Min beste venn er forelsket i meg, jeg har kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med min beste venn siden barndommen. Vi flyttet sammen for å studere for 8 år siden, og vi har det så flott sammen med å bo at slik har det forblitt. Eier leilighet sammen og det er helt topp. 

For et halvt år siden fortalte han om sine følelser for meg, og lurte på om vi kunne ha noen sjanse. Jeg har tenkt nøye gjennom det, for vi har det jo som sagt helt topp i lag, men jeg kom til at selv om vi er verdens beste venner, så har jeg jo kjæresten min som jeg aldri vil miste. Og at dette "bare" er et uvanlig lykketreff av et vennskap. På en måte som en bror (bare ikke som en bror, siden jeg også for ganske mange år siden var tiltrukket av ham). Vi føles som familie. Han vil bli onkel for mine barn, og jeg tante for hans. 

Nå nylig har kjæresten min reagert på oppførselen hans, og synes det er vanskelig å være sammen med ham. Vi har vært sammen i 2 år. Hun sier hun ser at han ser på meg med forelska blikk. Jeg legger ikke merke til det. Jeg sa fra den gangen om at det ikke kan bli oss, og at jeg vil at vi skal være venner og ikke vil miste vennskapet. Det var greit. Han skulle ta tak i sine følelser, la dem gå over. Så jeg har tenkt på det sånn. Og tenker ikke på ham på den måten. Jeg har lagt merke til at ting har endret seg litt siste året. At det er blitt mer "tosomhet". Vi har alltid vært et godt team, men det er liksom av og til som at vi er et par. Det synes jeg er ubehagelig, men jeg tenkte ikke veldig mye over det før kjæresten min påpekte om ikke jeg syntes det var rart når han så sånn på meg. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen, så det er jo uansett en naturlig prosess, men det kan vi ikke gjøre før om halvannet år. Jeg vil for alt i verden heller ikke miste dette vennskapet. Men jeg føler jo egentlig at jeg enten mister vennskapet, eller forholdet. Jeg har ingen kontakt med min opphavsfamilie, og det er nok en del av hvorfor dette er så vanskelig for meg, for jeg vil ikke miste noen av dem. 

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

Ingen som har erfart lignende? 😬

Anonymkode: c870f...729

[Fremmed fugl]

Din beste "venn' er ikke lengre enn venn. En venn ønsker sine venner alt godt i livet og heier på dem, også i kjærlighet. Det gjør ikke denne personen, den vil at dere skal bli kjærester.

Synd, trist og leit. Men du har mistet en venn. 

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (1 minutt siden):

Din beste "venn' er ikke lengre enn venn. En venn ønsker sine venner alt godt i livet og heier på dem, også i kjærlighet. Det gjør ikke denne personen, den vil at dere skal bli kjærester.

Synd, trist og leit. Men du har mistet en venn. 

Dette syns jeg var noe naivt og svart/hvitt. Det er ikke sånn at fordi min venn har utviklet følelser for meg så ønsker han meg ikke godt lenger. 

Han har jo sagt at han ønsker oss godt, men problemet er vel at han tydeligvis fremdeles har følelser. 

TS

Anonymkode: c870f...729

[Junine]

Jeg forstår at dette er vanskelig for alle tre involvert. Jeg hadde nok ikke fått til å være kjæresten din i denne situasjonen. Det virker jo også litt usannsynlig at denne vennen skal «slutte» å være forelsket, siden det har gått så mange år? Hvis du ikke vil være mer enn en venn med denne kompisen, så må du nok etterhvert hoppe i et samboerskap med kjæresten og se hva som skjer da? Om vennskapet består eller ikke. Kan ikke se noen andre løsninger hvis du vil beholde kjæresten din også.

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette syns jeg var noe naivt og svart/hvitt. Det er ikke sånn at fordi min venn har utviklet følelser for meg så ønsker han meg ikke godt lenger. 

Han har jo sagt at han ønsker oss godt, men problemet er vel at han tydeligvis fremdeles har følelser. 

TS

Anonymkode: c870f...729

Beklager, det er du som er naiv. Tror du en som ønsker å bli kjæresten din, ønsker at du skal finne og utvikle kjærlighet med andre.

Du har mistet enn venn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg bor sammen med min beste venn siden barndommen. Vi flyttet sammen for å studere for 8 år siden, og vi har det så flott sammen med å bo at slik har det forblitt. Eier leilighet sammen og det er helt topp. 

For et halvt år siden fortalte han om sine følelser for meg, og lurte på om vi kunne ha noen sjanse. Jeg har tenkt nøye gjennom det, for vi har det jo som sagt helt topp i lag, men jeg kom til at selv om vi er verdens beste venner, så har jeg jo kjæresten min som jeg aldri vil miste. Og at dette "bare" er et uvanlig lykketreff av et vennskap. På en måte som en bror (bare ikke som en bror, siden jeg også for ganske mange år siden var tiltrukket av ham). Vi føles som familie. Han vil bli onkel for mine barn, og jeg tante for hans. 

Nå nylig har kjæresten min reagert på oppførselen hans, og synes det er vanskelig å være sammen med ham. Vi har vært sammen i 2 år. Hun sier hun ser at han ser på meg med forelska blikk. Jeg legger ikke merke til det. Jeg sa fra den gangen om at det ikke kan bli oss, og at jeg vil at vi skal være venner og ikke vil miste vennskapet. Det var greit. Han skulle ta tak i sine følelser, la dem gå over. Så jeg har tenkt på det sånn. Og tenker ikke på ham på den måten. Jeg har lagt merke til at ting har endret seg litt siste året. At det er blitt mer "tosomhet". Vi har alltid vært et godt team, men det er liksom av og til som at vi er et par. Det synes jeg er ubehagelig, men jeg tenkte ikke veldig mye over det før kjæresten min påpekte om ikke jeg syntes det var rart når han så sånn på meg. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen, så det er jo uansett en naturlig prosess, men det kan vi ikke gjøre før om halvannet år. Jeg vil for alt i verden heller ikke miste dette vennskapet. Men jeg føler jo egentlig at jeg enten mister vennskapet, eller forholdet. Jeg har ingen kontakt med min opphavsfamilie, og det er nok en del av hvorfor dette er så vanskelig for meg, for jeg vil ikke miste noen av dem. 

Anonymkode: c870f...729

Er det bare meg som ikke skjønner bæret av hvem som er "han" og hvem som er "hun" her?

Leser innlegget slik at TS er en kvinne, og bor med en mannlig bestevenn. Eller?

Anonymkode: 5901c...a50

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (9 minutter siden):

Beklager, det er du som er naiv. Tror du en som ønsker å bli kjæresten din, ønsker at du skal finne og utvikle kjærlighet med andre.

Du har mistet enn venn.

Ja, jeg tenker vel det ja. At når jeg uansett har sagt at jeg ikke kommer til å velge ham, at han likevel ønsker at vennskapet vårt skal bestå og ønsker at jeg skal få det som gjør meg lykkelig. Når man har vært venner i 28 år så tenker jeg at man ikke kaster det på båten fordi noen får følelser. 

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det bare meg som ikke skjønner bæret av hvem som er "han" og hvem som er "hun" her?

Leser innlegget slik at TS er en kvinne, og bor med en mannlig bestevenn. Eller?

Anonymkode: 5901c...a50

Ts er kvinne, bestevennen er mann, og kjæresten er kvinne, slik jeg leser det: 

Sitat

Han vil bli onkel for mine barn, og jeg tante for hans. 

Sitat

Nå nylig har kjæresten min reagert på oppførselen hans, og synes det er vanskelig å være sammen med ham. Vi har vært sammen i 2 år. Hun sier hun ser at han ser på meg med forelska blikk.

 

Anonymkode: 7b6af...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det bare meg som ikke skjønner bæret av hvem som er "han" og hvem som er "hun" her?

Leser innlegget slik at TS er en kvinne, og bor med en mannlig bestevenn. Eller?

Anonymkode: 5901c...a50

Den heteronormative forventningen gjør nok dette vanskelig ja. Tenkte jeg skulle skrive det i HI:

Jeg er kvinne, er sammen med en kvinne, og bor med min mannlige bestevenn.

Ikke vanskeligere enn det.  

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

Junine skrev (12 minutter siden):

Jeg forstår at dette er vanskelig for alle tre involvert. Jeg hadde nok ikke fått til å være kjæresten din i denne situasjonen. Det virker jo også litt usannsynlig at denne vennen skal «slutte» å være forelsket, siden det har gått så mange år? Hvis du ikke vil være mer enn en venn med denne kompisen, så må du nok etterhvert hoppe i et samboerskap med kjæresten og se hva som skjer da? Om vennskapet består eller ikke. Kan ikke se noen andre løsninger hvis du vil beholde kjæresten din også.

Ja, jeg tror de følelsene har oppstått siste året/halvannet. Og sa fra om det for et halvt år siden ca. 

Jeg vil ikke være mer enn venn med kompisen, men jeg vil ikke miste ham heller. Jeg har andre venner, men ikke noe som dette. Og det er den familien jeg har. 

Samtidig skjønner jeg kjæresten min, at det blir vanskelig for henne å se på, og å vite at vi bor sammen. Vår plan er å flytte sammen om halvannet år når hun er ferdig med utdanningen i nabobyen. 

Dette er bare noe dritt. 

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den heteronormative forventningen gjør nok dette vanskelig ja. Tenkte jeg skulle skrive det i HI:

Jeg er kvinne, er sammen med en kvinne, og bor med min mannlige bestevenn.

Ikke vanskeligere enn det.  

TS

Anonymkode: c870f...729

Ah, ok, men det er greit. Var bare litt forvirra der. Vel, hvis han i utgangspunktet vet at du er lesbisk, så ser jeg ikke helt hva han tror at han vil oppnå med å prøve å få deg til å bli enten bifil eller heterofil. Så det kommer ikke til å skje. Men samtidig bør man ikke holde det imot han. Det er bra at han sier hva han føler romantisk sett, men det er bare å minne han på at du er lesbisk faktisk, og at det ikke har noe med han som person å gjøre. Og at du er like glad i han som før.

Dessuten blir det feil å si at man ikke har "følelser for hverandre". Selvsagt har man følelser for hverandre. Folk som har hjulpet meg i livet har jeg aldri hatt noe seksuelt med, men de har vist omsorg og lojalitet og har vært der for meg. Så det er absolutt "følelser" i aller høyest grad. Så hvis dere har lojalitet og respekt for hverandre, så er dette en smal sak, for du er lesbisk og da blir det mye lettere å påpeke at det ikke har noe med han å gjøre som person. 

 

Anonymkode: 5901c...a50

[AnonymBruker]

Inviter han på trekant. Er bare jul en gang i året.

Anonymkode: 3ff73...a01

[Hannah80]

Ja, jeg har opplevd noe lignende. Og vennskapet ble aldri det samme igjen, da en nær venn ble forelsket og jeg ikke kunne gjengjelde det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ah, ok, men det er greit. Var bare litt forvirra der. Vel, hvis han i utgangspunktet vet at du er lesbisk, så ser jeg ikke helt hva han tror at han vil oppnå med å prøve å få deg til å bli enten bifil eller heterofil. Så det kommer ikke til å skje. Men samtidig bør man ikke holde det imot han. Det er bra at han sier hva han føler romantisk sett, men det er bare å minne han på at du er lesbisk faktisk, og at det ikke har noe med han som person å gjøre. Og at du er like glad i han som før.

Dessuten blir det feil å si at man ikke har "følelser for hverandre". Selvsagt har man følelser for hverandre. Folk som har hjulpet meg i livet har jeg aldri hatt noe seksuelt med, men de har vist omsorg og lojalitet og har vært der for meg. Så det er absolutt "følelser" i aller høyest grad. Så hvis dere har lojalitet og respekt for hverandre, så er dette en smal sak, for du er lesbisk og da blir det mye lettere å påpeke at det ikke har noe med han å gjøre som person. 

 

Anonymkode: 5901c...a50

Jeg forstår ikke helt hvordan du fikk det til å bli at jeg er lesbisk. Jeg er naturligvis bifil siden jeg underholdt tanken om hvorvidt vi kunne være sammen og for mange år siden var tiltrukket av ham. Den heteronormative forventningen i full vigør  Men jeg har aldri vært i et forhold med en mann før, så det kan jeg jo bruke til min fordel. 

Ja, du har rett, vi har følelser for hverandre. Vi har vært fortrolige og et team i 8 år. 

Jeg tror ikke utfordringen er at han ikke respekterer valget mitt, men at han fremdeles nærer disse følelsene. Hvordan kan jeg bli boende her frem til jeg flytter inn med kjæresten hvis min kjæreste blir såret hver gang vi er sammen alle 3. 

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Inviter han på trekant. Er bare jul en gang i året.

Anonymkode: 3ff73...a01

Jeg er sikker på at du ikke er klar over det, men dette er en del av den stigmatiseringen bifile møter hele tiden. Som om bifile og skeive er hyperseksuelle. Naturligvis vil jeg ikke ha trekant med min beste venn og kjæresten min. Hvordan tror du det hadde vært for kjæresten min som er lesbisk, å ha sex med en mann hun vet er min beste venn som ønsker å ha et forhold til meg? 

Jeg kunne sagt, hahaha, morsom du, men jeg forteller deg heller at denne type stigma og fordommer er uønsket. 

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har opplevd noe lignende. Og vennskapet ble aldri det samme igjen, da en nær venn ble forelsket og jeg ikke kunne gjengjelde det. 

Uff ... Tror du noe kunne vært gjort annerledes så det ikke endte som det endte? 

TS

Anonymkode: c870f...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg bor sammen med min beste venn siden barndommen. Vi flyttet sammen for å studere for 8 år siden, og vi har det så flott sammen med å bo at slik har det forblitt. Eier leilighet sammen og det er helt topp. 

For et halvt år siden fortalte han om sine følelser for meg, og lurte på om vi kunne ha noen sjanse. Jeg har tenkt nøye gjennom det, for vi har det jo som sagt helt topp i lag, men jeg kom til at selv om vi er verdens beste venner, så har jeg jo kjæresten min som jeg aldri vil miste. Og at dette "bare" er et uvanlig lykketreff av et vennskap. På en måte som en bror (bare ikke som en bror, siden jeg også for ganske mange år siden var tiltrukket av ham). Vi føles som familie. Han vil bli onkel for mine barn, og jeg tante for hans. 

Nå nylig har kjæresten min reagert på oppførselen hans, og synes det er vanskelig å være sammen med ham. Vi har vært sammen i 2 år. Hun sier hun ser at han ser på meg med forelska blikk. Jeg legger ikke merke til det. Jeg sa fra den gangen om at det ikke kan bli oss, og at jeg vil at vi skal være venner og ikke vil miste vennskapet. Det var greit. Han skulle ta tak i sine følelser, la dem gå over. Så jeg har tenkt på det sånn. Og tenker ikke på ham på den måten. Jeg har lagt merke til at ting har endret seg litt siste året. At det er blitt mer "tosomhet". Vi har alltid vært et godt team, men det er liksom av og til som at vi er et par. Det synes jeg er ubehagelig, men jeg tenkte ikke veldig mye over det før kjæresten min påpekte om ikke jeg syntes det var rart når han så sånn på meg. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg og kjæresten har snakket om å flytte sammen, så det er jo uansett en naturlig prosess, men det kan vi ikke gjøre før om halvannet år. Jeg vil for alt i verden heller ikke miste dette vennskapet. Men jeg føler jo egentlig at jeg enten mister vennskapet, eller forholdet. Jeg har ingen kontakt med min opphavsfamilie, og det er nok en del av hvorfor dette er så vanskelig for meg, for jeg vil ikke miste noen av dem. 

Anonymkode: c870f...729

Et godt eksempel for de som tror fullt og fast på at kvinner og menn bare kan være venner. Det er det bare unntak av. 

Anonymkode: 521b3...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette syns jeg var noe naivt og svart/hvitt. Det er ikke sånn at fordi min venn har utviklet følelser for meg så ønsker han meg ikke godt lenger. 

Han har jo sagt at han ønsker oss godt, men problemet er vel at han tydeligvis fremdeles har følelser. 

TS

Anonymkode: c870f...729

Er du bifil?

Anonymkode: 56a80...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du bifil?

Anonymkode: 56a80...435

Åja, leste det nå. Sorry.

Anonymkode: 56a80...435