Ta deg litt tid til å lese dette

[AnonymBruker]

Et helvete, et mareritt, et jævla shithøl!

Jeg går nå i 9. klasse. Sliter veldig. Bytta skole i 4. klasse fordi jeg ble banket opp og mobbet hver dag. Jeg så ikke «fin» ut. Jeg hadde stygt hår, var for feit og brukte briller. Jeg var snill mot absolutt alle og visste så vidt hvem dem som slo var… Fortiden hjemsøker meg fortsatt.

Jeg har nesten ingen venner fra mitt eget område, alle hater meg. Jeg har møtt mange gode venner, men når de fra mitt området får høre dette gjør de alt for at de nye vennene mine stikker. Jeg er så drittlei.

Drittlei av folk som tror at man ikke kan forandre seg, folk som ikke klarer å passe på sine egne saker.

Jeg hadde selvmordstanker som et lite barn på grunn av disse drittsekkene, jeg kutta meg selv. Jeg gråt hver natt.

Gjør det nå også, for ting som skjedde for 5 år siden fortsatt spiller en jævla rolle. Tydeligvis. Absolutt alle hater meg. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Klarer ikke mer, orker ikke mer. 
 

Vil ikke snakke med noen om dette offentlig, ikke med mine egne foreldre. Ingen! Jeg klarer ikke å stole på noen i det hele tatt. Jeg later som om jeg gir absolutt faen, men tro meg jeg har det så vondt, jeg griner hele tiden. Jeg har null venner og er null sosial, er bare innelåst på rommet hele dag. Stirrer på taket og tenker om hvordan jeg skal bli likt.

Jeg vil ikke leve mer, hva er det folk vil av meg? Det er ikke snakk om bare de på min alder, men de som også er eldre. Ikke heng med hun, hun ble banka som faen. Hun er drit stygg. Fake brukere på sosiale medier. Rykter. 

HVOR LENGE SKAL JEG LEVE MED DETTE.

Det har gått 5 år. 5 jævla år det er mye for noen på min alder.

 

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

Du er sterk! Jeg heier på deg❤️ Jeg kan ikke tro hva du må gå gjennom, og nå som vi har sosiale medier er det enda lettere:( Sender masse klemmer til deg.

Anonymkode: 14e2d...3f2

[AnonymBruker]

Om du ikke vil snakke med noen om dette blir det vanskelig å hjelpe deg der du er. 
Har du noen du kan åpne deg for? Skjønner det er vondt å skulle åpne seg, men det er det som skal til for at noen kan hjelpe deg. Det er din stemme og din historie som må bli fortalt slik at noen kan ta tak i dette og sammen med deg finne veien videre. 

Anonymkode: e702a...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om du ikke vil snakke med noen om dette blir det vanskelig å hjelpe deg der du er. 
Har du noen du kan åpne deg for? Skjønner det er vondt å skulle åpne seg, men det er det som skal til for at noen kan hjelpe deg. Det er din stemme og din historie som må bli fortalt slik at noen kan ta tak i dette og sammen med deg finne veien videre. 

Anonymkode: e702a...25e

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har åpnet meg for noen, eller prøvd å be om hjelp. Dessverre har ikke det fungert og bare ført til enda mer overtenking.

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

Du er sterk ja❤️ Husk at dette er ikke resten av livet ditt.

Du må vite at det er ikke deg det er noe galt med. Ring anonymt til mentalhelsetelefonen bare for å lufte tankene med noen som ikke kjenner deg eller miljøet rundt deg. Selvom du har fått en tøff start på livet så er det sååå mye fint der framme som venter på deg, trust me❤️

Anonymkode: 2429a...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har åpnet meg for noen, eller prøvd å be om hjelp. Dessverre har ikke det fungert og bare ført til enda mer overtenking.

Anonymkode: d2f50...8c6

Det er leit å høre. 
Har du hørt om alarmtelefonen for barn og unge? Du kan ta kontakt med dem. Da får du noen å snakke med, og som kanskje kan hjelpe deg litt videre

https://www.116111.no/ungdom

Anonymkode: e702a...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er sterk ja❤️ Husk at dette er ikke resten av livet ditt.

Du må vite at det er ikke deg det er noe galt med. Ring anonymt til mentalhelsetelefonen bare for å lufte tankene med noen som ikke kjenner deg eller miljøet rundt deg. Selvom du har fått en tøff start på livet så er det sååå mye fint der framme som venter på deg, trust me❤️

Anonymkode: 2429a...1e2

Jeg bare klarer ikke mer, har prøvd å holde meg oppe så lenge nå, men jeg greier det bare ikke. Jeg bare skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Hvor mye jeg sliter med karakterene mine uansett om jeg har så jævla mye potensiale. Alt er ødelagt. Bare hvorfor ble jeg satt i denne posisjonen i det hele tatt. Hvorfor meg?

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er leit å høre. 
Har du hørt om alarmtelefonen for barn og unge? Du kan ta kontakt med dem. Da får du noen å snakke med, og som kanskje kan hjelpe deg litt videre

https://www.116111.no/ungdom

Anonymkode: e702a...25e

Har prøvd mange hjelpetelefoner❤️ Føler meg bare bra de 5 minuttene etterpå og gråter meg selv til søvne igjen. 

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har prøvd mange hjelpetelefoner❤️ Føler meg bare bra de 5 minuttene etterpå og gråter meg selv til søvne igjen. 

Anonymkode: d2f50...8c6

Prøv alarmtelefonen likevel. Ring dem nå. Du har ingenting å tape. 

Anonymkode: e702a...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg bare klarer ikke mer, har prøvd å holde meg oppe så lenge nå, men jeg greier det bare ikke. Jeg bare skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Hvor mye jeg sliter med karakterene mine uansett om jeg har så jævla mye potensiale. Alt er ødelagt. Bare hvorfor ble jeg satt i denne posisjonen i det hele tatt. Hvorfor meg?

Anonymkode: d2f50...8c6

Det er ikke karakterene som avgjør hvor mye potensiale som menneske du har. Det kan kjennes ut som om alt er ødelagt men det er det langt ifra. Du har hele livet foran deg til å ta gode valg. Det kjennes uoppnåelig og urettferdig men det er utrolig hva livet bringer og det kan vell bare gå oppover herfra?
Få hodet på jobb, fokuser og vær disiplinert og du kommer faaader meg langt💪🏼 Det er jeg 100% sikker på!

Og det er aldri teit å be om hjelp! Alle mennesker trenger hjelp en gang eller flere i livet.

Anonymkode: 2429a...1e2

[AnonymBruker]

Du må snakke med noen, selv om du ikke vil. Jeg forstår at du ikke vil, det er vondt nok å ha det slik og å tenke på det, det kan føles flaut og ydmykende å skulle snakke om det. Men du har ingenting å være flau over, dette er ikke din feil. Hva med ¨starte med rådgiver på skolen, de har taushetsplikt, helsesøster evt. Og slett sosiale medier, slik at gamle plagere ikke vet hvem dine nye venner er. Livet ditt, er ditt og du fortjener ikke å ha det vondt. Det er tøft å være ungdom, man bryr seg så mye om hva andre mener og sier i utgangspunktet og man er så sårbar. Vit at de som slenger dritt, gjør det for å hevde seg, de har et behov for å rakke ned på andre for å føle seg bedre, det har egentlig ikke noe med deg, utseende ditt, eller hvem du er å gjøre. DE har bare plukket deg som offer og de verste av dem gjør det fordi du allerede har vært i denne situasjonen før og kun for å rakke ned på andre/deg. Livet ditt er verdifullt og du skal ikke måtte ha det slik. Du bør snakke med foreldrene dine, men kanskje ta de med på samtale med en annen voksen, en av de jeg nevnte tidligere. Og du bør komme deg vekk fra dette miljøet, men fordi du er ung, trenger du hjelp av voksne. Du må finne en voksen du kan stole på som kan hjelpe deg. Jeg fikk så vondt av å lese innlegget ditt og skulle så gjerne hjulpet deg om jeg kunne, men det er jeg helt sikkert ikke alene om å tenke. Mange bryr seg, men da må du først våge å åpne deg for noen. Jeg forstår at det er vanskelig, men slik du har det nå, nå være enda verre. Vær så snill å fortsett å være sterk, du er verdifull, livet ditt er verdifult og du fortjener så mye bedre. Og du kan får det bedre, men da må du først åpne deg for å motta støtte. Å kunne motta støtte, er også en styrke. Sender deg mange klemmer og håper du vil ta til deg noen av rådene mine. Tenk litt på, at her sitter et menneske du aldri har truffet, alikevel bryr jeg meg om deg, det betyr at mange andre også vil gjøre det. Stor klem til deg ❤️

Anonymkode: 9fcf2...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke karakterene som avgjør hvor mye potensiale som menneske du har. Det kan kjennes ut som om alt er ødelagt men det er det langt ifra. Du har hele livet foran deg til å ta gode valg. Det kjennes uoppnåelig og urettferdig men det er utrolig hva livet bringer og det kan vell bare gå oppover herfra?
Få hodet på jobb, fokuser og vær disiplinert og du kommer faaader meg langt💪🏼 Det er jeg 100% sikker på!

Og det er aldri teit å be om hjelp! Alle mennesker trenger hjelp en gang eller flere i livet.

Anonymkode: 2429a...1e2

Jeg er bare mentalt sliten. Uansett om jeg får en venn fra en skole litt lengre unna, blir de borte igjen fordi noen fra mitt eget området forteller dem masse dritt om meg. Hvor lenge skal det foregå? Det har jo tross-alt gått 5 år.;(

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

Hei, du❤️
Livet har mye godt i vente for deg, jeg lover. Jeg hadde det også dritt i oppveksten, mye fælt som skjedde. Var deprimert og alt så mørkt ut. 
Har et veldig fint liv nå, flere år senere. 
Ting endrer seg. Folk endrer seg. 
Vær så snill og snakk med foreldrene dine. Bare gjør det. 
Der ordner seg. Jeg lover! 
Klem❤️

Anonymkode: 2cce1...815

[AnonymBruker]

Snakk med helsesykepleier på skolen din. Eventuelt be foreldrene dine/helsesykepleier/læreren din (en voksen du stoler på) med hjelp til å komme i kontakt med psykisk helsetjenester i din kommune.

Anonymkode: 14405...3a8

[AnonymBruker]

Ikke la andre definere deg. 

Jeg er mye eldre enn deg, men likevel er jeg ganske enig i hvordan du har opplevd å få se denne verdenen. Folk er som regel fulle av dritt. Jeg har levd ganske lenge, og vil si at 99 av 100 stykker er idioter. Sånn er det, folk er som regel ikke noe ålreite. Ikke i tenåra på skolen, og ikke i voksenlivet heller.

Det er mange som sier at "det blir bedre når du blir eldre", men det er bare en halvsannhet; Folk rundt deg blir ikke så mye bedre, de som er idioter i tenåra blir idioter som voksne. Og i voksenlivet vil du også møte folk som baksnakker, som lager svertekampanjer mot deg og som prøver å ødelegge for deg. 

Det som derimot endrer seg etterhvert, er hvor mye du tillater dem å definere deg. Jeg skal gi deg et lite forsprang her, og be deg om å se sånn på det, som du etterhvert kommer til å komme fram til selv. Det er du som bestemmer hvem du er. Ikke de andre idiotene. Mest sannsynlig er de andre rimelig middelmådige, for det er typisk for sånne folk; de rakker heller ned på andre enn å klare å få til noe selv. Og mest sannsynlig er du en person som skiller deg ut, og som virkelig vil stråle når du etterhvert finner din nisje - ditt felt.

Dette merker idiotene, og derfor forsøker de å rive deg ned. Få deg til å tvile på deg selv, de prøver å tråkke deg ned for å virke mer spesielle selv. Duste middelmådige idioter, som aldri kommer til å oppnå noe annet enn middelmådighet. Ett hundre på dusinet, helt like alle de andre.

Håper du kommer deg igjennom denne vanskelige tiden, og tar til deg dette som jeg prøver å få deg til å tenke på her.

Det er du som definerer deg selv, drit i idiotene. 

Anonymkode: 3b916...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Snakk med helsesykepleier på skolen din. Eventuelt be foreldrene dine/helsesykepleier/læreren din (en voksen du stoler på) med hjelp til å komme i kontakt med psykisk helsetjenester i din kommune.

Anonymkode: 14405...3a8

Har hatt så sinnsykt dårlig erfaring med helsesykepleiere og hørt så masse dritt om BUP’en som ligger nærmest meg. Føler at den eneste måten å fikse det på er å flytte langt vekk. For de gir ikke opp

Anonymkode: d2f50...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er bare mentalt sliten. Uansett om jeg får en venn fra en skole litt lengre unna, blir de borte igjen fordi noen fra mitt eget området forteller dem masse dritt om meg. Hvor lenge skal det foregå? Det har jo tross-alt gått 5 år.;(

Anonymkode: d2f50...8c6

Når du får en ny venn, synes jeg at du skal snakke med ham/henne om problemene du hadde på den andre skolen, og hvordan de fortsatt prøver å hindre at andre skal bli venn med deg. Da er den nye vennen forberedt på at han/hun vil bli fortalt mye stygt om deg, men at det er sånn de gjør for å prøve å mobbe deg videre.

Du kan også ringe til skolen elevene går på og høre om du kan få snakke med rådgiver, rektor, eller en du stoler på, for oppførselen til disse elevene, der de forfølger deg, forsøker å hindre andre i å bli venn med deg osv., er noe som bør settes fokus på. Foreldrene til de elevene det gjelder må få vite hva som foregår, slik at de kan sanksjonere sine barn/ungdom.

Jeg vet ikke hvordan forholdet ditt til foreldrene dine er, men hvis dere har et greit forhold, synes jeg de skal bli med på dette og hjelpe deg med å ta kontakt med skolen det gjelder. Selv om mye av dette foregår på fritiden, er dette tydeligvis elever som du har gått sammen med på skolen, og som har mobbet deg også der.

Kanskje det også kunne være til nytte for deg å ha en støttekontakt, en person som kan være der for deg, og hjelpe deg gjennom dager du synes er tunge.

Anonymkode: 9e63e...c0d

[Gjest supernova_87]

Som 15-åring så er det uendelig lenge til man blir voksen og man ser for seg å få et annet liv. Du vil at dette skal stoppe, helst i går. Og kanskje gjør det ikke det. Men det jeg VET er at om du holder ut, og blir voksen, så finnes det et annet liv for deg der. Allerede når du begynner på videregående får du en ny mulighet. 

Jeg ble også mobbet fra 1.klasse til 10.klasse, så flyttet jeg bort og begynte på en ny vgs. og der var det mye fine folk. Jeg slet som deg med selvskading og følelse av at jeg ikke orket mer, og at hvis jeg sa noe til voksne så hjalp det ikke. 

Heldigvis fikk jeg snakket med voksne på et tidspunkt, og jeg fikk hjelp. Jeg er uendelig glad for det i dag. 

Er det sånn at du tenker på å ta ditt eget liv? Hvis det er sånn at du tenker på å ta ditt eget liv så ta kontakt med legevakt, alarmtelefon eller krisetelefoner. Det er altfor tungt nå, alt du vil ha er en pause, men døden er ingen pause. ❤️ 

Det betyr veldig lite når alt er så smertefullt, men jeg vil likevel si det: det blir bedre. 

[AnonymBruker]

Men hvor bor du? Det kan hende du har rett i at å flytte vekk kan hjelpe.  Men, kjære venn, du MÅ snakke med noen voksne om dette her. Jeg har selv et barn på 17 år. Jeg som mamma ville blitt helt knust dersom jeg fikk vite at hun hadde gått å båret på noe så vanskelig som du gjør uten at jeg fikk vite om det. Vær så snill og gå til mammaen din med det ♥️

Anonymkode: fb9f9...11e

[- Brian]

Forstår godt at fem år føles lenge for deg, men ikke gi opp håpet om at man finner en vei ut av dette, for livet har evnen til å komme med gode overraskelser når man minst venter det.

For snart tre år siden var det ei annen jente som skrev her i forumet som hadde det vanskelig, og spurte om noen kunne prate med henne, vi begynte å skrive pingvintråden med eventyret om Pingu og vennene hans, og hadde du spurt henne idag, tror jeg hun kunne fortelle deg det samme som jeg sier - at det alltid finnes håp. Alltid.

Så jeg ber deg - ikke gi opp, for det er en mening med at vi lever her i denne verden, og til tross for at livet kan virke trist og håpløst, kommer det bedre dager; det er jeg sikker på.

Ønsker deg det beste videre, og ta godt vare på deg selv, for uansett hvor langt man enn drar og hvor mye man leter, vil man ikke finne et menneske som deg; du har noe som ingen andre mennesker har, og du kan gi denne verden noe ingen andre kan gi.