Sårende kommentarer når man krangler

[Gjest Gjest_Lina_*]

Hei!

Jeg har i det siste gått å "gnagd" på en kommentar samboeren min sa til meg en dag vi kranglet. Jeg husker ikke helt hva vi kranglet om, men ikke så alvorlig at jeg følte jeg fortjente sårende kommentarer.

Når vi møttes for 6 år siden pratet vi om alt. Vi utvekslet erfaringer vi hadde hatt i livet, og ble raskt knyttet til hverandre siden vi visste alt om hverandre. Jeg har opplevd en del tunge ting i livet mitt, nære familiemedlemmer som har gått bort ( altfor tidlig ), sykdom blant mine nærmeste, og et overgrep da jeg var yngre. Dette ble jo sikkert veldig sterkt for han å forholde seg til. Han ble med ett min store styrke i livet, og siden jeg har utlevert meg så mye til han, er jeg kanskje litt "avhengig".

Uansett det som kom frem i krangelen, var at han sa han bare er og kanskje ble sammen med meg fordi det var/er synd i meg. Jeg ble så sjokkert når han sa det at jeg turde ikke spørre mer. Han har ikke nevnt noe om det siden. I ettertid tenkte jeg at dette var bare noe han sa i "kampens hete", man sier jo ofte ting man ikke mener, men den ligger og gnager likevel. Hva visst det likevel var noe i det? Jeg følte at i starten var vi som andre nyforelskede, og jeg kan vel ikke ha lurt meg selv så mye? Å tro at han var forelsket? Går det an å være forelsket i noen bare fordi det er synd i dem?

Hilsen usikker Lina

[Diktern]

Jeg vil ikke tru han mente det... I såfall ville det vært temmelig sjokkerande...

[Gjest gjest1]

Huff, skjønner godt at denne kommentaren gnager litt på deg.

Jeg syns det ville vært rart om man bare ble sammen med noen fordi man syns synd på noen, det må da være sterkere følelser inne i bildet. Ikke alle har den stormende forelskelsen men man er da glad i personen alikevel.

Tør du ta det opp med han?

[Gjest Gjest_Lina_*]

Ja jeg har lyst til å ta det opp med han. Kanskje jeg utsetter det fordi jeg er redd for svaret? Jeg håper selvfølgelig at det ikke er sånn. Skulle likt å visst om han hadde blitt sammen med meg likevel, om ikke det hadde vært for "historien min".

Men samtidig er det jo i så fall ganske ille dersom han er sammen med meg bare pga det. Hmm jeg blir nok nødt til å ta det opp ja... Ellers tror jeg at jeg kommer til å gruble fælt

[Gjest Gjest]

En kommentar som den han sa, er ikke noe man "bare sier i sinne".

Denne stikker dypt og hadde jeg fanget opp et signal som det hadde jeg gjort det slutt med ham konsekvent (selv om det ikke er lett).

[Arkana]

Jeg ville absolutt tatt det opp med ham. Jeg synes dette er en såpass alvorlig kommentar, og langt over ting man "bare sier i sinne". Og selv slike sinneutbrudd bunner gjerne ut i en sannhet. Man finner ikke på slike kommentarer ut av ingenting, tror jeg da. Ingen røyk uten ild. Snakk med ham, og finn ut av det.

[Gjest Gjest_Lina_*]

Ja jeg må nok gjøre det. Men er det virkelig mulig å bo sammen med noen fordi man syns synd i personen? Det er jo i så fall ikke bare trist for meg, men for han også. Jeg vil jo være den viktigste personen i livet hans på de rette grunnlagene.. Jeg forstår liksom ikke at det i det hele tatt går an? Gjør han det ikke slutt av samme grunn, fordi det er synd i meg?

[Arkana]

Det er vanskelig å vite hva andre synes er god nok grunn til å ha et forhold til noen. Det kan jo også tenkes at han begynte å bli sammen med deg fordi han syntes synd på deg, men så ble forelsket og glad i deg. Kanskje har han dårlig samvittighet pga dette og at det derfor kom fram på denne måten. Det er vel uansett bare ham som vet.

[Shagya]

Du er nødt til å ta opp dette her med han og forlange en forklaring.

Jeg hadde ikke klart å leve med en slik kommentar uten å få en nærmere forklaring på hva han mente med det.

[Gjest GreenSky]

Jeg tviler på at han bor sammen med deg bare fordi han synes _synd_ på deg. I såfall er han en patetisk mann.

[Gjest Gjest_Lina_*]

Jeg tviler på at han bor sammen med deg bare fordi han synes _synd_ på deg. I såfall er han en patetisk mann.

←

Ja det er det jeg også tenker, eller har lurt på. Kjenner jeg han virkelig så lite at jeg har tatt så feil i så mange år? Da må han i så fall være patetisk, for da kaster han jo bort tiden på en han egentlig ikke vil dele livet sitt med..

Skal ta dette her opp uansett, så jeg får det ut av systemet..

[viren]

Jeg *tror* ikke jeg har sagt noe i en krangel som jeg ikke mente. Men noen mennesker gjør det, der og da slenger de ut av seg hva som helst, og den eneste måten å finne ut av det på er å snakke med han om det.

OM det skulle være sånn at han fremdeles bare er sammen med deg fordi han synes synd i deg, er det kanskje greit å få vite det, tross alt?

[Lassie]

Ta det opp, det tror jeg er det lureste.

Her slenger vi sjelden kommentarer til hverandre når vi diskuterer, de få gangene det blir gjort angrer vi tvert og ber om unnskyldning og ordner opp med en gang. Men vi ordner alltid opp i alt, fordi vi legger oss aldri til å sove med hodet fylt av ubehagelige tanker.

[_Satine]

Jeg må bare si at jeg forstår deg godt. Jeg har selv mistet moren min altfor tidlig og hatt andre anspente situasjonen med utroskap i familien, så jeg skjønner hva du mener her.

x'n min fortalte meg også etter at det var slutt mellom oss at han aldri hadde vært forelsket i meg. Jeg hadde jo betrodd meg til han og fortalt han om alt før vi blei sammen. Han mente selv at han aldri var forelsket men følte en sympati ovenfor meg, som gjorde at han ville hjelpe meg.

Og det er jo både rett og rimelig, men at han blei sammen med meg fordi han syntes synd på meg, og han trodde nok at jeg ville føle meg bedre hvis han hjalp meg. Og jeg tror rett og slett at hans måte å hjelpe meg på var ved å bli sammen med meg.. Ikke at det hjalp så veldig akkurat.

Jeg tror nok ikke at det bare er noe som tilfeldigvis er blitt slengt ut, det sitter nok mye dypere enn det.

Jeg veit ikke akkurat om dette hjalp deg noe på vei, men det er hvertfall flere av oss som er i den samme båten. Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg ville vært litt forsiktig med å legge for mye i det før du har spurt han. Gutter har en tendens til å si ting på en klossete måte hvis de føler seg presset opp i et hjørne (aner ikke hva dere kranglet om...).

Det trenger ikke bety mer enn at han mener at han har hatt vondt av at du har hatt det tungt. Det kan også føre til frustrasjoner, og så kan det komme ut på den måten som du beskriver.

Misforstå meg rett; synes ikke det er en ting man bør si - selv i en krangel - men noen sier feil ting, eller sier ting på feil måte, og hvis de ikke blir gjort oppmerksom på det er det ikke sikkert de tenker over at de har såret den andre med kommentaren.

[Helene]

Jeg ville absolutt tatt det opp med ham. Jeg synes dette er en såpass alvorlig kommentar, og langt over ting man "bare sier i sinne". Og selv slike sinneutbrudd bunner gjerne ut i en sannhet. Man finner ikke på slike kommentarer ut av ingenting, tror jeg da. Ingen røyk uten ild. Snakk med ham, og finn ut av det.

←

Dette bør du få klarhet i, snakk med han. Hvis han ikke mente det er det en selvfølge at han ber om unnskyldning.

Min ex-mann hadde mange slike utbrudd. Det utviklet seg over tid, men de ble værre og værre for hver gang. Det værste som kom var da han beskylte meg for å bli gravid bak hans rygg, at jeg lurte han og hadde ikke sagt fra at jeg ønsket å få barn. Når sannheten er at vi planla dette sammen, og når vi hadde hatt sex (på den tiden) lo vi litt begge to og fleipet med at nå kanskje vi hadde laget barnet vårt. Dagen etter hans sinneutbrudd mistet jeg, noe jeg faktisk er glad for i dag. Vi ble skilt året etterpå.

Man kan ikke akseptere sånne ting som blir sagt i sinne, og voksne mennesker bør kunne beherske seg til en viss grad. Om det skjer 1 gang så må man be om unnskyldning. Skjer det flere ganger, gjør det slutt!!! Du fortjener å ha det bedre.

[Gjest Gitte]

Han mente det nok ikke.. Det lureste du gjør er nok å ta det opp med han. Han har sikkert glemt det selv, mest fordi han ikke mente det.

Og om han sier at han mente det.. ja da vet du jo hva han føler for deg.. og du kan da vurdere om du egentlig vil bli.

Det ordner seg nok

[Gjest ffff]

Min ex var nok som din mann. Han hade vært sammen med en jente i fire år da jeg traff ham. Denne jenta hadde masse problemer som hun hadde delt med ham, og han ble hennes støtte i livet. Slik han følte det, det eneste som holdt henne oppe, så til slutt ble de sammen, samboere, og han havnet bare der fordi han syntes synd å henne, følte hun trengte ham, og likte vel litt det der med å bli trengt. Uten at han var særlig himmelstormende forelsket akkurat (sa han hvertfall til meg...) Han turte faktisk ikke å gjøre det slutt fordi han var bekymret for om hun kunne takle det. Men han greide det da tilslutt.. til beste for dem begge. Men han svanet nok følelsen av noen som var avhengig av ham og virkelig trengte ham, for vårt forhold gikk litt på dunken fordi jeg ikke trengte ham slik. men han ble ikke sammen med henne igjen, for han var jo aldri forelsket i henne...

[Gjest Gjest_Lina_*]

Takk for alle gode råd Jeg skal selvfølgelig ta det opp. Når jeg tenker meg om skjønner jeg ikke at jeg har klart å vente så lenge, men vi har hatt det så bra i det siste, så har liksom ikke hatt lyst til å "forsure" stemningen. men det må ut, og tas opp, jeg kan komme med oppdatering senere

Setter pris på å få synspunkter, det hjelper veldig

[Gjest Gjest]

Jeg kan bare fortelle min erfaring, men om jeg kommer med sårende kommentarer når vi krangler ligger det så absolutt noe i det...men, jeg går utifra at jeg "feiger" ut når stormen legger seg og tonen er litt bedre så da er det liksom ikke så farlig lenger og vil gjerne bli tilgitt for det jeg har sagt.