AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #1 Skrevet 29. desember 2022 Jeg har 3 flotte barn på 13,11 og snart 2 år , og jeg er svært redd for mellomste er mye alene , hn har alltid vert veldig sosial,men det siste 6 månedene har vennene trekt seg unna og hn er mye alene. Jeg har tatt opp dette både med foreldrene til de i vennegjengen og skolen, de bryr seg lite om det og mener det er vanlig at de vokser fra hverandre, hn var i en gjeng med 5 barn ,men nå har disse barna trekt seg unna. Jeg har spurt om hn har gjort noe galt både til foreldrene og også spurt barna, foreldrene står på at de bare har vokst fra hverandre. han går i 6 klasse nå, når han feiret bursdagen sin nå i November ba vi alle i klassen, men 3 av hans tidligere venner kom ikke,men 2 av de kom, men det virker som vennegjengen til barnet ennå er veldig nære. Hn har begynt og være sammens med 2 i paraell klassen,men hn savner vennene veldig. Jeg vet jo ikke at jeg kan tvinge noen og være venn med min ,men dette er en veldig sår ting for meg og barna. Faren er heller ikke i bilde, men min nye mann er veldig flink far til de 2 største også og behandler de helt likt som vår felles barn. Har noen noe gode råd? jeg kommer til og si at hn skal fortsette og være med de 2 i paradell klassen, for jeg vet at jeg ikke kan tvinge noen og være med min, men kunne ønske jeg kunne trøste barnet mitt og vise støtte, hn er veldig åpen og synes dette er veldig sårt, samtidlig motiverer jeg hn og være med dem hn henger med nå, siden de gamle vennene ikke vil mer Anonymkode: f0a74...1b9
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #2 Skrevet 29. desember 2022 Noen ganger vokser man fra hverandre, det er jo sant. Men at en gjeng på fem plutselig utstøter én? Har din blitt annerledes på noe vis? Kan noe ha skjedd? Årsak blir bare spekulasjoner på et forum. Synes du gjør rett i å støtte barnet på nye vennskap, og å prate åpent og ærlig. Ja, dette er sårt! Det er lov å være lei seg. Det er også lov å lage seg nye vennskapsbånd og ny gjeng. Anonymkode: 68662...333 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #3 Skrevet 29. desember 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Noen ganger vokser man fra hverandre, det er jo sant. Men at en gjeng på fem plutselig utstøter én? Har din blitt annerledes på noe vis? Kan noe ha skjedd? Årsak blir bare spekulasjoner på et forum. Synes du gjør rett i å støtte barnet på nye vennskap, og å prate åpent og ærlig. Ja, dette er sårt! Det er lov å være lei seg. Det er også lov å lage seg nye vennskapsbånd og ny gjeng. Anonymkode: 68662...333 Nei hun har ikke forandret seg så veldig,men litt kanskje, litt mer intressert i gutter ,enn de andre og sånn. men støtter videre på nye vennskap Anonymkode: f0a74...1b9
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #4 Skrevet 29. desember 2022 Det er vanskelig med jenter i denne alderen, hvor langt de har kommet i puberteten og blant annet hvor villig de er til å kompromisse og gjøre noe som bare de andre vil, hvor mye de vil bestemme, hvor like interessene er. Min datter mistet noen venninner i den alderen fordi min ikke var så moden og var ikke interessert i å bare sitte inne med mobilene sine sammen eller se film. Heldigvis har hun beholdt 2 venner på skolen som er litt mer lik henne dom hun er sammen med. De liker best å være ute sammen. Det er ikke lenge til ungdomsskolen, da blir det garantert nye vennskap pga ny klasseinndeling. Min fikk sine to beste venner og kun 4 andre (lite jentekull) så prøver å bli kjent litt mer på tvers av trinnene igjen. Fritidsaktiviteten hennes driver ingen på trinnet med. Anonymkode: 4874a...604
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #5 Skrevet 29. desember 2022 20 minutter siden, AnonymBruker said: Nei hun har ikke forandret seg så veldig,men litt kanskje, litt mer intressert i gutter ,enn de andre og sånn. men støtter videre på nye vennskap Anonymkode: f0a74...1b9 Ser nå at barnet er jente. I den alderen er de veldig ulike på hvor modne de er, hvor langt de er i puberteten. Om én skiller seg ut enten ved å være mer eller mindre moden, vil hun lett falle utenfor. Det er også ca nå det sosiale blir mer komplekst. Noen bruker lengre tid på å lære nye sosiale koder og settinger, noen er langt foran. Igjen vil den som skiller seg ut, ene eller andre veien, falle utenfor. Opplevde det samme i min vennegjeng som barn. Én ble bare ikke med mer. Som voksen og med etterpåklokskapens øyne ser jeg det veldig tydelig. "Anne" sluttet å invitere "Kari". Anne ville aldri være sammen med Kari, Og begynte å baksnakke henne. Anne likte aller best om vi bare var to stykker, og tilfeldigvis ble Kari en for mange. Som søttenåring fikk Anne diagnosen asberger syndrom. Kari er den dag i dag supersosial og oppegående. Som voksen tror jeg greia var at Kari var mer moden, og forstod mer komplekse koder for sosialisering før oss andre. Blant annet ironi/sarkasme. Dette trenger absolutt ikke være tilfellet hos deg! Jeg forsøker å illustrere at her kan det være åtti tusen grunner som de voksne ikke vet om. Barn kan også være helt fantastisk gode på å skjule sine konflikter for voksne. Så jeg mener fremdeles det beste rådet er å støtte barnet på å lage nye vennskap. Anonymkode: 68662...333
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2022 #6 Skrevet 29. desember 2022 De vokser fra hverandre. Jeg er lærer, og ser dette ofte. Noen er bestevenner i fks 1-4.klasse, men fra 5.klasse glir de fra hverandre. Det gjelder begge kjønn. Noen foreldre (og barn) blir helt fortvilte. Men da er det så viktig å ta vare på de barna som faktisk ønsker å være sammen med ditt barn. Ikke tviholde på savnet og gjøre alt for å bli venner igjen. Da blir det fort til at man ignorerer de som faktisk vil være med barnet. Barn har ikke venner på samme måte som oss voksne, og de er heller ikke i samme miljø. Mine beste venner har jeg fra henholdsvis klassen under meg på barneskolen da jeg gikk i 6.klasse, og ei jeg ble kjent med via familie da jeg var 19 år. Har også noen gode venner fra et studie jeg tok da jeg var 29. Jeg har null kontakt med folk fra klassen på barneskolen og ungdomsskolen. Jeg skifta venner ganske ofte. Noen var jeg venn med i lengre tid, andre ikke. I dag som voksen hadde jeg blitt helt knust om mine beste venner kuttet kontakten med meg. Det ble jeg ikke som barn, det var jo alltids noen andre å henge med. Og man trenger ikke massevis av venner heller. Anonymkode: e211e...05d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå