Hvor mye mer bør jeg betale?

[AnonymBruker]

Inspirert av en tidligere tråd her inne, så oppretter jeg dette innlegget. Jeg fikk rett og slett litt dårlig samvittighet over vår økonomiske fordeling. 

Det har seg sånn at mannen min nylig har blitt ufør, og før det gikk han 3 år på AAP. Han har utbetalt oppunder 18.000 kr og jeg 32.500.   Faste utgifter er på ca. 23.000 per mnd. Vi har ikke hjemmeboende barn. Jeg betaler 12.000 inn på felles regningskonto og han 10.000 per mnd. Resten av pengene mine bruker jeg som jeg vil. Noen ganger handler jeg mat, og andre ganger han. Det skal sies at jeg alltid betaler når vi er ute å spiser, gaver, julegaver, vennemiddager osv. 

Jeg har tidvis slitt med at han har blitt ufør (komplisert greie) og den «situasjonen» det har satt oss i. Vi har vært gift i over 20 år og hatt vanskelige perioder, men det går mye bedre nå. 

Hvordan tenker dere fordelingen burde sett ut? 

Anonymkode: fc4d8...088

[AnonymBruker]

Alt inn på fellesen. 

Anonymkode: 1f1c9...ec9

[AnonymBruker]

Gift i 20 år? Alt på fellesen. Merkelig med dine og mine penger når dere har vært gift så lenge.

En annen ting jeg reagerer på er "sliter med at han har blitt ufør og den situasjonen det har satt oss i". Med kun 18 000 utbetalt er vel det minsteytelse? Da kan han ikke ha hatt særlig inntekt å vise til fra før han ble syk heller, så så stor forskjell kan det da ikke være?

Anonymkode: 2c8a7...e7b

[AnonymBruker]

Syns du betaler lite på felles i forhold til inntekt. Han drar jo nesten like mye av økonomien deres med sin beskjedene inntekt. 

Anonymkode: 02354...d0d

[AnonymBruker]

Han blr betale 18000 inn på felles konto, du 32500. Fra den trekker dere alle regninger, mat, fornøyelse og gaver. Resten bruker dere begge på en fornuftig måte som to som har vært gift i 20 pr bør klare.

Anonymkode: 16754...0f4

[AnonymBruker]

Ts her. Vi har alltid hatt separat økonomi, da han har brukt litt ekstra på en hobby. Jeg bruker en del på klær + + som jeg er opptatt av. Han har jobbet i et lavtlønnsyrke og har aldri hatt høy lønn, men hadde vel ca 6000 kr mer utbetalt pr mnd, og de rådet han jo over selv. 

Jeg ønsker ikke å irritere meg over hva han bruker penger på, og jeg vil ikke at han skal mene noe om min bruk. Det er jo her utfordringen ligger 😏

Anonymkode: fc4d8...088

[AnonymBruker]

Det mest rettferdig er faktisk å betale 50/50 av faste felles utgifter og ikke tenke på den enkeltes inntektsnivå, men så er det noe med at når man er gift så har man gjensidig ansvar på en måte.

Anonymkode: ba2bf...098

[AnonymBruker]

Alt inn på felleskonto til felles utgifter, også beholder dere en (lik) sum dere blir enige om på egne kontoer til eget forbruk. 
 

 

Anonymkode: 265a3...d3a

[Summeer]

Se på mat også som en fast utgift, sett på felleskonto og ha hvert deres kort.  Dere kommer til å ha ulik inntekt i mange år fremover, og kanskje mannen kan ta litt mer ansvar hjemme. 

Han betaler inn 56% av sin inntekt til fellesen, om du gjør det samme i prosent må du øke til 18.000. Da har dere 6.000 kr i mat i måneden på 2stk. Evt øk til 60% hver og start å bygge en felles buffer siden det er lite rom for store uforutsette utgifter særlig i hans økonomi og det da blir du som evt må bære de regningene på egenhånd. 

Endret 28. desember 2022 av Summeer

[AnonymBruker]

Vi tjener greit begge to, men han tjener mye mer enn meg. Vi også ønsker å ha delvis separat økonomi, og har løst det ved å overføre alt til felles forbruk +ekstra til buffer og sparing til felleskonto. Altså alt av faste regninger, inkludert gjennomsnittlig forbruk av mat, restaurantbesøk, fornøyelser osv. Vi sparer også en god del felles.

Vi har løst det slik at vi betaler prosentmessig andel av inntekten vår inn til fellesen. Med dine tall har dere total inntekt på 50500,- Av det står du for 65% av inntekten og skal dermed bidra med 65% til fellesskapet. Du betaler mest inn, men sitter også igjen med mest til egen bruk. 

Med felleskostnad på 23000,- (som jeg antar bør økes for å ta høyde for å ta høyde for mat, sparing osv) ville fordelingen med vår fordelingsnøkkel vært

- deg: 15000,- til felles /  17500,- til deg selv

- han: 8000,- til felles / 10000,- til seg selv

Anonymkode: efaa7...cc9

[AnonymBruker]

Gift i 20 år her og, for oss hadde det vært enkelt; alt på fellesen. Jeg kunne aldri klart å bruke ekstra på meg selv. 

Det sagt, det er jo naturlig at det er noen ulikheter i en slik situasjon. Blant annet trenger man ikke to biler, den som er ufør får tilpasse seg på andre måter når den som jobber trenger bilen i jobb. Du nevner også klær, og den som er i jobb trenger jo gjerne litt mer/penere utvalg her. 

Anonymkode: 4b019...613

[c_buk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

deg: 15000,- til felles /  17500,- til deg selv

- han: 8000,- til felles / 10000,- til seg selv

Hvis man først skal ha separat økonomi, er det da riktig at man skal måtte betale for at sin partner har valgt lavere betalt yrke? Jeg reagerer alltid på dette når det blir foreslått en slik fordeling, og at det skal være så rettferdig.

Skjønner at det er kjipt for parforholdet at den ene har god råd og at den andre har mindre. Og at en slik fordeling jevner det ut. Men til syvende og sist så er jo en slik løsning ikke annerledes enn at den med høyest lønn gir ukepenger til den andre? 

[AnonymBruker]

c_buk skrev (5 timer siden):

Hvis man først skal ha separat økonomi, er det da riktig at man skal måtte betale for at sin partner har valgt lavere betalt yrke? Jeg reagerer alltid på dette når det blir foreslått en slik fordeling, og at det skal være så rettferdig.

Skjønner at det er kjipt for parforholdet at den ene har god råd og at den andre har mindre. Og at en slik fordeling jevner det ut. Men til syvende og sist så er jo en slik løsning ikke annerledes enn at den med høyest lønn gir ukepenger til den andre? 

Nøkkelordet her, hvertfall for vår del, er ordet delvis. Vi har delvis felles, delvis separat økonomi.
 

Årsaken til at noe er separat er egentlig litt det TS beskriver, at man vil ha litt penger selv som man kan bruke som man vil uten at den andre skal ha noe å si på det. Om jeg vil svi av penger på klær, sampe pocemonkort, spare, reise på jenteturer el er opp til meg og ikke noe han har noe med. Han gjør det samme med sin andel. Samtidig vet vi at vi har alt vi trenger og litt til på fellesen, så vi trenger ikke være redd for at den enes utskeielser går ut over den andre. Jeg har sett nok forhold med helt felles økonomi krangle og surmule, den ene er sur fordi den ene har svidd av penger på noe den andre parten mener er tøys. Vi har, etter over 20 år sammen, aldri hatt en slik diskusjon. Jeg tror noe av nøkkelen er at vi har litt penger hver som den andre ikke har noe med å gjøre. Alternativt kunne man løst det på å putte alt inn på fellesen og ta X kroner ut igjen i lommepenger til hver. Men vi gjør fordelingen før pengene går inn i fellesøkonomien. Det er jo samme greien. For vår del går forøvrig en betydelig høyere andel av inntektene inn i fellesøkonomien enn i TS sitt eksempel. 
 

Ellers, hvorfor fordelingsnøkkelen skal være ulik hvis det er stor forskjell i inntekt?  Jeg tror ofte at det vil være et ulikt ønske om levestandard og pengebruk generelt sett hvis avstanden er stor. Hvis man skal legge seg på den som tjener mest sitt nivå har gjerne den som tjener minst ingenting igjen til lommepenger, og man i det hele tatt klarer å bidra likt. Legger man seg på den andre sitt nivå må man gjerne nøye seg med en standard langt lavere enn man kunne hatt (og den ene sitter igjen med en stor andel penger som man ikke får brukt, hvis det er utelukket å bidra mer til felles bolig, bil, ferie og generelt forbruk). Jeg tror mange vil være tjent med, og unngå konflikter, hvis man bidrar etter evne. Og at begge parter sitter igjen med en liten andel selv. At den som tjener mest får mer lommepenger enn den andre synes jeg er helt fair. Det kan også være nødvendig, feks hvis den som tjener mest også har en dress og slips type jobb som gjør at man har høyere utgifter til klær enn den andre. 

Anonymkode: efaa7...cc9

[c_buk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nøkkelordet her, hvertfall for vår del, er ordet delvis. Vi har delvis felles, delvis separat økonomi.
 

Årsaken til at noe er separat er egentlig litt det TS beskriver, at man vil ha litt penger selv som man kan bruke som man vil uten at den andre skal ha noe å si på det. Om jeg vil svi av penger på klær, sampe pocemonkort, spare, reise på jenteturer el er opp til meg og ikke noe han har noe med. Han gjør det samme med sin andel. Samtidig vet vi at vi har alt vi trenger og litt til på fellesen, så vi trenger ikke være redd for at den enes utskeielser går ut over den andre. Jeg har sett nok forhold med helt felles økonomi krangle og surmule, den ene er sur fordi den ene har svidd av penger på noe den andre parten mener er tøys. Vi har, etter over 20 år sammen, aldri hatt en slik diskusjon. Jeg tror noe av nøkkelen er at vi har litt penger hver som den andre ikke har noe med å gjøre. Alternativt kunne man løst det på å putte alt inn på fellesen og ta X kroner ut igjen i lommepenger til hver. Men vi gjør fordelingen før pengene går inn i fellesøkonomien. Det er jo samme greien. For vår del går forøvrig en betydelig høyere andel av inntektene inn i fellesøkonomien enn i TS sitt eksempel. 
 

Ellers, hvorfor fordelingsnøkkelen skal være ulik hvis det er stor forskjell i inntekt?  Jeg tror ofte at det vil være et ulikt ønske om levestandard og pengebruk generelt sett hvis avstanden er stor. Hvis man skal legge seg på den som tjener mest sitt nivå har gjerne den som tjener minst ingenting igjen til lommepenger, og man i det hele tatt klarer å bidra likt. Legger man seg på den andre sitt nivå må man gjerne nøye seg med en standard langt lavere enn man kunne hatt (og den ene sitter igjen med en stor andel penger som man ikke får brukt, hvis det er utelukket å bidra mer til felles bolig, bil, ferie og generelt forbruk). Jeg tror mange vil være tjent med, og unngå konflikter, hvis man bidrar etter evne. Og at begge parter sitter igjen med en liten andel selv. At den som tjener mest får mer lommepenger enn den andre synes jeg er helt fair. Det kan også være nødvendig, feks hvis den som tjener mest også har en dress og slips type jobb som gjør at man har høyere utgifter til klær enn den andre. 

Anonymkode: efaa7...cc9

Jeg er enig med deg jeg. Og jeg er ikke noen særlig forkjemper for hverken felles eller separat. Men løsninger som baserer seg på gradert bidrag til felleskassa etter inntekt, er egentlig det samme som å gi sin partner ukelønn. Ikke noe galt i det. Alle velger selv. Men jeg kommer ikke utenom å betrakte det som ukelønn.

Dersom penger er noe man er uenige om bør man ha separat økonomi. Og da leve etter den med minst penger sitt pengenivå. Eventuelt så kan man spe på ekstra om man vil bo bedre, spise bedre eller reise bedre. 

Det er den "bidra etter evne"-biten som blir litt rar for meg. Dersom man selv velger et godt betalt yrke, og sin partner velger et dårlig betalt yrke så er jo dette valg man har tatt. Da ser jeg ikke rettferdigheten i at man skal betale mer til fellesen. Klart man kan om man ønsker, men da gir man sin voksne partner lommepenger. Som voksen ville jeg synes det var rart å motta lommepenger fra min samboer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2022 den 20.05):

Gift i 20 år? Alt på fellesen. Merkelig med dine og mine penger når dere har vært gift så lenge.

En annen ting jeg reagerer på er "sliter med at han har blitt ufør og den situasjonen det har satt oss i". Med kun 18 000 utbetalt er vel det minsteytelse? Da kan han ikke ha hatt særlig inntekt å vise til fra før han ble syk heller, så så stor forskjell kan det da ikke være?

Anonymkode: 2c8a7...e7b

18 000 som ufør er ikke minsteytelse såvidt jeg er bekjent. Kjenner en som har oppunder 14 000. Men mulig hun ikke har jobbet 100% før hun ble ufør?

Anonymkode: ee272...0d2

[AnonymBruker]

I diskusjonen som er kommet ang skjevdeling av kostnader så vil jeg komme med et spørsmål. 

Min fremtidige samboer tjener i utgangspunktet 2/ 3 av meg. Vi ligger godt innenfor hens kostnadsnivå, om vi deler alle felleskostnader 50/50. 

Men om vi skal dele kostnader etter inntekt. Skal mine overtidsutbetalinger også inngå i felles fordeling 

Anonymkode: 61b53...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

18 000 som ufør er ikke minsteytelse såvidt jeg er bekjent. Kjenner en som har oppunder 14 000. Men mulig hun ikke har jobbet 100% før hun ble ufør?

Anonymkode: ee272...0d2

Minsteytelse ufør for samboer tilsvarer 24710 kr før skatt. 

Med 14 000 utbetalt antar jeg at vedkommende må ha aap? Ingen kan betale så mye i skatt på så liten inntekt.

Anonymkode: 2c8a7...e7b

[AnonymBruker]

Vanskelig sak. Men det blir urettferdig om han bruker nesten alt sitt til felles regninger og sitter igjen med nesten ingenting til seg selv og du har mye penger igjen. Du tjener mer og burde få mer igjen for det men innen rimelighetens grenser. 

Noe jeg syntes er viktig er at man ikke trenger å spørre den andre om penger. Det er nedverdigende å komme krypende. Fordel heller regningene etter inntektsnivå. 

Anonymkode: 6bfa8...a03