Jeg vurderer å ikke få det siste barnet jeg ønsker meg, fordi jeg finner det så krevende å hente i bhg

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb hvor jeg stort sett jobber hjemmefra og trenger å forholde meg minst mulig til andre mennesker. Dette bevisst da jeg blir så sliten av å måtte ut og møte mennesker hele tiden. Jeg har en form for sosial angst, så dette er ganske krevende for meg. 

Jeg har et barn på snart 5 år, som begynte i bhg da hen var 3,5 år. Jeg har siden måttet hente i bhg hver dag. Samboer leverer, så det slipper jeg heldigvis, men jeg skjemmes over hvor krevende jeg synes dette er. Å måtte møte andre foreldre og ansatte daglig, og bruke 25-45 minutter hver dag på å få med meg barnet ut barnehageportene. Hen elsker å være i bhg, så henting er alltid en kamp. Og jeg hater det. 

Ønsket har alltid vært to barn (mest fra min side, samboer er fornøyd med begge deler), og vi tenkte i utgangspunktet å starte prøvingen i disse tider. Men jeg har etter barnet begynte i bhg blitt skremt fra å få en til. Nummer to vil sannsynligvis starte i bhg tidligere enn nummer en, da har jeg 4 nye år hvor jeg må gjøre det jeg hater mest i hverdagen; å hente i bhg. 

Det høres sikkert skikkelig teit ut for dere andre, da det bare er en naturlig del av hverdagen, men jeg gruer meg hver dag til akkurat denne biten. Så mye at jeg vurderer å avstå og få det siste barnet jeg ønsker.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg føler meg så alene om å ha det slik, føler meg så dum og en sorg over dette siste barnet som jeg har ønsket så fælt.

Anonymkode: bca64...2fe

[AnonymBruker]

Terapi først?

Anonymkode: c2e8d...a21

[AnonymBruker]

Hent litt tidligere. Da er det ingen andre foreldre der, og ungen er ikke overtrøtt så lettere å få med seg hjem! 

Anonymkode: b3a0e...a6b

[AnonymBruker]

Dette er nok dine egne tanker. For de ansatte i bhg er du bare en av alle foreldre, dvs at de ikke legger mer merke til deg enn hvermannsen. Så dette er jo dine egne følelser.

Har du vurdert samtaleterapi? Hva er det konkret som er vanskelig for deg? Å ha øyekontakt? Å måtte ha en dialog? Eller at barnet er vanskelig å få med hjem?

Anonymkode: b91a4...a9b

[AnonymBruker]

Med barn må man forholde seg til andre. Det er henting, levering, fritidsaktiviteter, foreldremøter, dugnader, bursdager osv. 

Hente og levere er det som er minst sosialt krevende. Om det blir for vanskelig for deg har du MYE i vente og du bør kanskje ikke få flere barn. Bruk energien din på å klare å følge opp det barnet du har 

Anonymkode: a2de3...58c

[RockyRose]

Har sambuar moglegheit å hente, og du levere? Mindre folk og tek kortare tid å levere enn å hente her i alle fall. Også ville eg vurdert å snakke med dei som jobbar i bhg om dette - at det er vanskeleg for deg å sosialisere deg på den måten. Vil tru dei får ulike henvendelsar frå mange 🤷‍♀️ Og kva som gjer at de brukar så lang tid på å hente? Kanskje du kan jobbe litt med det, for å korte ned tida litt? Pedledern på instagram har gode tips til å få dei lettare med heim om dei blir vrange 😊 Kjedeleg at noko så "kvardagsleg" skal gjere at du vel å ikkje få ein til, når de eigentleg ynskjer ein.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Med barn må man forholde seg til andre. Det er henting, levering, fritidsaktiviteter, foreldremøter, dugnader, bursdager osv. 

Hente og levere er det som er minst sosialt krevende. Om det blir for vanskelig for deg har du MYE i vente og du bør kanskje ikke få flere barn. Bruk energien din på å klare å følge opp det barnet du har 

Anonymkode: a2de3...58c

Helt enig! 

Ganske utrolig at du vurderer et barn til ts, når du er så syk at hverdagslige oppgaver setter deg ut. Få profesjonell hjelp før det går utover barnet du allerede har.

Anonymkode: e6f00...c51

[AnonymBruker]

Kanskje nr 2 er enkel å få med deg hjem? Hvem vet.. 

Men skjønner godt at du vegrer deg når henting tar så lang tid. Etter 10 min hadde jeg putta ungen under armen og sagt: NÅ GÅR VI HJEM! 

Men, så har jeg 3 barn da og ikke tid til sånt tull ved henting/levering i bhg..

Anonymkode: 655df...402

[missmcbeal]

Støtter meg på de andre som sier terapi her.

Men lurer egentlig litt på hva du tenker om tiden som kommer etter barnehage. Om barnehage er den største utfordringen nå, hvordan skal det bli senere når barn(a) begynner på skolen? Foreldremøter? Oppmøte på fritidsaktiviteter? Dugnader? 

Om det allerede er en kabal å få til å gå opp med henting i barnehagen med ett barn, så kommer det ikke til å bli lettere når man eventuelt får nummer to og har to barn som skal følges opp i livet etter barnehage. To barn = dobbelt opp med foreldremøter, dugnader, henting på fritidsaktiviteter, og mannen kan vel ikke ta alt? Du bør ikke ta valget basert på henting i barnehage, men tenke igjennom hva det kommer til å kreve av deg i åra fremover med tanke på hvordan barnet skal følges opp ellers.

Endret 28. desember 2022 av missmcbeal

[AnonymBruker]

Vil også heller anbefale terapi. Dette vil jo barnet ditt merke godt etter hvert. Det er MYE mer krav til sosialisering når barnet starter skolen. Vi har tre barn, og det er enormt mye sosiale ting å forholde seg til med alle tre. Jeg ville ikke gitt opp å prøve å få et søsken til barnet, fordi du sliter selv med det sosiale. Jeg har også alltid slitt med dette, men utfordrer meg selv og tenker at dette må jeg klare for barnas skyld. De trenger nettverket som foreldregrupper og ansatte i barnehage og skole er. Lykke til! 

Anonymkode: a23cf...9ef

[AnonymBruker]

Gjør det motsatt - du leverer, samboer henter.

Om barnet elsker å være i barnehagen, så er det null kamp å få henne dit. Og på morgenen har absolutt ingen tid til å slå av en prat, alle stresser med å komme seg på jobb.

Å hente er nok mye mer styr.

Å levere gjør du kjapt, på få minutter. Trenger ikke høre om dagen til barnet i barnehagene fra personalet eller noen ting.

 

 

Anonymkode: 032c3...d9a

[AnonymBruker]

Hvorfor tar det 25-45 minutt å komme seg ut fra barnehagen? Her må det tas noen grep. Kan faren hente barnet? Eller kan dere snakke med personalet for å få hjelp til å komme dere raskere avgårde? 

Anonymkode: a9a32...691

[AnonymBruker]

Prøv å hent til fast tid hver dag og be de ansatte forberede barnet litt før du henter hver dag fremover. Og unngå rushet i 15-17 tiden?

Det som hjalp meg med sosial angst var å tenke at du er helt lik alle andre der, en foreldrer som bare vil ta med ungen å komme seg hjem. De fleste har nok hatt lyst å bære ut ungen under armen hvis ikke den vil hjem men man føler seg litt «overvåket» av de ansatte og tiden blir strekt ut fordi man vil ikke lage en scene heller. En åpen dialog med de ansatte er viktig, gjerne med en du føler deg ekstra trygg på. Og for å være ærlig så syntes jeg de foreldrene som bare bar ut barna i motvilje var de beste når jeg jobbet i bhg😂

Og et annet tips vedrørende sosial angst: Gi f i alle, ingen bryr seg om hva du gjør, du er like teit som alle andre på denne planeten.

Det hjalp meg😆

Synes ikke en slik ting bør være avgjørende om du skal ha flere barn eller ikke. Det løser seg med tiden og nå vet ikke jeg hvor gammel du er men man gir litt mer blanke når man blir «stor». Men har erfaring at jo mer man isolerer seg og «hater folk» jo verre blir det.

Anonymkode: ab684...881

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du bør få flere barn før du har prøvd å ha barn i skolealder. Det er mye mer sosialt krevende. 

Egentlig synes jeg du fungerer altfor dårlig til å være forelder per i dag. Du må søke hjelp 

Anonymkode: 272a9...d47

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ts. Jeg er sånn selv. Gruer meg hver bidige dag om å hente og levere. Det gjør vondt i magen bare tanken. 
 

Jeg henter alltid så tidlig som mulig for å unngå å være i den verste tiden, men som deg så elsker barnet mitt barnehagen og det tar tid å komme seg ut. 
 

Noen sier at man må forholde seg til andre når man har barn, og det er jeg enig i. Men barnehageområdet er et sted jeg ikke har oversikt eller kontroll over. Jeg vet selv ikke hvorfor det er slik, men jeg får vondt i magen hver gang jeg nærmer meg barnehagen. 
 

Det er uaktuelt med et barn til for oss. 

Anonymkode: e209d...0a3

[AnonymBruker]

Da bør du gå i terapi en stund først. Når 5-åringen begynner på skolen må du forholde deg enda mer til sosiale settinger. Så blir det plutselig fritidsaktiviteter og kjøring og henting barnet til diverse sosiale hendelser osv. Om du sliter allerede nå, kommer det til å bli ekstremt vanskelig om noen år.

Anonymkode: 58469...a4c

[Okidokisjokioki]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har en jobb hvor jeg stort sett jobber hjemmefra og trenger å forholde meg minst mulig til andre mennesker. Dette bevisst da jeg blir så sliten av å måtte ut og møte mennesker hele tiden. Jeg har en form for sosial angst, så dette er ganske krevende for meg. 

Jeg har et barn på snart 5 år, som begynte i bhg da hen var 3,5 år. Jeg har siden måttet hente i bhg hver dag. Samboer leverer, så det slipper jeg heldigvis, men jeg skjemmes over hvor krevende jeg synes dette er. Å måtte møte andre foreldre og ansatte daglig, og bruke 25-45 minutter hver dag på å få med meg barnet ut barnehageportene. Hen elsker å være i bhg, så henting er alltid en kamp. Og jeg hater det. 

Ønsket har alltid vært to barn (mest fra min side, samboer er fornøyd med begge deler), og vi tenkte i utgangspunktet å starte prøvingen i disse tider. Men jeg har etter barnet begynte i bhg blitt skremt fra å få en til. Nummer to vil sannsynligvis starte i bhg tidligere enn nummer en, da har jeg 4 nye år hvor jeg må gjøre det jeg hater mest i hverdagen; å hente i bhg. 

Det høres sikkert skikkelig teit ut for dere andre, da det bare er en naturlig del av hverdagen, men jeg gruer meg hver dag til akkurat denne biten. Så mye at jeg vurderer å avstå og få det siste barnet jeg ønsker.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg føler meg så alene om å ha det slik, føler meg så dum og en sorg over dette siste barnet som jeg har ønsket så fælt.

Anonymkode: bca64...2fe

Du beskriver angsten som såpass begrensende i hverdagen at jeg vil anbefale å oppsøke hjelp. Jeg har selv gått flere år i samtaleterapi pga. sosial angst og synes fremdels det kan være helt forjævlig å hente i barnehagen, men har flere gode dager enn dårlig. 

 For oss er det nå særlig atferden til barnet som gjør ting utfordrende, fordi alt gjerne er "galt". Alderen som tidligere ble referert til som trassalder.. 😅

Det kan bli bedre, og jeg har faktisk troen på at det blir bedre med flere barn. Jeg har i hvertfall fått det bedre etter at jeg blir presset mer og mer ut av eget hode fordi det rett og slett ikke er tid til det. 

Endret 28. desember 2022 av Okidokisjokioki

[AnonymBruker]

45 minutt? Jeg har en unge, og har jobbet i barnehage. Mulig jeg ikke eier skam, men blir ikke ungen med så tar jeg hu under arma og går ut i bilen med hu🙄 Har verken tid eller tålmodighet til å drive på en halvtime med henting… 

Anonymkode: c7b09...3c2

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som snakket med pedleder, sosialangst til de grader. Der hentet moren barnet sitt med porten. Bhg ansatte fulgte henne til porten. Hadde egen avtale, sendte sms 10 min før hun kom slik at de fikk gjort barnet klart  

Anonymkode: be4eb...9bb

[AnonymBruker]

Du må oppsøke hjelp. Når barn kommer i skolealder blir det bare mer og mer sosiale ting du bør delta på.

Anonymkode: a0d6c...58d