Er gravid med kjæresten som jeg har vært sammen med i 4 mnd.

[AnonymBruker]

Jeg er en 21 år gammel jente som er fulltidsstudent, har kjæreste som jobber. Vi har vært sammen i fast forhold i 4 måneder, forrige uke testet jeg positiv på en graviditetstest. Det var ikke planlagt, han sier at han gjerne vil ha barnet og ta vare på det og meg. Han tjener veldig godt og har egen bolig der det plass nok til alle 3, men vi har jo ikke vært sammen lenge nok. Han er høy og kjekk og finner lett en annen dame hvis han går lei av oss, og jeg er redd for at han kanskje stikker av, selvom han sier at han ikke gjør det. Jeg vil ikke ta en abort, fordi jeg vet at jeg kommer til å bli traumatisert av det resten av livet, og vil egentlig helst velge å stole på ham. 

 

Måtte bare ut med, er i en ganske håpløs situasjon...

Anonymkode: c94fa...942

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ta abort er det vel bare å gjøre det beste ut av det? 

Sikre deg utdanning og kjøp deg inn i hans bolig. Da står du ikke på bar bakke hvis det skjærer seg

Anonymkode: 2300b...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er en 21 år gammel jente som er fulltidsstudent, har kjæreste som jobber. Vi har vært sammen i fast forhold i 4 måneder, forrige uke testet jeg positiv på en graviditetstest. Det var ikke planlagt, han sier at han gjerne vil ha barnet og ta vare på det og meg. Han tjener veldig godt og har egen bolig der det plass nok til alle 3, men vi har jo ikke vært sammen lenge nok. Han er høy og kjekk og finner lett en annen dame hvis han går lei av oss, og jeg er redd for at han kanskje stikker av, selvom han sier at han ikke gjør det. Jeg vil ikke ta en abort, fordi jeg vet at jeg kommer til å bli traumatisert av det resten av livet, og vil egentlig helst velge å stole på ham. 

 

Måtte bare ut med, er i en ganske håpløs situasjon...

Anonymkode: c94fa...942

Har hørt om verre håpløse situasjoner enn dette. 

Du vil ha barnet, du vil være sammen med en som vil være sammen med deg. Dere har et sted å bo og du kan studere ferdig, tjene egne penger og dere kan bli likeverdige i forholdet. 

Starten på et familieliv, rett og slett  

Anonymkode: 9a8f6...290

[AnonymBruker]

Synes dette hørtes bra ut jeg 😊 Slett ikke en håpløs situasjon!

Anonymkode: 0a431...6dd

[AnonymBruker]

Her er det bare å gønne på 🙂 Det er dette livet handler om - slike sjanser må man ta. 

Gled dere :-)

Anonymkode: 1c330...5f1

[c_buk]

Høres bra ut, men å sette et såpass ferskt forhold i en såpass stresset situasjon som babylivet/småbarnslivet kan jo være risikabelt for forholdet. 

Du skriver du er redd for at han stikker av, men det jeg egentlig leser er at du er redd for at forholdet skal ryke. Da blir det feil å si at han stikker av. Dere har ikke vært sammen lenge, og det er jo en reell sjanse for at det ikke blir dere. 

 

[AnonymBruker]

Som skrevet tidligere så høres dette bra ut men pass litt på "kvinnefella" siden du er student og i et økonomisk skjevt forhold.

Anonymkode: 0a431...6dd

[AnonymBruker]

Noen ganger må man bare satse og ta sjangsen 🥰 høres jo ut som dette kan gå riktig fint 🥰

Anonymkode: ce3d9...9ff

[AnonymBruker]

Ingen har en garanti for at livet blir som en har tenkt og planlagt. 
Dere har et godt utgangspunkt og det tror jeg dere vil tjene på. 
Dere er unge og har pågangsmot, og ikke minst er mannen glad og åpen for å bli far. 
Pust ut og  ta tingene etterhvert 

Anonymkode: 1236f...72f

[Mt3]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er en 21 år gammel jente som er fulltidsstudent, har kjæreste som jobber. Vi har vært sammen i fast forhold i 4 måneder, forrige uke testet jeg positiv på en graviditetstest. Det var ikke planlagt, han sier at han gjerne vil ha barnet og ta vare på det og meg. Han tjener veldig godt og har egen bolig der det plass nok til alle 3, men vi har jo ikke vært sammen lenge nok. Han er høy og kjekk og finner lett en annen dame hvis han går lei av oss, og jeg er redd for at han kanskje stikker av, selvom han sier at han ikke gjør det. Jeg vil ikke ta en abort, fordi jeg vet at jeg kommer til å bli traumatisert av det resten av livet, og vil egentlig helst velge å stole på ham. 

 

Måtte bare ut med, er i en ganske håpløs situasjon...

Anonymkode: c94fa...942

Det finnes par som har vært sammen i flere år før de får barn og som allikevel skilles, og det finnes par som blir tidlig gravid som dere og som fortsatt er sammen 20 år etterpå.

Garantier finnes ikke, men så lenge dere begge er villige til å tilpasse dere og er glad i hverandre så kan det gå bra. Når du uansett tenker abort er utelukket og han gjerne vil ta vare på deg og barnet så er det jo en veldig enkel løsning å bare prøve om dere kan få familielivet til å fungere.

[AnonymBruker]

Hvis du føler at du blir traumatisert av abort, er vel svaret klart. 

Personlig hadde jeg nok tatt abort, jeg ville ikke ønsket et liv som ung alenemor (som jo er sannsynlig her), måtte slite med å få studier og økonomi til å gå rundt, og falle ut av det sosiale livet tidlig i 20-åra. Selv om det sikkert "går bra", så er det ikke nødvendigvis så artig av den grunn. Og så møter man en ny partner og er nødt til å kjøre mine/dine/våre-opplegget. Nei takk. Jeg hadde heller satset på å bli mamma om noen år når et solid forhold og ikke minst forsørgerevne er på plass. 

Men det er meg, ingen kan ta avgjørelsen for deg. 

Anonymkode: efb97...8c7

[AnonymBruker]

Du må velge hva du vil, og hva du kan leve med, uansett hva fremtiden bringer.

Du kan ikke lene beslutningen på at han vil passe på alt økonomisk og alltid være der. Du må stå i det om barnet blir født med utfordringer, eller diagnoser. Du må også kunne leve med beslutningen om å ha tatt abort. 

Anonymkode: ddea8...4f7

[AnonymBruker]

Sikre deg økonomisk og fortsett for all del studiene.

Anekdotisk, men jeg kjenner to ulike par som fikk barn etter veldig kort tid (det ene paret planla det, riktig nok). Begge er sammen fortsatt, over ti år etterpå, og fikk flere barn etter det første. Det trenger ikke å bli så ille, selv om dere har kjent hverandre kort. Lykke til!

 

Anonymkode: cc3e9...2cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sikre deg økonomisk og fortsett for all del studiene.

Anekdotisk, men jeg kjenner to ulike par som fikk barn etter veldig kort tid (det ene paret planla det, riktig nok). Begge er sammen fortsatt, over ti år etterpå, og fikk flere barn etter det første. Det trenger ikke å bli så ille, selv om dere har kjent hverandre kort. Lykke til!

 

Anonymkode: cc3e9...2cd

Det er egentlig et godt poeng. Om man har truffet noen man klaffer med, da. 

Man venner seg jo til tilværelsen som småbarnsforeldre med en gang. 

De jeg kjenner som har gått fra hverandre etter barn er de som hadde vært sammen i veldig mange år, og på mange måter var inngrodd i sine vaner og sin dynamikk som par. 

Anonymkode: ddea8...4f7