). 
Enkelte dager sitter de mye på skjerm. Helt ok. 
 

https://www.nrk.no/viten/ny-ntnu-studie-viser-at-gaming-ikke-pavirker-barns-sosiale-utvikling-negativt-1.14508488

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/766EBv/ny-studie-barn-som-gamer-har-bedre-husk

Anonymkode: d3941...221

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja takk begge deler😊 Mine er, som barn flest, endel på skjerm. De spiller sammen med andre, har tegneprogrammer, ser film osv. Har aldri praktisert skjermtid. Så lenge de ikke takker nei til aktivitet med venner irl og er med på aktiviteter blander jeg meg ikke (bortsett fra at jeg vet hva de gjør når de sitter med telefon/ipad). 
Enkelte dager sitter de mye på skjerm. Helt ok. 
 

https://www.nrk.no/viten/ny-ntnu-studie-viser-at-gaming-ikke-pavirker-barns-sosiale-utvikling-negativt-1.14508488

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/766EBv/ny-studie-barn-som-gamer-har-bedre-husk

Anonymkode: d3941...221

Jeg ser den. Her er problemet at det ikke er noen «begge deler» . Her er det enten skjerm eller full grinings om de ikke får viljen sin, eller så er det skjerm i belønning om de klarer å leke i 30 min..🥴
~TS

Anonymkode: c6bca...d5e

[Gjest Lykkedykker]

De ungene hans kommer nok kanskje til å få seg et lite sjokk den dagen de trer inn i voksenlivet ja. Som du selv skriver, så er det å kjede seg et viktig 'verktøy' å beherske. 

Mine barn på 3 og 5 er interessert i skjerm, men de går lei etter hvert, og finner på andre ting, enn så lenge. Selv var jeg en typisk gamerkid når PC'en kom i hus rundt 13-14års alderen. Da var det veldig likt som du beskriver her. Kom kun frem ved middagstider. Men i mitt tilfelle så kan en kanskje skylde litt på aspergeren i meg. 

Nå er jo gaming blitt big business, det kan faktisk tjenes store summer på turneringer/streaming osv. Men som med all annen sport er det jo et nåløye en må gjennom. Så det går jo an å kanskje vise litt interesse i gamingen til barna.

I ditt tilfelle virker det som om at det er pappaen som må hukes litt tak i ja. Det bor fremdeles en liten gamer i meg, men etter barna kom så ble det lite av det, nå er det kun når barna sover/er borte. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig, veldig godt💗. Hver eneste time foran spill/skjerm er en time tapt for andre og mer verdifulle opplevelser. Stå beinhardt på det du føler er rett i forhold til babyen, du har støtte fra blant annet WHO. Det er ikke farlig å ta upopulære avgjørelser så lenge barna skjønner hvorfor,og jeg tror barna vil takke deg i framtida. Ser mine unge voksne er glade for de begrensningene de vokste opp med, selv om de var sure der og da. Og alle moderne barn blir gode på pc uansett, så du frarøver dem ingenting.

Lykke til💗

Anonymkode: f4db5...bf8

[AnonymBruker]

Jeg har også et bonusbarn som er ekstremt opptatt av skjerm. 

Han har vært sint etter en super dag på Tusenfryd, fordi den dagen ble det mindre skjermtid. Vi har måttet droppe familieselskaper fordi barnet på 12 hylgråter fordi det går utover skjermtid. Osv. 

Det er litt bedre etter noen dager hos oss da vi har bestemte skjermtider. Hos mor er det skjerm hele døgnet, noe jeg selvsagt ikke har noe med. 

Jeg bryr meg om gutten, og har lyst til å lære ham noen ferdigheter man trenger i livet. Det får jeg ikke grunnet skjerm. 

Han fyller 13 i 2023. Da tror jeg ikke far kan styre tilgangen på skjerm via foreldreapp. Det blir en utfordring... 

Anonymkode: 26318...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei. Jeg har to bonusbarn på 11 og 7 år som ikke gjør noe annet enn å se på tv, game og se på iPad. Det er alt de gjør hele dagen, med mindre hun på 11 år er med venninner. Han på 7 år går fra skjerm til skjerm, som vil si at han går fra gaming pc’n til iPaden, til tv’n og sånn rullerer hele dagen. Eneste pausen han har er når det er middag. Jeg kommenterer dette til pappaen til barna- men han ser virkelig ikke ut til å bry seg. Jeg prøver å forklare viktigheten av nok stimuli for bla søvn og det å bruke kroppen, men jeg kommer ingen vei. Jeg tok dette opp igjen nå med samboer og spurte rett ut «Hvorfor lar du Per spille hele dagen? Andre barn på hans alder må leke med leker, være ute eller gjøre noe annet enn skjerm» og fikk til svar at fordi han koser seg så synes pappaen det er helt greit og innafor og gidder derfor ikke be han gjøre noe annet. Han merker også at jeg blir provosert av situasjonen og det virker som om far svarer slik for å provosere. Jeg hadde vært helt enig om gutten hadde vært aktiv ellers og gjorde andre ting utenom juleferien, at dette bare var en «lat» dag. Men dette er hver eneste dag. Skjerm når han står opp, før skolen. Drar hjem så tidlig som mulig fra sfo for å game på gamingpc’n, og er da hjemme fra 15 og kan da spille helt til 19:30 med kun en liten middagspause. Noen ganger bader han i badekaret, ellers er det kun skjerm som gjelder. Jeg blir så frustrert for jeg mener at pappaen er et utrolig dårlig forbilde for barna, og utrolig dårlig til å følge opp og sette grenser. Idag har barnet kun spist godteri og litt middag, og bare spilt på iPad og gaming pc. Lørdager er også en dag hvor det bare er skjerm, med mindre vi som familie finner på noe. Men jeg mener at barn skal ikke underholdes hele tiden heller, og at de derfor kan få beskjed om å gjøre noe annet enn skjerm uten at jeg som (bonus) forelder må dra igang en aktivitet. 
Pappaen ser virkelig ikke problemet og gir fullstendig faen. Men jeg blir provosert. Barna lærer aldri å kjede seg. Istedet når de alltid vet at det er skjerm tilgjengelig så blir det grin og mas om de ikke får. Og det er ekstremt sjelden de ikke får. 

Jeg står for alt her hjemme nesten. Jeg dusjer/bader unger, lager matpakker til skolen, lager middag, dekker på, vasker klær, står opp med barna når de skal på skolen, minner far på hvor mye klokka er ifht leggetid så den ikke blir glemt, rydder og vasker og passer på at barna oppfører seg og gjør det de skal. Fks;

Hvis lille Per ikke hadde blitt fulgt opp med håndvask etter dobesøk av meg, så hadde ikke engang faren tenkt over om han vasker hendene eller ikke. Jeg som bonusmor lærte ungen det. Og barna vet at jeg er en hauk som får med meg alt. Så de vet at hvis jeg sier nei så betyr det nei. Med faren så gråter de litt og da får de viljen sin. For der er det ikke grensesetting. Så når jeg da setter grenser, så er jeg fæl og grinete og ikke bra for barna, og hele den rullan der. Men barna LÆRER jo av meg! Og HØRER på meg. Men det nekter far å se. Så hvis jeg har gitt de saft i flaskene sine og sier det blir vann etter det så er det helt greit. Men far glemmer at dette blir sagt og gir ungene capri sun hvis de spør om det. For barn prøver seg selvsagt, og problemet her er jo da at det jeg har sagt plutselig ikke gjelder. Så når jeg da blir irritert så sier far foran barna at jeg må skjerpe meg og ta meg sammen osv.. så han liksom skal virke ordentlig og snill foran barna  og jeg er den kjipe. Men han er jo i bunn og grunn egentlig ikke det… de lærer jo ikke å få ett nei til noenting, og de lærer jo av sin far at de kan gå til han hvis jeg har satt en grense. Det er jo ikke greit. Og jeg trenger sårt råd på hva jeg skal gjøre. Vi venter barn til sommeren, så jeg kan ikke akkurat bare stikke av heller. Men den respekten jeg fortjener og det barna fortjener mtp grensetting av skjermtid osv, der har vi så lang vei å gå. Og han nekter familievernkontoret. Jeg er heller ikke motstander av skjerm, men jeg mener det finnes en grense og kompromisser man kan inngå. Fks at de kan se ett par timer men da må de hjelpe til med å dekke av/på middag. Eller gå ut med søpla. Innimellom får jeg det igjennom, men svært sjeldent og hvis jeg ikke terper og maser så gjør ingen det. 

Jeg prøver virkelig det beste for barna, selv om de ikke er mine biologiske. Jeg er bekymret for mitt eget ufødte barn, hvis ting ikke bedrer seg. For jeg mener skjerm er unødvendig før en viss alder, og far kommer til å drite i det og gjøre vårt barn skjermavhengig også. Noe jeg ikke ønsker. Jeg ønsker at man finner på ting med barna, barna kokkelerer på kjøkkenet, tegner, bygger Lego, perler, leker ute osv.. MEN jeg alene kan ikke bestemme det- og spesielt ikke for hans barn, det blir nok lettere med mitt eget. Og jeg kunne bare latt han styre på som han vil og latt vær å skrive her på KG, nettopp fordi det er hans barn som dere sikkert tenker, MEN siden jeg er en så viktig person for barna og gjør det meste med og for dem, så har jeg all grunn til å ønske forandring og all rett å prøve å få familien til å fungere bedre.
 

noen gode råd/ord?💕

Anonymkode: c6bca...d5e

ikke heng deg opp i dette er du snill, dette bestemmer mor og far

Anonymkode: 66000...e1e