Mannen min klikket helt

[AnonymBruker]

I går var jeg og mannen min ute på en stor fest der alle kjenner alle. Han ble rimelig full ganske fort, jeg kjente det jeg og og sluttet å drikke i 2330 tiden. Det endte med at han ble sittende ganske lenge og prate over bordet med en dame han ikke har møtt på lenge, hun har tidligere fortalt meg at mannen min var en alle ville ha så det var flere som syns det var kjipt den dagen han ble opptatt. Hun har nå mann og barn selv. Jeg satt lenge og studerte de, litt full og irritert sende jeg han en litt unødvendig melding om at de flørtet og at jeg gikk hjem. Jeg tenkte jeg skulle gå hjem og legge meg, kanskje det ble litt "uff" stemning på morgenen etter og så var det over, var jo en filleting. Det må nevnes at jeg har historie med utroskap (ikke denne mannen) og er generelt usikker og trenger betryggelse. Han skjønner ikke det for han er på et annet sted. Vi har ikke kranglet på lenge og vi er på en veldig fin og stabil plass i forholdet nå.

Da jeg kom hjem hadde han allerede kommet meg i forkjøpet, han kom ramlende opp igjen trappen og begynte å skrike og skjelle meg ut. Jeg har aldri sett han så sint før, han var fysisk utagerende, og jeg trodde han skulle slå meg men det gjorde han ikke. Han smalt i bord flere ganger så glass veltet, tok tak i flasker og skulle til å knuse de, altså han klikket helt fullstendig. Skreik at han var lei av meg, jeg hadde ødelagt "oss", hvorfor fikk han aldri lov å snakke med noen damer?, han hadde vært veldig spent på hvordan denne kvelden ville gå osv. Snakket om skilsmisse og hvordan ungene ville ta det. Gikk opp i fjeset på meg og skreik. Jeg prøvde først å gå og legge meg uten å snakke til han men det gikk ikke. Samtidig fikk jeg ikke komme til ordet, og det endte opp med at jeg måtte skrike for å bli hørt. Jeg prøvde å beklage at jeg hadde sendt en dum melding men det fnyste han bare av. Han avbrøt alt jeg sa, var hånlig og mente at alt var min feil.

Nå vet jeg at det blir diskusjon når vi våkner, hvor alt fortsatt er min feil og han er så dritt lei. Så må jeg si unnskyld, legge meg langflat, nærmest be på mine knær om at vi kan ordne ting og at jeg skal skjerpe meg. For sånn er det alltid. Han sier aldri unnskyld for det er som oftest min usikkerhet vi krangler om hvis det er noe.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, jeg vil bare få det ut til noen som ikke vet hvem vi er. Familievernkontoret har vi vært hos tidligere. Vil gjerne høre hva andre tenker om situasjonen?

Anonymkode: 93dd2...78d

[AnonymBruker]

Du må slutte før du kverker forholdet. Jeg skjønner godt at han blir irritert hvis det er slik du holder på.

Snakker du aldri med menn? 

Anonymkode: 75ce7...9a1

[Ananas.]

Det er veldig vanskelig å vurdere om det er forståelig at det tippet over for ham uten å vite noe om hvordan det å leve med usikkerheten din fortoner seg over tid, men måten han agerte på virker for voldsom og skremmende. Hvis han må svare for urimelige anklager med jevne mellomrom og/eller leve livet sitt begrenset fordi du trenger det for å føle deg trygg, så kan det være forståelig at han tenker på å gå. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt lynende forbanna over å motta en sånn melding. 

Du gir ham skylda for at en annen mann (menn?) har behandlet deg dårlig. Dette holder ikke i lengden. Du dreper forholdet. 

Anonymkode: 91013...eac

[Pippi Lotta]

Jeg tenker du ikke skal lege deg flat i det minste… Ja det var unødvendig å sende den meldingen og gå hjem om alt de gjorde var å snake, men det er på ingen måte noen unnskyldning for materiell vold. Han overreagerte noe voldsomt her, og det er skummelt. Du sier du må be på dine knær for å redde forholdet, men du kan ikke rede noe alene…. Jeg ville prøvd på familie kontoret på ny, og så bør dere kanskje droppe alkoholen i en periode begge to.

[Ananas.]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg satt lenge og studerte de, litt full og irritert sende jeg han en litt unødvendig melding om at de flørtet og at jeg gikk hjem. Jeg tenkte jeg skulle gå hjem og legge meg, kanskje det ble litt "uff" stemning på morgenen etter og så var det over, var jo en filleting.

Anonymkode: 93dd2...78d

Og dette er en helt tullete ting å gjøre, slutt med sånt! Gå heller bort til dem og bli med i samtalen, på en alminnelig, hyggelig måte. At du i tillegg kalkulerer hvordan reaksjonen hans vil bli, tyder på at sånt som dette skjer for ofte. 

[AnonymBruker]

Dropp alkoholen. Begge to. 

Anonymkode: 412ca...739

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det må nevnes at jeg har historie med utroskap (ikke denne mannen) og er generelt usikker og trenger betryggelse.

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skreik at han var lei av meg, jeg hadde ødelagt "oss", hvorfor fikk han aldri lov å snakke med noen damer?

Hvor mange andre tilfeller har det vært at du har nektet ham å snakke med andre damer? Beskyldt ham for ting han ikke har gjort? Bare det at han kom seg hjem før deg, sier litt om hvor irritert han var. 

Den meldingen du sendte, var som du sier, helt unødvendig og var sikkert toppen av isfjellet. Det virker som du må jobbe litt med deg selv og ditt behov for bekreftelser. Hadde selv blitt dritforbanna om mannen min fyrte av en idiotisk melding i fylla bare fordi jeg snakker med andre. 

Anonymkode: 4013e...74b

[Ulla Ullsokk]

Ananas. skrev (2 minutter siden):

Det er veldig vanskelig å vurdere om det er forståelig at det tippet over for ham uten å vite noe om hvordan det å leve med usikkerheten din fortoner seg over tid, men måten han agerte på virker for voldsom og skremmende. Hvis han må svare for urimelige anklager med jevne mellomrom og/eller leve livet sitt begrenset fordi du trenger det for å føle deg trygg, så kan det være forståelig at han tenker på å gå. 

Dette tenkte jeg også. Han har antagelig holdt inne i lang tid og følt at han må ta for mange hensyn til din usikkerhet, dette var nok dråpen. 
Men vanskelig å si uten å vite mer.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I går var jeg og mannen min ute på en stor fest der alle kjenner alle. Han ble rimelig full ganske fort, jeg kjente det jeg og og sluttet å drikke i 2330 tiden. Det endte med at han ble sittende ganske lenge og prate over bordet med en dame han ikke har møtt på lenge, hun har tidligere fortalt meg at mannen min var en alle ville ha så det var flere som syns det var kjipt den dagen han ble opptatt. Hun har nå mann og barn selv. Jeg satt lenge og studerte de, litt full og irritert sende jeg han en litt unødvendig melding om at de flørtet og at jeg gikk hjem. Jeg tenkte jeg skulle gå hjem og legge meg, kanskje det ble litt "uff" stemning på morgenen etter og så var det over, var jo en filleting. Det må nevnes at jeg har historie med utroskap (ikke denne mannen) og er generelt usikker og trenger betryggelse. Han skjønner ikke det for han er på et annet sted. Vi har ikke kranglet på lenge og vi er på en veldig fin og stabil plass i forholdet nå.

Da jeg kom hjem hadde han allerede kommet meg i forkjøpet, han kom ramlende opp igjen trappen og begynte å skrike og skjelle meg ut. Jeg har aldri sett han så sint før, han var fysisk utagerende, og jeg trodde han skulle slå meg men det gjorde han ikke. Han smalt i bord flere ganger så glass veltet, tok tak i flasker og skulle til å knuse de, altså han klikket helt fullstendig. Skreik at han var lei av meg, jeg hadde ødelagt "oss", hvorfor fikk han aldri lov å snakke med noen damer?, han hadde vært veldig spent på hvordan denne kvelden ville gå osv. Snakket om skilsmisse og hvordan ungene ville ta det. Gikk opp i fjeset på meg og skreik. Jeg prøvde først å gå og legge meg uten å snakke til han men det gikk ikke. Samtidig fikk jeg ikke komme til ordet, og det endte opp med at jeg måtte skrike for å bli hørt. Jeg prøvde å beklage at jeg hadde sendt en dum melding men det fnyste han bare av. Han avbrøt alt jeg sa, var hånlig og mente at alt var min feil.

Nå vet jeg at det blir diskusjon når vi våkner, hvor alt fortsatt er min feil og han er så dritt lei. Så må jeg si unnskyld, legge meg langflat, nærmest be på mine knær om at vi kan ordne ting og at jeg skal skjerpe meg. For sånn er det alltid. Han sier aldri unnskyld for det er som oftest min usikkerhet vi krangler om hvis det er noe.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, jeg vil bare få det ut til noen som ikke vet hvem vi er. Familievernkontoret har vi vært hos tidligere. Vil gjerne høre hva andre tenker om situasjonen?

Anonymkode: 93dd2...78d

Dessuten, dette tyder på at du har en forhistorie med å anklage ham for flørting svært ofte når dere er sosiale med andre? 

Anonymkode: 91013...eac

[Gjest Albbas]

2 minutter siden, Ananas. said:

Det er veldig vanskelig å vurdere om det er forståelig at det tippet over for ham uten å vite noe om hvordan det å leve med usikkerheten din fortoner seg over tid, men måten han agerte på virker for voldsom og skremmende. Hvis han må svare for urimelige anklager med jevne mellomrom og/eller leve livet sitt begrenset fordi du trenger det for å føle deg trygg, så kan det være forståelig at han tenker på å gå. 

 

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde blitt lynende forbanna over å motta en sånn melding. 

Du gir ham skylda for at en annen mann (menn?) har behandlet deg dårlig. Dette holder ikke i lengden. Du dreper forholdet. 

Anonymkode: 91013...eac

Nei ærlig talt, å slå i bordet, skrike og utagere slik er da overhodet ikke greit likevel! Jeg hadde blitt livredd og kasta mannen på huet og ræva ut. Har han det så fælt får han ta det opp i edru tilstand uten å klikke i vinkel. 

TS, kanskje på tide å ta mannen alvorlig og lufte om skilsmisse er veien å gå? Det er jo farlig om dere går med slike undertrykte følelser som han overhodet ikke greier å håndtere. Jeg sier absolutt ikke at du er uskyldig i dette her, men reaksjonen hans er jo helt ute av proporsjoner. 

[blåbærpai]

Du har vært kjip. Be om unnskyldning.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Hvor mange andre tilfeller har det vært at du har nektet ham å snakke med andre damer? Beskyldt ham for ting han ikke har gjort? Bare det at han kom seg hjem før deg, sier litt om hvor irritert han var. 

Den meldingen du sendte, var som du sier, helt unødvendig og var sikkert toppen av isfjellet. Det virker som du må jobbe litt med deg selv og ditt behov for bekreftelser. Hadde selv blitt dritforbanna om mannen min fyrte av en idiotisk melding i fylla bare fordi jeg snakker med andre. 

Anonymkode: 4013e...74b

Jeg har aldri nektet han å snakke med andre damer og aldri beskyldt han for ting han ikke har gjort. Men jeg har prøvd å forklare min usikkerhet knyttet til det uten at han klarer å forstå det.

Anonymkode: 93dd2...78d

[Gidavmeg]

Jeg kunne ikke levd i et slikt forhold. Ugreit at mannen klikker, men hadde jeg vært mannen din hadde jeg følt meg kvelt av deg.

[Snabeltann]

Hvor var barna oppi alt dette? 

[AnonymBruker]

Albbas skrev (1 minutt siden):

 

Nei ærlig talt, å slå i bordet, skrike og utagere slik er da overhodet ikke greit likevel! Jeg hadde blitt livredd og kasta mannen på huet og ræva ut. Har han det så fælt får han ta det opp i edru tilstand uten å klikke i vinkel. 

TS, kanskje på tide å ta mannen alvorlig og lufte om skilsmisse er veien å gå? Det er jo farlig om dere går med slike undertrykte følelser som han overhodet ikke greier å håndtere. Jeg sier absolutt ikke at du er uskyldig i dette her, men reaksjonen hans er jo helt ute av proporsjoner. 

Takk. Jeg trenger ikke at 100 personer forteller meg at jeg må jobbe med meg selv,  det må jeg og det vet jeg og jeg prøver, tro det eller ei. Men med den reaksjonen hans skremte meg og det er vel helst den jeg trenger å lufte litt rundt.

Anonymkode: 93dd2...78d

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (1 minutt siden):

Hvor var barna oppi alt dette? 

Hos barnevakt selvfølgelig. 

Anonymkode: 93dd2...78d

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk. Jeg trenger ikke at 100 personer forteller meg at jeg må jobbe med meg selv,  det må jeg og det vet jeg og jeg prøver, tro det eller ei. Men med den reaksjonen hans skremte meg og det er vel helst den jeg trenger å lufte litt rundt.

Anonymkode: 93dd2...78d

Men det sier litt om hvor mye du har pushet han.

Jeg håper dere klarer å snakke skikkelig om det. Hvis dere ellers har det fint burde dette være noe dere klarer å ordne. ❤️Kanskje ved hjelp av terapeut, enten du eller begge.

Hvordan var han når han våknet?

[AnonymBruker]

Liker at du bruker reaksjonen hans til å fiske etter sympati, og helst vil unngå din rolle oppi dette. Han er nok dritt lei og glasset rant over. Du sier du ikke har anklaget han tidligere, men reaksjonen tilsier noe annet, i en eller annen skala.

Joda, han burde i teorien ikke blitt så forbanna. Dog forstår jeg godt at han ble irritert.

Anonymkode: 62a70...d7d

[Fremmed fugl]

TS,

Det eneste som er klart var at dere endet opp med en ugrei fylle krangel.

Skal starte med det du selv skriver var dumt av deg, det at du sendte melding om flørting og gikk. Hva hadde jeg tenkt hvis min kona hadde gjort noe slikt? Jeg hadde i hvert fall ikke i edru tilstand blitt sint. Hadde stilt meg spørsmål om hvorfor det endet sånn istedenfor at vi hadde det hyggelig sammen på fest, og gjerne utforsket hvordan hun opplevde denne festen, og hennes tanker kring meg og denne kvinnen. Som meg selv, så er min kone et helt vanlig menneske med sine svake og sterke sider, kan ikke gjøre en stor sak av småting som dette. 

Nå til hans reaksjon. Behov å vise sinne, aggresjon, på en manipulerende måte. Hvorfor? Det du beskriver er utenfor min komforsone når det gjelder adferd i et forhold. Tenker at antingen så er grunnen at du traff en nerv hos han, og han svarer med angrep. Er en del folk som gjør det når dem blir tatt med hånden nede i syltetøyglasset. Eller at her er det frustrasjon som har bygget seg opp over tid.